Hvorfor er mat- og måltidskos så innmari viktig?

[Divine]

Mannen og jeg hadde planer om å reise til New York i høst, men jeg valgte å utsette det til jeg kan spise litt mer normalt etter operasjonen. Jeg elsker maten i USA og vil nyte den til det fulle når jeg først er der.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror aldri jeg har reist på storbyferie for å spise. (Jeg kan faktisk ikke huske ett eneste måltid jeg spiste i NY. )

Jeg drar alltid på storbyferie for å spise, og veldig mange av de livligste reiseminnene mine er restaurantopplevelser. Sushi i Sausalito! Übergourmetmat i Chicago! Pekingand i Beijing! Kaiseki i Tokyo!

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg skjønner deg godt, men for meg er det også et poeng her at interiør-gjenstanden, eller hva man kjøper, varer litt lenger enn restaurantbesøket.

Det er jo avhengig av hvor man synes varigheten ligger. Jeg har fortsatt friskt i minne den middagen som Teomannen og jeg inntok for ti år siden på gourmetrestaurant i Cannes. Den kostet, bokstavlig talt, en kvart månedslønn, og den var verdt hver krone.

Man kan jo si det samme om en ferie: den varer kort og kan ikke gjenbrukes. Samtidig synes jeg ikke man skal underkjenne verdien av å bruke penger på ting som gir varige minner eller mentale gleder.

En pen lampe kan jeg se på og glede meg over så lenge den henger oppe, men en hyggelig ferie eller god middag kan jeg tenke tilbake på med glede i mange år etter at den fysisk er forsvunnet.

Ikke at jeg ikke bruker penger på både sofaer og lamper, jeg for min del.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg drar alltid på storbyferie for å spise, og veldig mange av de livligste reiseminnene mine er restaurantopplevelser. Sushi i Sausalito! Übergourmetmat i Chicago! Pekingand i Beijing! Kaiseki i Tokyo!

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg drar alltid på storbyferie for å spise, og veldig mange av de livligste reiseminnene mine er restaurantopplevelser. Sushi i Sausalito! Übergourmetmat i Chicago! Pekingand i Beijing! Kaiseki i Tokyo!

Jeg husker ikke engang min egen bryllupsmiddag i San Francisco.

[Divine]

Det gjør vondt langt inne i sjelen å tenke på at vi kun spiste to ekte japanske måltider i Tokyo. Men sekstenåringen ble dårlig og var sjaber hele tiden, og orket bare "kjedelig" mat fra kaffebarer og sånt. Men vi har sagt at vi skal tilbake om fem år, og DA skal vi spise ånkli mat.

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror aldri jeg har reist på storbyferie for å spise. (Jeg kan faktisk ikke huske ett eneste måltid jeg spiste i NY. )

Jeg kan huske flere måltider i NY. Det første var da jeg kjøpte ett pizzastykke ved Empire State Building. Jeg tenkte å kjøpe tre - man blir ikke mett av ett og jeg var innmari sulten. Men det gikk ikke å bære så jeg kjøpte ett med intensjon om å kjøpe flere. Jeg spiste meg veldig mett og kastet resten. På en annen restuarant fortalte kelneren at de la sin ære ned i at når folk hadde spist alt de greide så skulle det ikke syns at det var tatt av tallerkenen.

Og det tredje er biffmiddagen på julaften på et av byens beste steakhouses. Ufattelig dyrt (etter min standard, ikke Tjorven sin), med tre kelnere bare til oss, og det beste stykke kjøtt jeg har spist noensinne. Nydelig.

Ellers kan jeg gjerne huske matopplevelser. En lunsj i Monaco i mer-enn-eksklusiv-pluss-mer-klassen kommer jeg neppe noensinne til å glemme. Det var fantastisk.

Eller første møte med italienske tomater i Italia. Modnet av sol. Eller vin, brie og tomat i solnedgang på rivieraen. Jepp. Mat kan gi glede.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg tror aldri jeg har reist på storbyferie for å spise. (Jeg kan faktisk ikke huske ett eneste måltid jeg spiste i NY. )

Mens jeg er mer som Toffskij og husker faktisk de fleste større måltidene mine, datoen og alt. Jeg husker feks. hva jeg spiste da jeg så den og den filmen, hva jeg spiste i det og det selskapet, på den og den reisen osv. Husker faktisk nesten ALLE måltidene vi hadde i Italia i 2007. Jeg har en omtrent fotografisk mat-hukommelse, mannen er litt skremt.

[Storm]

A moment on the lips, a lifetime on the hips. Ikke si man ikke har langvarig glede av god mat.

Ellers er jeg som Toffen. Høydepunktet på ferie (uten barn vel og merke, selv om vi prøver da også) er å spise gourmetmat. Og vi spiser på gourmetsteder i Oslo også, sånn to-tre ganger i året.

[apan]

Jeg husker veldig mye av hva jeg har spist, og hvor. Ikke bare gourmetmat, jeg husker første stedet jeg smakte saftpapp som barn, hvor jeg fikk is og slikt. Jeg synes også god mat er en del av det å være på ferie nå, det trenger ikke være gourmet, men et koselig sted og ok servering. For meg gir det også masse glede å ha en skål potetgull i dette øyeblikk . Men likevel har jeg ikke noen problemer med at en del av hverdagsmaten er ganske kjedelig. Jeg synes ikke det er det som lager stemning og lykke i hverdagen, heller kjedelig mat som vi har tid til og samles rundt enn spennende hverdagsmat som vi nesten ikke rekker å spise sammen fordi den tar så lang tid å lage.

[Hasselnøtt]

Jeg husker ett måltid i NY, men det var pga settinga, personalet og hvordan middagen forløp. Har ikke den fjerneste idé om hva vi faktisk spiste.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Når jeg svir av masse penger på restaurant i Oslo, tenker jeg at jeg sparer penger. For det føles som om jeg er på storbyferie i et annet land. Det er bare å trekke fra New York-billettene, et voilà!

Du er bare så lur, altså. Det skal jeg også bruke som unnskyldning neste gang.

Vi skal ut å spise neste onsdag (bryllupsdag), og da kan vi jo si at vi sparte pengene ved å ikke reise til NY for å spise. Vi giftet oss i NY og hadde en alldeles fabelaktig bryllupsmiddag, altså. Den kommer jeg til å huske for alltid. Vi har egentlig lovet oss selv å reise tilbake dit ved 5-års bryllupsdag og gjenta suksessen (det er oktober 2011). Fabelaktig middag i NY koster litt mindre enn i Oslo. , men ikke helt nok til å forsvare billettene.