Store barneflokker

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Men det er da slett ikke ideelt å bruke to timer hver dag på å sitte og hjelpe ett barn med lekser. De skal jo lære å bli selvstendige også, og barn uten spesielle behov klarer seg med betydelig mindre leksehjelp enn det.

Barn kan ha en fin oppvekst selv om foreldrene ikke er med i idrettshallen hver kveld.

Det er jeg helt enig i.

Jeg bare forsøkte å svare Mim, som så ut til å mene at ressurssterke foreldre med mange barn klarer å hjelpe sine barn med lekser like mye som foreldre med få barn. Hvis man ser på hvor mye tid enkelte bruker, er det en matematisk umulighet.

Mine venners barn får mindre leksehjelp enn mange andre. Men jeg tror ikke det er så veldig skadelig - kanskje tvert imot. Og det skyldes definitivt ikke at foreldrene deres ikke er "ressurssterke".

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Jeg bare forsøkte å svare Mim, som så ut til å mene at ressurssterke foreldre med mange barn klarer å hjelpe sine barn med lekser like mye som foreldre med få barn. Hvis man ser på hvor mye tid enkelte bruker, er det en matematisk umulighet.

Men jeg skjønner fremdeles ikke at man må sitte alene med ett og ett barn to timer om gangen? Og har man 10 barn i grunnskolen samtidig? Unger må da greie å gjøre litt selv? Vi gjorde lekser rundt kjøkkenbordet, og mor og/eller far var i samme rom og kom og hjalp når det trengtes. Men ingen satt med oss på rommet vårt to timer hver kvald. Hvis man trenger så mye hjelp er man enten for lite selvstendig eller bør ha spesiell oppfølging?

[Hasselnøtt]

Det tror jeg kommer helt an på familien, og kanskje også den utvidede familien med tanke på tanter, onkler, besteforeldre eller hva det måtte være.

Nå kommer jeg fra en liten pinglesøskenflokk på fem, men ja, vi fikk våre behov dekket. Jeg ser ingen grunn til at barna i større søskenflokker ikke skal kunne få det de også. Der foreldrene ikke kan sitte og gi ungene individuell oppfølging i noen særlig grad hver dag, finnes det alltid søsken som er der. Man lærer å ta hensyn, ansvar og å hjelpe hverandre. En særdeles god ballast å ha med seg.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men jeg skjønner fremdeles ikke at man må sitte alene med ett og ett barn to timer om gangen? Og har man 10 barn i grunnskolen samtidig? Unger må da greie å gjøre litt selv? Vi gjorde lekser rundt kjøkkenbordet, og mor og/eller far var i samme rom og kom og hjalp når det trengtes. Men ingen satt med oss på rommet vårt to timer hver kvald. Hvis man trenger så mye hjelp er man enten for lite selvstendig eller bør ha spesiell oppfølging?

Jeg sier ikke at man må det! Tvert imot.

Jeg sier at barn med mange søsken antagelig får gjennomsnittlig sett mindre leksehjelp av foreldrene enn barn med få søsken. Jeg sier at det også gjelder i "ressurssterke" familier.

Jeg sier ikke at det er negativt.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men jeg skjønner fremdeles ikke at man må sitte alene med ett og ett barn to timer om gangen? Og har man 10 barn i grunnskolen samtidig? Unger må da greie å gjøre litt selv? Vi gjorde lekser rundt kjøkkenbordet, og mor og/eller far var i samme rom og kom og hjalp når det trengtes. Men ingen satt med oss på rommet vårt to timer hver kvald. Hvis man trenger så mye hjelp er man enten for lite selvstendig eller bør ha spesiell oppfølging?

Den dagen man får et barn som krever ekstra i forhold til skolen ser man fort at det går 1-2 timer til leksene. Og spesiell oppfølging kan man bare glemme så lenge det "bare" gjelder lese og skrivevansker.

