Utsagn i artikkel om at kvinner vil forsørges, fra Dagbladet

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Det har jeg ikke reflektert over. Jeg vet ikke om forskjellene er tilstrekkelig store til at det skal særbehandles heller. Det som er viktig er respekt for individet og dets helse. F.eks. at ingen skal føle seg presset til å jobbe selv om de sliter psykisk, av redsel for å ikke strekke til. At det skal være akseptert å jobbe mindre, f.eks. ved delvis sykmelding, dersom man sliter. Fungerende velferdsordninger burde vel dekke det meste. Samtidig kan man jo stille seg spørsmål om det moderne samfunnet med de krav det stiller til den enkelte (både mann og kvinne) er tilpasset menneskets biologi/vesen. Kanskje burde tempoet i samfunnet skrues ned noen hakk til alles beste. Men det lar seg jo vanskelig gjøre.

Det bør i tillegg være aksept i samfunnet for at ikke alle ønsker å jobbe hundre prosent, uavhengig av kjønn, og at det er forskjellige grunner til at man velger å jobbe redusert.

Jeg er definitivt mer for den løsningen, enn at folk skal ha en 100% jobb som de så sykemeldes x antall prosent fra. Altså når vi snakker om folk med varig nedsatt arbeidsevne, ikke folk som er syke en kortere periode. Det blir noe helt annet.