Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det bare er kårni å nekte å vurdere noe som er bra og sunt, bare fordi det kommer fra et barn. Jeg er helt med på at små barn ikke skal få diktere familiens matvaner, men det er ikke mitt inntrykk av situasjonen i HI. Jeg syns ikke det er slik at selv om man respekterer dette så må man si ja til alt annet også.

Kårni.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Poenget her er at barnet ikke vil spise kjøtt og fisk og at argumentene ikke biter på henne. Hun vil ikke ha. Alternativene er da å tvangsfore jenta, noe de aller fleste innser ikke er en løsning, sulte henne (neppe) eller legge til rette for at hun i det minste har et balansert kosthold til tross for at hun ikke vil ha kjøtt eller fisk.

Nemlig.

Jeg synes i tillegg det er helt sprøtt å skulle tvinge barnet til å smake på maten, altså kjøttet, med begrunnelsen her i huset er det ikke lov å "ikke like", her smaker vi på alt, når barnet har vært åpen og ærlig og delt noe som ser ut til å oppta og plage henne veldig. Jeg synes det er på kanten til overgrep å tvinge et barn til å smake på noe det ikke klarer å spise når grunnen er medfølelse og sympati for noe annet. Da tenker jeg at sånt skal tas på alvor, og at jeg har litt jobb foran meg når det gjelder dyrevelferd, hva det er for noe, om det i det hele tatt eksisterer i norske slakterier, og forklare det for barnet. Jeg sier ikke at man nødvendigvis skal oppmuntre eller at barnet skal få diktere kostholdet til øvrig familie, at man skal danse etter barnets pipe i ett og alt, det er virkelig ikke det det handler om her, det handler om å ta barnet seriøst, og lytte til hva det har å si. Det kan igrunn blir en fin læringsprosess for hele familien, det skader ikke å være bevisst på maten man stapper i trynet. Jeg tenker også at hva man ender opp med å gjøre i dette tilfellet kan bety mye for veien videre. Tvinger man i barnet kjøtt (som jeg fremdeles ikke skjønner hvordan skal gå til), kan det hende at barnet utvikler et dårlig forhold til mat senere og at man (som i mitt tilfelle) opplever mat som vokser i munnen og som gjør en uvel. Det er en balansegang dette, som alt annet.

Og sånn helt til slutt. Mellomsøster kunne sittet med bordet i flere uker hvis hun først har bestemt seg for å ikke smake.