Men når det gjeldr spørsmålet til HI tror jeg ingen tar skade av å være hverken enebarn elelr en av mange i en stor søskenflokk.
Alt har sine fordeler og sine ulemper.
At man ikke kan følge opp 14 unger på lik linje som om man har 1 barn sier seg selv, mn samtidig får de med flere søsken gleden med å være fler som enebarn ikke får.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men jeg skjønner fremdeles ikke at man må sitte alene med ett og ett barn to timer om gangen? Og har man 10 barn i grunnskolen samtidig? Unger må da greie å gjøre litt selv? Vi gjorde lekser rundt kjøkkenbordet, og mor og/eller far var i samme rom og kom og hjalp når det trengtes. Men ingen satt med oss på rommet vårt to timer hver kvald. Hvis man trenger så mye hjelp er man enten for lite selvstendig eller bør ha spesiell oppfølging?

Jeg tror kanskje du vil få en overraskelse når ditt barn begynner på skolen. Skolen i dag er organsiert svært annerledes enn da vi gikk på skolen, og det er forventet at foreldrene skal delta i leksene. Det er ikke bare snakk om å være tilstede, men lekser av type hvor foreldrene SKAL lese for barna f.eks., eller høre på mens barnet leser et visst antall ganger. Og det lar seg ikke uten videre rasjonalisere vekk.

Jeg har et par venner med tre barn i barneskolen, og de bruker MYE tid på lekser, enda ingen av ungene har spesielle behov. Men det er altså forventet at foreldrene skal delta aktivt i barnas arbeid.

[Harriet Vane]

Jeg fortsetter å være naiv en liten stund til, og satser på at min datter, i likhet med meg, kommer langt med å kunne lese og skrive når hun begynner på skolen, ha evnen til å jobbe fort og konsentrert og i tillegg være svært selvstendig. :lar ungen seile sin egen sjø:

Jeg regner med at det går seg til. :fleksibel:

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg fortsetter å være naiv en liten stund til, og satser på at min datter, i likhet med meg, kommer langt med å kunne lese og skrive når hun begynner på skolen, ha evnen til å jobbe fort og konsentrert og i tillegg være svært selvstendig. :lar ungen seile sin egen sjø:

Jeg regner med at det går seg til. :fleksibel:

Men du har jo ingen garanti for at hun kan det, når hun begynner skolen, selv om du kunne det.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Men du har jo ingen garanti for at hun kan det, når hun begynner skolen, selv om du kunne det.

Hun kan nesten helt allerede. Hun er 4,5 år, så hun har god tid. Regne litt kan hun også.

Intelligens er arvelig.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Hun kan nesten helt allerede. Hun er 4,5 år, så hun har god tid. Regne litt kan hun også.

Intelligens er arvelig.

Det visste jeg ikke, at hun kunne det.

Vi prøvde og prøvde med min eldste, men hun kom ikke videre enn da hun lærte sin bokstav og noen få bokstaver til, da hun var tre. Selv om jeg skrev og leste da jeg var rundt fire år selv.

Hun må ha dårlige gener fra sin fars side, kanskje. Jeg var nok ikke så flink til å velge far til mine barn. Får skylde det på mine resurssvake foreldre, at jeg ikke fikk han iq-testet først.

[Filifjonka]

På ungdomsskolen der trettenåringen min går, kan de sitte og jobbe med lekser etter skolen. To-tre dager i uka er det en sivilarbeider som de kan spørre om hjelp hvis de trenger det. Det er mange som sitter sammen og gjør leksene der, og jeg syns jo det er veldig greit når vi kommer hjem fra jobb og han er ferdig eller nesten ferdig med leksene.
Høres veldig feil ut for meg det der med at leksene er like mye til foreldrene.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

På ungdomsskolen der trettenåringen min går, kan de sitte og jobbe med lekser etter skolen. To-tre dager i uka er det en sivilarbeider som de kan spørre om hjelp hvis de trenger det. Det er mange som sitter sammen og gjør leksene der, og jeg syns jo det er veldig greit når vi kommer hjem fra jobb og han er ferdig eller nesten ferdig med leksene.
Høres veldig feil ut for meg det der med at leksene er like mye til foreldrene.

