Vet din partner ...

[Appelsin]

Men altså, selv om mannen min ikke nødvendigvis vet hvilken størrelse de ulike klærne eller skoene har, så klarer han jo å se hvilke klær som tilhører hvem.
Jeg svarte på akkurat det spørsmålet ut i fra om jeg trodde han ville klare å plukke ut våre barns klær f.eks. fra en gjenglemt-kasse i barnehagen. Det tror jeg ikke han hadde klart. Men det blir jo noe annet å ta jakka fra kroken i gangen eller velge strømpebukse fra Brun sin skuff på badet, han måtte jo vært rimelig dum om han ikke hadde fått til dét.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Det blir litt komisk når man må på død og liv må dele enhver oppgave helt likt for å kunne kalle seg likestilt, altså.

Hvem sier det?
At man vet hva som rører seg i familien betyr ikke at man deler alt nøyaktig 50/50. Jeg er for eksempel den som kjøper mesteparten av klærne til barnet, mens mannen ordner det meste med bilen. Tradisjonelt, men praktisk for oss. Det betyr ikke at jeg ikke aner at bilen trenger en overhaling, nye dekk eller oljeskift, eller at han ikke er i stand til å se at barnet trenger nye klær.

Det er ingen av oss som kan cm-systemet på klær, og hvilken alder det tilsvarer, men vi vet hvor lang barnet vårt er, og er fullstendig i stand til å orientere seg etter det. Begge greier også å plukke ut barnets tøy fra en gjenglemtkasse, akkurat som begge greier å huske hvilken bil som er vår.

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg blir litt forbauset når det snakkes om arbeidsfordeling i forbindelse med dette.

Jeg synes som sagt ikke det er et must at man skal gå rundt med barnas størrelser pugget i hodet eller trenger å kunne liste opp til enhver tid hvilken størrelse barnet bruker i det og det merket. Det jeg synes er viktig er at man er i stand til å hjelpe barnet med å finne riktige klær, både hjemme og på butikken. Å klare den jobben er noe jeg virkelig mener at man må kunne forvente at en person som har barn må klare. Man klarer å finne klær til seg selv og det krever da vitterlig ikke mye å se at str. 92 ikke passer på en som har størrelse 140 og motsatt. Å kunne handle klær til barnet, enten ved å finne fram i butikken, eller å være i stand til å be personalet om veiledning mener jeg også at foreldre bør være i stand til uavhengig av kjønn.

Jeg har en mann som er fagutdannet på bil og det er klart han kan mer enn meg om bil, men jeg tenker samtidig at jeg ikke kan være hjelpeløs i forhold til basisting. Å kunne fylle olje, å kunne legge på et reservehjul og å kunne ta en telefon til verksted er noe som jeg mener er en selvfølge å kunne når man har bil. Å kunne finne klær til barnet sitt på en eller annen måte bør i mine øyne være en selvfølge når man har barn.

Å ha en arbeidsfordeling i hjemmet som gjør at partner (enten det er mann eller kvinne) ikke vil være i stand til å kle på barnet eller å se at barnet trenger nye klær virker rart på meg. Da gjør man seg selv virkelig uunnværlig på et område som bør være banalt enkelt. Det er kanskje ikke sånn for andre, men jeg synes det er ganske godt å tenke på at dersom jeg av en eller annen grunn er borte hjemmefra noen dager eller om det skulle være måneder så vil det være noen som klarer å hjelpe ungene med både mat og klær.

Men som sagt så mener jeg ikke at det å pugge størrelser er en ting man nødvendigvis må gjøre for å ivareta dette.

Nettopp.

[Mex]

Mannen min hater å gå i butikker som ikke inneholder tekniske duppeditter, han hater å handle klær til seg selv, så hvorfor i all verden skal jeg tvinge han ut på handleturer når han ikke må?
Jeg står stort sett for handling av klær både til meg, guttungen, babyen som er på vei og til tider også mannen selv. Om han MÅ ut å handle, ja så klarer han det også, da får han oppgitt hvilken størrelse han skal kjøpe, men det er stort sett glemt igjen timer etterpå.

Jeg står får klesvask, legger sammen og legger på plass. Hvis han skal kle på guttungen så klarer han å gå i kommoden å finne en bukse og genser.

