Min største tabbe, eller sånne flaue ting vi har gjort

[Lorien]

Siden Hilda hinter sånn over her, så får jeg vel fortelle min verste.

Jeg var ung og glad og singel, det var sommer, og forberedelser til lokal rockefestival (jeg jobbet som frivillig), og jeg hadde bestemt meg for at det var på tide å få seg noe etter å ha gått halvannet år uten. Året før på samme festival hadde jeg sett meg ut et lekkert mannebein, og i år skulle han til pers. Langt på natt, etter en del øl, hadde endelig alle vennene våre og andre frivillige forlatt festivalområdet (trodde vi), og jeg og kjekkasen satte i gang i den enorme lavvuen som fungerer som bar/oppholdsrom/you name it under festivalen. Åtte høylytte timer senere var det på tide å komme seg på "jobb" på festivalkontoret, og jeg rusla noe hjulbeint ut for å skvette litt vann i ansiktet og ringe en eller annen som kunne hente meg. Der blir jeg møtt av tre stykk lyd/lysfolk i full gang med å rigge på scenen. Alle ler og den ene roper: "Har du sovet godt i natt?" og blunker til meg. Jeg rødmer og ringer litt hit og dit, og får til slutt arrangert noen til å hente meg. Han som kommer kjørende, er en annen av de frivillige, og ler godt i det jeg setter meg inn i bilen. "Jasså ja, du har sove på Nesset i natt, ja?" sier han mens han ler og rister på hodet. Jeg begynner å ane ugler i sandemosen og spør han om han har et speil. "Ja, men æ trur ikke du vil se i det!" er hans kontante svar. Aldri har en fem minutters biltur tatt lengre tid...

Vel fremme i sentrum stavrer jeg meg inn på kontoret, og den første jeg møter er min nattlige utkåredes søster (som i den senere tid er blitt en god venninne), som jeg på dette tidspunkt ikke kjenner. Hun ser på meg, gliser, og utbryter: "Javisst ja, hjulbeint e ho, og smile gjør ho..." Jeg hadde mest lyst til å krype under skrivebordet og bli der...

Hele resten av festivaluka gikk venner og bekjente av både meg og/eller "offeret" mitt rundt og pekte på meg og ropte "Griiiiiiiiiiiiis!" hver gang de så meg. Festlig, festlig!