Jeg har ikke erfaring fra ungdomsskole ennå, men jeg tror dette med å involvere foreldrene er et barneskole-fenomen. Når de blir eldre tror jeg det er lagt opp til at de skal ta mer ansvar selv. Men spesielt i småskolen er leksene ofte helt spesifikke på at "en voksen" skal gjøre ditt og datt.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg fortsetter å være naiv en liten stund til, og satser på at min datter, i likhet med meg, kommer langt med å kunne lese og skrive når hun begynner på skolen, ha evnen til å jobbe fort og konsentrert og i tillegg være svært selvstendig. :lar ungen seile sin egen sjø:

Jeg regner med at det går seg til. :fleksibel:

Jeg bare gjentar - vent til hun begynner på skolen før du uttaler deg så sterkt.

Hvis din datter da - om enn aldri så oppvakt - har i hjemmelekse å lese høyt for mamma eller pappa, og at mamma eller pappa skal lese for henne - da mener du at din datter skal "slippe" denne leksen fordi du og dine søsken greide dere bra på skolen uten et slikt system?

Dette handler ikke om barnets behov, men hvilke lekser og hvilke regler som er på skolen. Og skolen i dag stiller mange flere krav til foreldrene enn det de gjorde for 20-30 år siden.

Personlig må jeg si at min førsteklassing heller ikke er noen dumming, tvert i mot ligger han foran snittet i mange fag. Men det hjelper ikke, for lekser må gjøres, og gjør ikke vi foreldre som læreren har sagt, så ender vi med en fortvilet unge, og i neste gang press fra skolen. Så vi MÅ sitte der og lese meningsløse tekster (hadde vi enda fått velge selv hva vi ville lese, eller det hadde vært noe som helst mening i det, men...), for vi kan ikke fortelle vårt barn at det ikke spiller noen rolle hva læreren sier. Vi kan ikke undergrave skolens og lærerens autoritet, vi kan ikke lære vårt barn til å sluntre unna pålagte lekser bare fordi han er smart. Så sitter vi altså der med meningsløse tekster...

[007]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Intelligens er arvelig.

Heldigvis.

[Kate]

Jeg koser meg faktisk når jeg gjør lekser sammen med barnet mitt. Det er en stund for bare oss to.

[Polyanna]

Min ene svigerinne forteller en historie fra da datteren M.. var en 7 år eller så. De har to barn, og alltid vært opptatt av at det er ideelt, fordi de da er "en voksen per barn" og kan følge opp begge to (den egentlige forklaringen er at hun hadde ekstrem ekstrem svangerskapskvalme, tror jeg, men det er en annen historie).

Uansett, M hadde besøk av en venninne som da klokka ble passe spratt opp og fortalte at "nei, nå må jeg hjem. Vi har jo gym i morgen, og jeg må pakke gymtøyet og sekken og sånn!". Svigerinnen ble litt sånn "oi, det har vel aldri falt oss inn en gang at hun kan passe på det selv - hun vet vel ikke en gang at hun har gym i morgen", og serverte en litt halvhjertet "se, så flink HUN er, hun passer på selv at hun skal ha gym og pakker sakene sine selv og alt!".

Da satte M hendene på hoftene som bare en veslevoksen 7-åring kan, og proklamerte: "Nå er det faktisk sånn at NN har FIRE søsken og ingen pappa og mammaen deres er ikke helt frisk, så de MÅ jo klare seg selv, men DERE - DERE har bare TO barn og da bør dere i HVERT FALL klare å passe på gymtøyet vårt! Så!"

Bare en liten halvveis relevante anekdote.

(Svigerinnen min forteller den for øvrig med humor, så det er ikke noe spark til henne, altså)

[Filifjonka]

Jeg har så langt hatt tre skolebarn, og har aldri møtt krav om å sitte ved siden av dem og hjelpe til i hele lekseprosessen.
Det forventes at de skal lese noe høyt for foreldrene, og selvfølgelig at man hjelper når det trengs, men jeg har ihvertfall ikke opplevd det som noe uoverkommelig å følge opp tre skolebarn på en gang.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg bare gjentar - vent til hun begynner på skolen før du uttaler deg så sterkt.