Jeg ser virkelig ikke problemet med at den ene har bedre oversikt enn den andre når det kommer til klær, sko og denslags.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Familie som handler jule- og bursdagsgaver spør heller aldri hvilken størrelse barnet bruker. Det holder visst lenge å vite barnets alder. :go figure:

Alle barn passer ikke inn i standarden, gitt. Jeg er glad for at vår familie greier å huske litt mer enn alder, hvis ikke hadde ikke barnet vårt fått et eneste plagg som passer.

[Skremmern]

Jamen folk som har sett barnet og kjenner til det, ser og vet jo om barnet er veldig stort eller veldig liten for alderen? Man har da evnen til å tenke selv om man ikke kjenner til alle detaljer om barnet sitt? Jeg skjønner virkelig ikke problemet. Folk har kjøpt gaver til mine unger i mange år, og de kjøper stort sett litt større størrelser slik at det skal vare. Jeg spurte mannen om han kunne stikke innom PoP og kjøpe en vinterdress til mellomsøster, og til tross for at han ikke akkurat visste hvilken str. hun brukte da, kom han hjem med riktig størrrelse, gitt. Veldig flaksent og bra gjort for tilbakestående å være.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja nettopp. Folk som er normalt oppegående klarer sånt og da klarer man også å handle klær til barna sine og vet hvilke klær som skal på sin treåring og åtteåring. Det å gå rundt med størrelsestallene i hodet er ikke nødvendig. Det kan være praktisk, men det er ikke noe man må vite til enhver tid.

Jepp, her er vi enige.

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ingen av oss er særlig glad i klesbutikker og synes ikke det er morsomt å handle klær. Det er likevel en ting som er ålreit å kunne dersom man har ansvar for barn synes jeg. Det samme gjelder det å være i stand til å handle mat. Det er ikke snakk om at man skal handle halvparten hver og dele ting nøyaktig, men i min familie synes jeg det er ålreit å vite at vi er i stand til å gjøre sånt.

Det er forskjell på å være i stand til og det å ha et ønske om å gjøre det. Mannen min er fullt i stand til å handle akkurat hva det måtte være, men han ønsker ikke, og ser helst at han kan slippe hvis han kan det. Og det kan han, fordi jeg ikke har den samme aversjonen som han mot å handle klær. Jeg liker det.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær?
- hvilken størrelse de bruker i sko?
- hvilke klær som tilhører hvilket barn?
- hva de har av klær og hva de trenger?
- (hva du heter)


(en liten undersøkelse basert på en morgen i småfrustrasjon)

Tror ikke han tenker noe særlig over størrelser. Det er nok fordi jeg er den som har kjøpt inn alt av klær og sko.
Men han vet hvilke klær som hører hvem til, så det går fint. Og om han skulle ha handlet noe så tror jeg nok at han hadde klart det helt fint altså.
For han vet jo alderen på barna, og hvor store de er. Men det har nå blitt sånn at det er jeg som shopper her i huset.
Og han vet hva jeg heter ja.

[Luftslottet]

Vi har det også sånn som dere, Glitter.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvem sier det?

Jeg reagerte altså på dette:

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim

Min mann er lite pussywhipped, men han er altså barnas far og tar akkurat like mye av klesvask, sammenbretting, påkledning og innkjøp som meg.

Må partner gjøre alt det der siden han er barnas far, altså? For å vite hva som rører seg i familien? Det er jeg ikke enig i.

Det blir en feilslutning, som her:

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten

Da gjør man seg selv virkelig uunnværlig på et område som bør være banalt enkelt.

Dette stemmer jo bare dersom mannen virkelig var så evneveik at han ikke greide dette om jeg skulle bli syk eller borte.

Men det er da ingen grunn til at han skal gjøre noe han ikke er så god på eller interessert i til hverdags, når jeg liker å gjøre det. Han greier alt som kreves i daglig stell, som å kle på guttungen hans egne klær, og sørge for at de passer til vær og føre, og at han har nok klær i barnehagen, for det meste. Han vet også hvor lang og tung gutten er, og hvordan vaskemaskinen virker. Det er da virkelig viktigst, på dette feltet. Samtidig krever ikke han at jeg skal vite hva slags oppvasksåpe vi bruker, eller når vi eventuelt trenger ny oppvaskbørste.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Samtidig krever ikke han at jeg skal vite hva slags oppvasksåpe vi bruker, eller når vi eventuelt trenger ny oppvaskbørste.

