NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[amor]

Når jeg leser det som blir skrevet her, undertonen av at så mange syter seg frem til de fantastiske trygdeordingene og rettighetene, så er jeg virkelig sjeleglad for at jeg sitter her på denne siden av skjermen med kroniske smerter flere steder i kroppen og har blitt eier av den fantastiske diagnosen fibromyalgi. Jeg sutret meg selvsagt til den fordi jeg ikke ønsket å jobbe mer i det yrket jeg nettopp hadde utdannet meg til. Et yrke som var selve drømmen for meg.

Jeg kjemper daglig en kamp for å bli frisk. Fy for en tilleggsbelasning det er i det å vite at så mange av dere har slike holdninger dere har!

Jeg bør virkelig holde blikket lavt. Det fortjener jeg sikkert på toppen av den sorgen jeg bærer. Sorg over å ikke vite hvordan jeg skal få snekret sammen livet mitt igjen og frykten for å slippe håpet.

Beklager at dette ble personlig. Jeg er ikke istand til å diskutere på et generelt grunnlag for tiden og det beklager jeg. Jeg har blitt et ansikt bak tallene.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Når jeg leser det som blir skrevet her, undertonen av at så mange syter seg frem til de fantastiske trygdeordingene og rettighetene, så er jeg virkelig sjeleglad for at jeg sitter her på denne siden av skjermen med kroniske smerter flere steder i kroppen og har blitt eier av den fantastiske diagnosen fibromyalgi. Jeg sutret meg selvsagt til den fordi jeg ikke ønsket å jobbe mer i det yrket jeg nettopp hadde utdannet meg til. Et yrke som var selve drømmen for meg.

Jeg kjemper daglig en kamp for å bli frisk. Fy for en tilleggsbelasning det er i det å vite at så mange av dere har slike holdninger dere har!

Jeg bør virkelig holde blikket lavt. Det fortjener jeg sikkert på toppen av den sorgen jeg bærer. Sorg over å ikke vite hvordan jeg skal få snekret sammen livet mitt igjen og frykten for å slippe håpet.

Beklager at dette ble personlig. Jeg er ikke istand til å diskutere på et generelt grunnlag for tiden og det beklager jeg. Jeg har blitt et ansikt bak tallene.

Der er det som gjør denne diskusjonen så vanskelig. Man ønsker seg en generell diskusjon, men det er så fryktelig vanskelug, fordi det er livet vårt som diskuteres, kommentarene rammer så nært at det er nesten umulig å ikke ta det personlig. Men det vanskeliggjør en generell diskusjon.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av amor, her.

Når jeg leser det som blir skrevet her, undertonen av at så mange syter seg frem til de fantastiske trygdeordingene og rettighetene, så er jeg virkelig sjeleglad for at jeg sitter her på denne siden av skjermen med kroniske smerter flere steder i kroppen og har blitt eier av den fantastiske diagnosen fibromyalgi. Jeg sutret meg selvsagt til den fordi jeg ikke ønsket å jobbe mer i det yrket jeg nettopp hadde utdannet meg til. Et yrke som var selve drømmen for meg.

Jeg kjemper daglig en kamp for å bli frisk. Fy for en tilleggsbelasning det er i det å vite at så mange av dere har slike holdninger dere har!

Jeg bør virkelig holde blikket lavt. Det fortjener jeg sikkert på toppen av den sorgen jeg bærer. Sorg over å ikke vite hvordan jeg skal få snekret sammen livet mitt igjen og frykten for å slippe håpet.

Det blir nok bra bare du er takknemlig nok.

Helt ærlig. Jeg reagerer på det samme. Diskusjonen gir en ekkel bismak og redefinerer FP litt for meg.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det blir nok bra bare du er takknemlig nok.

Helt ærlig. Jeg reagerer på det samme. Diskusjonen gir en ekkel bismak og redefinerer FP litt for meg.

Dette signerer jeg.

Jeg har fått betalt utdanning via attføring og er veldig takknemlig for det, men jeg har ingen planer om å stå med lua i hånda og blikket i bakken og være takknemlig ovenfor alle skattebetalere som har vært med å sponse meg. Jeg er glad for at ordningen fins, jeg er glad for at jeg fikk denne muligheten da helsa røyk. Jeg er takknemlig for at jeg har fått dette, men makter altså ikke å gå i ydmyk gange foran alle skattebetalere jeg treffer, da det umulig kan være helsebringende å alltid gå med lut nakke.


Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Dette signerer jeg.

Jeg har fått betalt utdanning via attføring og er veldig takknemlig for det, men jeg har ingen planer om å stå med lua i hånda og blikket i bakken og være takknemlig ovenfor alle skattebetalere som har vært med å sponse meg. Jeg er glad for at ordningen fins, jeg er glad for at jeg fikk denne muligheten da helsa røyk. Jeg er takknemlig for at jeg har fått dette, men makter altså ikke å gå i ydmyk gange foran alle skattebetalere jeg treffer, da det umulig kan være helsebringende å alltid gå med lut nakke.


Jeg syns SF bør ta på seg rådgiverrolle for folk som har 15 - 20 % restarbeidsevne og hjelpe dem å finne ut hva de kan gjøre, og også hjelpe dem å finne disse jobbene. Det hadde vært strålende om jobber og folk hadde funnet hverandre, for det er mange som ønsker seg så små stillinger og jeg ser her at flere påstår at disse jobbene fins.

Dette blir litt barnslig. Det er vel ingen her, ikke SF heller, som sier at noen som helst skal stå med lua i hånda og blikket i bakken ovenfor alle skattebetalere. Ellers er Kattas siste innlegg vel verdt å lese nøye.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Dette blir litt barnslig. Det er vel ingen her, ikke SF heller, som sier at noen som helst skal stå med lua i hånda og blikket i bakken ovenfor alle skattebetalere. Ellers er Kattas siste innlegg vel verdt å lese nøye.

I tilfelle ordlegger SF seg klønete, all den tid hun er skuffet over å ikke se spor av takknemlighet hos enkelte mottakere av stønad.

[Mrs. Longbottom]

Personlig skulle jeg gjerne sett litt mer takknemlighet fra de som har evne og helse til å jobbe, studere, bidra og slite på jobben. Som slipper å våkne med smerter hver eneste dag, og lure på hvor ille det kommer til å være før dagen er omme. Som slipper å posjonere ut den minimale energien sin nøye hver eneste dag, og likevel må takke nei til nesten alt.
Men det er meg, da...