Vær ærlig nå da! Anser du deg selv som en av de smarteste på FP?

[kokosbolle]

Det er jo fint med noen overleger, men jaggu så kjedelig det hadde blitt uten pleierne.

[Kitty Bastard]

Jeg er ikke i idiotkjelleren, men jeg har ingenting i toppetasjen å gjøre. For det meste tar jeg heisen opp og ned på midten. Noen ganger er jeg den som er smart, noen ganger er jeg dusten.

Jeg er ikke ydmyk, jeg er realistisk. Også har jeg vokst opp med sjikkelig smarte mennesker. Nå, DET er plagsomt det. Særlig når de ikke gidder å dumme ned samtalen rundt middagsbordet engang . Heldigvis fikk jeg klassens klovn-genet i stedet. De kan kanskje være schmarte rundt bordet, men jeg vet hva som får de til å le.
Og på mange måter foretrekker jeg å være morsom (selv om jeg vet godt at det kan bli en antydning (en stor en) krampeaktig hvis jeg treffer feil, eller hvis jeg føler at jeg må bidra med noe "artig" noe) fremfor smart. Eller kanskje det er noe jeg bare sier for å få meg selv til å føle meg bedre. Enda godt jeg ikke er smart nok til å vite for sikkert.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Det er jo fint med noen overleger, men jaggu så kjedelig det hadde blitt uten pleierne.

Kanskje det. Men hvor dumme man får andre til å fremstå er kanskje ikke den beste målestokken på smarthet. Jeg føler i alle fall ikke at jeg er på mitt klokeste de gangene jeg har ramla i grøfta selv og blitt nedlatende. For jeg mener definitivt ikke at dette er noe jeg alltid er hevet over. Jeg håper ingen leser meg slik. Jeg får neller av oppførselen fra andre fordi jeg misliker det når jeg har vært sånn selv.

Det er kanskje skarpt, kjapt og overbevisende med den type fremferd. Men det trenger ikke nødvendigvis være smart. Og det er også sånn jeg ser på FP. Jeg blir imponert over gode argumenter og kompetanse. Ikke av at noen klarer å "vinne" ved å rive ned og latterliggjøre andre.