Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

Opprinnelig lagt inn av sykkelpappa, her.

Og når det gjelder sykelønssordninger vil jeg si at jeg betaler gladelig skatten min vel vitende om at en og annen snylter får penger urettmessig, enn at systemet skal legges om slik at bare noen få rettmessige mottakere blir truffet. Sett dere inn i situasjonen til den ene, det er verre enn at noen skattekroner går tapt. Nei, sett heller ressursene inn på å oppdage og filleriste snylterne...

Jeg tror ikke debatten hadde funnet sted i det hele tatt hvis det dreide seg om et fåtall. Det handler heller ikke om "snyltere." (Jeg regner med du mener typen som tar fri en dag eller to fordi de vil på fisketur eller er i bakrus) Den gruppen jeg mener bidrar til de virkelig store tallene, er bl.a de som bina nevner her under:

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er nettopp dette jeg også mener. Sykemelding har blitt løsningen på alt. Jeg har sett folk klamre seg til 100 % stilling, med gjentatt og langvarig sykefravær, og det eneste de fungerer i er å jobbe redusert. Men å gjøre det, uten å få sykepenger?? Nei, da taper de jo penger, da! Det går jo ikke!

Dermed brukes sykemelding egentlig ikke får melde fra om sykdom, men for å sikre folk inntekt selv om de må jobbe redusert.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg synes debatten går over alle kosteskaft og de som ikke ser at den gjør noe med mange samvittighetsfulle folk som er sykemeldte skjønner jeg meg ikke på.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det kan selvsagt være veldig annerledes for andre og kanskje er jeg kjempeunik. Men jeg tror faktisk ikke det. Jeg har lest og hørt mange syke folk som opplever samfunnets misnøye med "alle disse sykmeldte" og nedlatende formuleringer som "sutring", "latsabber" osv. som en hard tilleggsbelastning som ofte tar fokus og krefter fra mer konstruktiv energibruk. Noe som det virker logisk at vil kunne forlenge prosessen mot full arbeidsførhet igjen.

Jeg ser at folk som er sykemeldte kan føle seg støtt av å hele tiden bli diskutert i media, men hva mener du man skal gjøre da? Debatten må taes, selv om det kan virke som om det er det siste tabu det er snakk om her. Terrorisme, overvekt, palestina-konflikten og uansvarlige russ- alt blir diskutert og synset om i media, og det finnes alltid grupper som vil føle seg urettferdig behandlet og misforstått i slike diskusjoner. Jeg er likevel ikke for et samfunn der viktige debatter ties ihjel fordi noen kan bli såret. Ved nærmere ettertanke framstår et slikt samfunn som det rene diktaturet. Jeg har svært, SVÆRT vanskelig for å tro at taushet rundt sykelønnsordningen vil få tallene ned.

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

.

Det å kutte ut sykelønnsordningen, eller kutte ned på den synes jeg er tullete. Det eneste som skjer da, er at sykelønnsutgiftene går ned, og sosialhjelpsutgiftene går opp. Man forskyver problemet over på en annen post, og skaper dermed også mye større problemer i samfunnet. Det er fortsatt skambelagt å gå på sosialkontoret, det skaper mye arbeid og bekymringer for dem som er syke og gjør dem mer syke, statistikk viser at når man først er kommet inn i sosialtrygdesystemet, så er det vanskelig å komme seg ut igjen, og at man har mange-generasjons-sosialtjenestemottakere (dvs at barna av sosialtjenestebrukere blir det selv også). osv. Jeg mener forresten også å ha lest en plass at en del av de landene vi sammenligner oss med på tall fra sykelønnsutbetalinger har lavere tall fordi de har andre lover som gjør at en del av dem som kommer inn i sykelønnsutbetalingene her, kommer inn i sosialtjenesteutbetalinger der.

En sosialhjelpsordning er behovprøvd, det er ikke sykelønnen. Jeg tror at ved å stramme inn på sykelønnsordningen, vil de som virkelig står i fare for å miste hus og hjem kvalifisere for sosialhjelp, vi andre får klare oss selv, med mindre vi har diagnoser som helt klart gir rett på sykelønn. Mange ting gjør nemlig, etter min mening, ikke det.

Opprinnelig lagt inn av sykkelpappa, her.

Jeg synes ikke det er særlig rart enkelte ikke klarer å forholde seg til en slik hverdag, og ihvertafll ikke rart at dette gjør at andre forhold i arbeidshverdagen vipper folk av pinnen. Jeg bryr meg igrunnen ikke om hva foreldrene og besteforeldrene våre måtte holde ut med på sin arbeidsplass, de hadde andre forutsetninger for å håndtere sin hverdag, både psykisk, fysisk og sosialt.

Hva i all verden mener du med dette?

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg synes diskusjonen er viktig, og jeg synes at ALLE aspekter ved vårt sykmeldingssystem bør kunne diskuteres. Så må vi heller tørre å ta opp de vanskelige spørsmålene uten å legge lokk på det som kan være vanskelig og sårt. Hvis det virkelig er slik overskriften antyder, burde det jo ikke være noe problem for offentlige utvalg og kommisjoner å utrede dette? De vil jo uansett finne ut at det ikke er slik, ikke sant? Vi må tørre å tenke andre årsaker enn bare det enkleste og mest PK, som jo er å peke på dårlige sjefer og grådige eiere.

Jeg er også enig i at jevnlige sykmeldinger ikke skal være et alternativ til å redusere stillingsstørrelse. Da får man heller søke om å få annen støtte. Pengene kommer kanskje fra samme potten, men for arbeidsgiver og kollegaer er det betydelig mer forutsigbart med en kollega som jobber varig 60%, enn en i 100 % som stadig blir sykmeldt hver sommer og fra november og ut mars... Det er ikke et menneskekrav å ha 100 % stilling hvis man ikke makter å utføre de 100 %ene _sammen med krav på hjemmebane_. Vi MÅ bli flinkere til å innse egne begrensninger uten at vi samtidig mener at vi har krav på at det offentlige nærmest ubegrenset skal kompensere oss for dem.

Veldig enig i dette.