Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Katta, de tingene du beskriver som negativt er tydeligvis veldig farget av hvor i Oslo du har bodd. Vi bor sentralt, og alle våre venner som bor utenfor byen bruker betraktelig mer tid på reising enn det vi gjør. Jeg vet ikke om noen barnehager som stenger etter klokken 17.00. Man kan like gjerne trekke det andre veien, mange av barnehagene "på landet" åpner klokka 7, de i byen åpner gjerne åtte.

Angående det å være en språklig minoritet, så er ikke det et problem som gjelder hele Oslo. Det går fint an å ha mangfold uten å være det eneste norske barnet på skolen. Det gjelder noen få utvalgte skoler, og det er helt klart problematisk med en for stor skjevfordeling.
Men det er desverre også mange foreldre som tror det er et større problem enn det er mange steder, fordi de ikke evner å se forbi farge. F.eks. i vår barnehage, hvor det har blitt utrykt skepsis fra foreldre på småbarnsavdeligen over at det går for mange fremmedspråklige på storebarnsavdeligene og de begrunner dette med språk. Ingen av dem har stukket hodet innpå avdelingene og undersøkt dette nærmere. Hadde de gjort det hadde de hørt at så godt som alle barna snakker flytende norsk (det barnet som snakker dårligst er svenskt), barna kommer fra fire-fem ulike afrikanske land, blant foreldrene finner vi folk med doktorgrader, designere, studenter, sykepleiere og ungdomsarbeidere og er vel integrert. De har heller ikke fått med seg at de norske barna blir veldig språksterke, nettopp fordi det er mye fokus på begreper, det leses mye og språkutvikling står i fokus.

Jeg syns det er fåfengt å diskutere ytterpunktene når det ikke er en virkelighet som stemmer for de aller fleste.

Nei, du har nok rett i det du skriver. Jeg har aldri bodd i Oslo som barn eller med barn, og da jeg bodde der bodde jeg i nord/vest hvor det jeg beskriver ikke er noe problem, men hvor jeg aldri hadde hatt råd til å bosette meg med barn. Sånn sett har jeg bare andrehåndskjennskap til oppvekst i Oslo, jeg har en haug kusiner og fettere som vokste opp der. Og de hadde minoritet-på-egen-skoleproblemer så det holdt. Men klart, nå bodde de i den delen av byen dette er et tema i. Jeg vil gjerne la barna mine vokse opp i internasjonale miljøer, og de må gjerne venne seg til at barn kommer i forskjellige farger (her er det litt lite av det, jeg tror vi har 5 mørkhudede på trinnet eller noe sånt og av dem er 2 adoptert).

Når jeg tenker på Oslo som mulig oppvekststed for mine barn er jeg helt klart farget av stedet der jeg vokste opp. Typisk bygd på utsiden av en litt større by. Trygt og godt og med nok å holde på med for de som ikke faller litt utenfor normalen. Og mulighet for stor frihet siden det oppleves såpass trygt. Så når man da ser på en storby, (vel Oslo er ikke _så_ stor, men vi har i det minste ingen andre storbyer å velge i her i landet) er det klart at det er endel som ser skremmende ut. Ghettodannelse. Gjenger. Narkotika (nå har vel det kommet ut dit jeg kom fra også, men dog). Mer og grovere kriminalitet. Trafikk. Og selv om jeg absolutt ser at Oslo er alt annet enn skremmende, jeg har gode minner derfra, så henger nok dette litt igjen.

Men jeg står fast på det at vi brukte utrolig mye tid på transport i Oslo sammenlignet med her (men bor man i sentrum av Oslo blir dette nødvendigvis annerledes). Det er noe av det jeg synes er behagelig med denne byen og bra for familien at vi bor i markagrensa og kan gå på beina til byen på 45 minutter. Eller sykle til jobben på 10 minutter. Bussen går hvert kvarter og tar oss ned mot sentrum på 15 minutter ved behov. Men skal man et annet sted enn inn mot byen er man avhengig av bil, for da er ikke bussen gangbart transportmiddel. *misunner dere t-baneringen*