Er du en klager/sutrer?

[tink]

Jeg er nok ingen sutrer - vil ihvertfall ikke være det. Det hender jeg klager saklig, eller sier i fra dersom jeg føler meg dårlig behandlet/får kjip service.

En gang hadde jeg ei sutrevenninne. Hun ville bare at jeg skulle sitte og høre på sytet hennes, og gi de riktige svarene på alle mulige slags spørsmål á la "Ser jeg ikke litt tjukk ut i denne buksa?" "Tror du ikke jeg snart bryter igjennom som skuespiller?" Jeg er alt for ærlig til å kunne forholde meg til denne typen sosiale feller. Heldigvis kjenner jeg ingen sånne lenger.

Samtidig mener jeg at en hver må definere sin sorg og glede. Og det er lov å være redd når den nyfødte babyen har gulsott og må få lys, selv om de andre babyene er født bittesmå og mye for tidlig. (Beste eksemplet jeg kom på)

Det jeg reagerer mer på er de som klager og klager, og ikke orker/gidder å følge opp eventuelle råd som blir gitt. Man må ta konsekvensene av de valgene en tar - men samtidig er det lov å bli lei og sliten.

Kanskje litt rotete.
Og selvfølgelig når jeg har vondt, da har jeg virkelig vondt. Tror sambo vil påstå at jeg syter litt, men han om det.
Frisk og rask jente, men uten smerteterskel.