Åpner du post som kommer til barnet ditt?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

men jeg skjønner godt hva Glitter mener - at dersom man har en grunnleggende annen innstilling til denslags enn jeg har, så forventer jeg ikke at man skal forstå helt hva jeg mener om saken.

Jepp, det var bare det jeg mente. Jeg skjønner ikke dem som syns slikt er helt greit, og forventer ikke at de skal forstå mitt synspunkt heller.

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Så det du skrev her var bare ut fra at jeg åpner mannens post og motsatt fordi det er greit for oss? Okei. Reaksjonen din virket bare litt voldsom.

Ja, i forhold til deg så var det bare det. Jeg syns å huske at du har nevnt slike ting tidligere også. Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor du dro inn mannen din og at han heller snakket med deg enn meg meg. Jeg kjenner verken deg eller mannen din, og forventer ikke at dere forteller meg noe som helst.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg skjønte virkelig ikke hvorfor du dro inn mannen din og at han heller snakket med deg enn meg meg. Jeg kjenner verken deg eller mannen din, og forventer ikke at dere forteller meg noe som helst.

Fordi du skrev

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

og du, Dronningen og jeg er på virkelig ulike planeter når det kommer til å privatliv, respekt for dette og hva som kan deles videre.

Når du skriver privatliv, respekt for det og hva som kan deles videre, så tenkte jeg du mente jeg hadde delt noe her inne som ikke var av respekt for privatlivet. Rett og slett.

[Elisabet]

Vi åpner barnas post så lenge vi ikke ser at det er brev fra bestemor eller noe sånt som f.eks. typisk bursdagsinvitasjon. All informasjon om skolestart, legetimer, tannlegetimer og mye annet kommer i barnets navn her i alle fall.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Men kanskje jeg skal si til mannen at regningene som kommer ikke er ment for meg.

"Jeg ville ikke drømme om å innvadere ditt privatliv, kjære. Den er til deg, du må nok åpne og ordne den selv."

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg er temmelig sikker på at vi har samme grunnleggende holdning til dette, men likevel åpner jeg all post til Teomannen som ikke har hans mors håndskrift eller på annen måte skiller seg ut som opplagt privat. Dette er på hans uttrykte ønske; han ønsker rett og slett at jeg skal administrere alt det praktiske hos oss. ("Dette kan du så mye bedre enn jeg, kjære". )

Ja, du denne prøvde jeg å ta på mannen min, han blånektet - den luringen. Jeg har endelig fått overtalt han til å se på sms-ene mine. Vi har en del som sender sms til eldste dattere vår via meg, og jeg vil helst kunne sove i fred hvis jeg legger meg om ettermiddagen uten å stå opp for å avtale playdates. (Hvis noen eventuelt er redd for å sende meg sms nå, så kan jeg jo si at han ser på avsenderen først, han leser neppe noe han ikke må med tanke på hvor mye tid jeg har brukt på å overtale ham. Om jeg leser hans sms-er? Nei takk, der har jeg lurt meg unna! )

Tror dette går mye på hvordan man bruker kommunikasjonsmedier. Men jeg blir alltid overrasket over dette. Det er litt samme følelsen som når jeg blir overrasket over at noen betrakter meningene sine som private, og opplever det som innvaderende å måtte fortelle om dem. Jeg derimot opplever følelsene mine som utrolig private og hadde opplevd det som et rent svik hvis mannen min eksponerte meg overfor venner ved å for eksempel si at jeg var sliten på grunn av smerter. Det hadde nærmet seg skilsmissegrunn. Men sms-ene kan vi dele.