Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Katta]

Akkurat det med mørket og været i Trondheim (selv om det faktisk har vært bedre værmessig her noen år nå enn slik jeg husker det fra før-studenttider) er et stort minus. Ingen tvil om det. Byen ellers derimot er ganske perfekt i mine øyne, jeg kunne godt rykket den opp med rot og tatt den med meg sørover til litt mer sol og litt lengre sommer.

Jeg har bodd endel år i Oslo også. Og jeg ser med interresse på hva dere skriver, det kunne nemlig ikke ramla meg inn baklengs å ta med meg barn og bosette meg i Oslo by. Kulturtilbud er fint det, men hvis man ikke har mulighet til å planlegge veldig godt slik at man bosetter seg nær jobbene til begge foreldrene, blir det skrekkelig mye tid som går bort i transport. Det er ikke uten grunn at barnehager i Oslo ofte stenger 1715-1730 mens de stenger 1630 her i byen. I tillegg ser jeg at dere trekker frem flerkulturelt samfunn som et stort pluss, der er det åpenbart også noe jeg ikke har skjønt. Jeg kan nemlig ikke se at det skal være positivt for et barn å vokse opp som språklig minoritet i eget land. Jeg presiserer: jeg er veldig positivt innstilt til miljøer som består av mange kulturer og flere språk, men ikke på den måten at det er ETT annet språk eller et par andre kulturer som dominerer skoletilværelsen fullstendig. Også fordi dette gir lærerne ekstra utfordringer uten at det nødvendigvis følger ekstra personell med. Det igjen varierer vel fra bydel til bydel.

Jeg tror vel heller ikke at tilgangen til kulturtilbud er det som gjør om et sted oppleves som bedre eller dårligere å vokse opp for barn. Klart det er fint å ha tilgang på mye kultur. Ikke at jeg savner noe her i forhold til slik jeg hadde det da jeg bodde i Oslo, men det er jo greit at det er noe. Det at stedet er stort nok til at det er et et miljø som passer uansett hvem man er, at man slipper valget mellom fotball og rølp, korps og rølp eller bedehus og/eller rølp slik det var der jeg vokste opp litt utpå landsbygda er åpenbart en fordel. Men der er Trondheim/Bergen/Stavanger store nok etter mitt skjønn. Ikke Kristiansand, den er kanskje stor nok, men ikke variert nok likevel. Tromsø har jeg ikke bodd i.

Dette var egentlig en litt farlig tråd, for jeg merker at jeg sitter her og tenker at kanskje Oslo er et sted man kan bo med unger likevel.