Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[sykkelpappa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men problemet ER jo at det er så mange som 1/3 av arbeidstokken i dette landet som per definisjon er så syke at de ikke kan være i arbeid. Vi kan jo ikke diskutere det offentlige Norges store utgifter uten å SE PÅ hva pengene går til? Det er vanskelig å være arbeidsledig også, men det blir jo helt tullete å ikke kunne diskutere hvilke grep som er nødvendige for å få folk i jobb?

Kan jo være at det finnes de som får offentlige støtte i forbindelse med sykdom som faktisk _kunne_ ha bidratt i arbeidslivet, og da synes jeg faktisk at det er en viktig debatt når vi tar opp _hvordan_ vi skal kunne få det til. Så hårsåre kan vi ikke være at vi ikke kan ta tak i vanskelige spørsmål fordi vi kan risikere å støte noen. De som er for syke til å delta på noe plan i arbeidslivet, ja de er jeg ganske sikker på VET det, og dermed skjønner de også at det ikke er dem denne debatten primært dreier seg om.

Du har rett, og jeg er ikke uenig med deg, det er mest et spørsmål om hvor fokuset for debatten skal ligge. Hvis vi er enige om at de som er for syke skal ha sin stønad og ellers få skjøtte sin hverdag som best, er det en unødvendig belastning for dem å stadig bli trukket frem i media som noen som underforstått tapper samfunnet for ressurser uten å føre noe tilbake (noe de jo faktisk gjør hvis man bare ser på tallene). Hvis man derimot mener at den tredelen som er for syk egentlig ikke er det og burde vært intergert på et eller annet vis, så mskal man selvfølgelig trekke dem frem, men man ville kanskje vunnet mye på en mer postitiv vinkling. Det er viktig å spille på folks styrker og muligheter snarere enn begrensninger og svakheter, ihvertfall hvis de allerede er i en i utgangspunktet svekket situasjon.

Håper jeg får frem poenget mitt, jeg ønsker ikke å feie problemet under teppe, jeg ønsker bare en mer konstruktiv måte å møte problemet på, som ikke segregerer de man ønsker å hjelpe.