Hvis din datter da - om enn aldri så oppvakt - har i hjemmelekse å lese høyt for mamma eller pappa, og at mamma eller pappa skal lese for henne - da mener du at din datter skal "slippe" denne leksen fordi du og dine søsken greide dere bra på skolen uten et slikt system?

Dette handler ikke om barnets behov, men hvilke lekser og hvilke regler som er på skolen. Og skolen i dag stiller mange flere krav til foreldrene enn det de gjorde for 20-30 år siden.

Personlig må jeg si at min førsteklassing heller ikke er noen dumming, tvert i mot ligger han foran snittet i mange fag. Men det hjelper ikke, for lekser må gjøres, og gjør ikke vi foreldre som læreren har sagt, så ender vi med en fortvilet unge, og i neste gang press fra skolen. Så vi MÅ sitte der og lese meningsløse tekster (hadde vi enda fått velge selv hva vi ville lese, eller det hadde vært noe som helst mening i det, men...), for vi kan ikke fortelle vårt barn at det ikke spiller noen rolle hva læreren sier. Vi kan ikke undergrave skolens og lærerens autoritet, vi kan ikke lære vårt barn til å sluntre unna pålagte lekser bare fordi han er smart. Så sitter vi altså der med meningsløse tekster...

Jeg synes det er synd om ingen protesterer. Bare fordi man treffer et potensielt sårt punkt med "følge opp"-argumentet vil det forhåpentligvis ikke si at ingen tør å protestere når det blir for mye.

Veldig mange sliter med dårlig samvittighet. Ofte uten grunn. Man slites i tusen retninger og kravene som stilles både fra arbeidsliv, skole osv. kan bli for mye noen ganger. Med mindre vi vil ha et samfunn der kun hjemmeværende, bollebakende energibomber kvalifiserer til å få barn fordi kun de kan følge opp godt nok, så synes jeg dette blir feil. Skolens jobb er å være en utdanningsinstitusjon. Jeg synes at det i økende grad virker som om en del tror deres oppgave er å administrere foreldrene til å gjøre stadig større del av oppgaven.

Dersom kravene og arbeidsfordelingen mellom skole og hjem blir sånn at man ikke kan makte det dersom man har et yrkesliv ved siden av, så synes jeg det er noe feil.

[chara]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Skolens jobb er å være en utdanningsinstitusjon. Jeg synes at det i økende grad virker som om en del tror deres oppgave er å administrere foreldrene til å gjøre stadig større del av oppgaven.
.

Nå ble jeg faktisk litt provosert, det er sjelden, men du traff et ømt punkt.
Den som stadig blir tillagt større del av oppgaven er skolen. Hvis vi kunne forholde oss bare til fag i skolen hadde vi ikke trengt å gi lekser. Hadde jeg brukt mindre tid på å passe på at skolebarna har varme nok klær, at de skal være greie med hverandre, høflige istede for frekke, ikke slå, ikke sparke, ikke erte, få i seg et godt måltid mat midt på dagen. Følge med i timene, ha respekt for hverandre og de voksne osv i all evighet.....
Vi har fått et oppdragerannsvar i skolen som tar utrolig lang tid. Vi skal ikke bare lære barn å lese, skrive og regne. Vi skal også være omsorgspersoner (dette mener jeg er viktig altså). Noen har så lite voksenkontakt hjemme at de krever mye kontakt av de voksne i skolen. Mange trenger å bli sett også bakenfor skolearbeidet.
Det kan da ikke være noe problem å høre på poden lese en side høyt for en på sengekanten. Øve kan han gjøre selv. Det er vel ikke meningen at foreldre skal gjøre lekser for ungene, men å følge med på at det er gjort kan vel ikke være for mye forlangt.
Det er nok også slik at de som tilbringer minst tid sammen med sine barn også er de som ikke følger opp lekser. Det er ofte de som har behov for mest hjelp som får minst.
_____________
Chara