NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg er enig med rine i akkurat denne lille saken. Hvis man har en restarbeidsevne på 10%, så fins det nok av arbeidsplasser hvor det er virkelig bruk for deg. Det er f.eks. ingen som har lyst til å være vikar på ungdomsskolen, noe som fører til et veldig stort slit på oss som går der og blir pålagt vikartimer tilsvarende 20%. Hvis noen hadde orket å komme inn og ta en time i ny eller ne, så hadde det vært fantastisk! Og det er fullt mulig å tilrettelegge; du kan f.eks. be om å bli oppringt kun hvis det er en halv norskklasse som jobber på egenhånd, eller hvis det trengs prøvevakt.

Jeg mener også at staten i mye større grad burde betalt folk for "grøftegraving". Min uføre svigermor kunne f.eks. gjort en strålende god hjelp som ekstraressurs på et alderhjem; småprating, kanskje litt mating, lese ei bok, etc. På skolene kunne man hatt god bruk for voksenpersoner som var til stede i friminuttene, vandret rundt i gangene, og rett og slett var der. I Storbritannia har de et stort "volunteer"-system for denne typen jobber, i Sverige har de hatt sysselsettingsprogrammer for folk som ellers ikke kan fungere i en "normal" jobb. Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm hadde falt sammen hvis man ikke hadde alle de merkelige skruene som setter på kaffi, rydder i samlingene, eller skriver merkelapper. Jeg syns vi må kunne kreve at folk som har en restarbeidsevne bruker den. Hvis de nekter, så mister de en tilsvarende del av stønaden.

Jeg var aktivt sykmeldt en liten periode i det siste svangerskapet mitt. Da var jeg en svært ustabil, men høyt verdsatt arbeidskraft. Når jeg var i form hentet jeg ut noen elever og hadde spesialundervisning med dem. Hvis jeg ikke var i form, så fulgte de vanlig undervisning. Min innsats kom på toppen av de vanlige rammene. Det var kanskje bare snakk om 10-20% i uka, men minijobben min var absolutt ikke bortkastet.

Dette syns jeg høres veldig lurt ut. En fast jobb med temmelig lav intensitet, men noe som er nyttig og fint.
Derimot hadde jeg dødd litt hvis noen hadde sagt jeg skulle jobbe som ringevikar i skolen resten av mitt liv. 20-30 arbeidsaktive år hvor man ikke vet hvor, når og om man skal på jobb før påmorgenkvisten samme dag. Hvem orker det?