Jeg håper for guds skyld at mannen din holder seg hjemme, for jeg synes jeg ser deg der med voksende oppvask, men ingen såpe.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg håper for guds skyld at mannen din holder seg hjemme, for jeg synes jeg ser deg der med voksende oppvask, men ingen såpe.

Ja, det ville rett og slett være et mareritt. Jeg ville jo bare stått der og sett apatisk på haugen.

[Skremmern]

Ikke sant?

Når det gjelder klær i Skremmerheimen trenger ikke mannen min bekymre seg for det med det første. *host*

[Nessie]

For meg ville det blitt sånn krampaktig at vi MÅTTE gjøre alt likt. Dele 50/50 på absolutt alt. Når jeg liker å shoppe, og ikke han. Og når jeg handler mest, så er det jo jeg som har mest oversikt over størrelser og hva vi har også. Men det betyr jo ikke at mannen min er tilbakestående, og at jeg ville blitt bekymret for barna mine om jeg var bortreist over lang tid eller noe sånt. De ville hatt på klær.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ikke sant?

Når det gjelder klær i Skremmerheimen trenger ikke mannen min bekymre seg for det med det første. *host*

Ikke her heller. *host*

[Flubby]

Mannen min er den som vasker mest klær her i huset, han har god kontroll på hvilke klær som tilhører hvem. Minstejentas klær er jo ikke å ta feil av, men han blander av og til mine og eldstejentas. Hun er høyere enn meg, og bruker større sko/sokker, men i mannens hode er hun fremdeles liten, og han sorterer konsekvent de minste sokkene til henne, selv om de tilhører meg
Innkjøp av klær gjør vi sammen, eller bare jeg, men han er fint i stand til å plukke ut fine og passelige klær han også, men han får litt utslett av klesbutikker og foretrekker å overlate det til noen andre

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jamen folk som har sett barnet og kjenner til det, ser og vet jo om barnet er veldig stort eller veldig liten for alderen? Man har da evnen til å tenke selv om man ikke kjenner til alle detaljer om barnet sitt? Jeg skjønner virkelig ikke problemet. Folk har kjøpt gaver til mine unger i mange år, og de kjøper stort sett litt større størrelser slik at det skal vare. Jeg spurte mannen om han kunne stikke innom PoP og kjøpe en vinterdress til mellomsøster, og til tross for at han ikke akkurat visste hvilken str. hun brukte da, kom han hjem med riktig størrrelse, gitt.

Mannen min greier også det helt fint, i likhet med meg. Andre i familien, not so much. De tenker at de tar i, om de går opp et alderstrinn, og skjønner ikke at det ikke holder før de har gått opp tre trinn.

[Dronningen]

Jeg antar min mann i nøden ville gjort noe så radikalt som å ta barna med og la dem prøve klærne i butikken, om han skulle handle selv.

[Neket]

Jeg er ganske sikker på at min hadde klart å kle på ungene dersom jeg ble borte også. Akkurat som at jeg fint hadde klart å klippe gresset hvis jeg måtte. Men jeg gidder ikke klippe gress, han gidder ikke handle klær. Og klesvasken tas på ukedagene så langt det er mulig, og da ligger det jo ikke i en haug og venter på at han skal komme hjem i helgen og brette det. Det har han uansett ikke tid til, da skal han vaske bad og klipp gress

[Daisy]

Opprinnelig lagt inn av kristine, her.

Jeg er ganske sikker på at min hadde klart å kle på ungene dersom jeg ble borte også. Akkurat som at jeg fint hadde klart å klippe gresset hvis jeg måtte. Men jeg gidder ikke klippe gress, han gidder ikke handle klær. Og klesvasken tas på ukedagene så langt det er mulig, og da ligger det jo ikke i en haug og venter på at han skal komme hjem i helgen og brette det. Det har han uansett ikke tid til, da skal han vaske bad og klipp gress

Hehe ja du sier det fint. Jeg kunne ikke drømme om å la han kjøpe klær, han får jo vondt bare vi kommer i 2. etg på Lagunen. Jeg vil gjøre det selv, jeg elsker å handle.

[Jeanett]

Min mann har god kontroll faktisk, egentlig litt imponerende. Han roter dog en del med mine og snuppa sine sokker, og hva de trenger av utstyr og hva de har.
Jeg kan glatt be han dra å kjøpe klær til ungene uten at jeg er med, men det er som regel jeg som handler klær og utstyr.