Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En flatskjerm som er kjøpt og betalt er da ingenting å skamme seg over. Det er når du har en kredittkjøpt/ubetalt 42" flatskjerm og en pappeske med uåpnede regninger SAMTIDIG at det er grunn til å tenke seg om to ganger eller mer.

Glad du kom med den presiseringen, jeg begynte å lure på om flatskjerm var Djevelens Verk og det var fy-fy å kjøpe ny så lenge den man hadde virket . Vi ventet lenge og vel før vi kjøpte oss flatskjerm, og da var det ikke for å bytte ut den gamle, men fordi vi hadde laget oss mediarom på loftstuen. Vi klarte oss forøvrig i mange år på 14-tommer også, iom at vi heller aldri kjøper noe som helst på avbetaling (om en ser bort fra hus da ), og da ble ikke tv prioritert når vi hadde en. Selv om den var pitteliten.

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vi skal kjøpe flatsjerm. Betales med Mastercard (der Mastercardregningen betales neste måned, før den renter seg, selvfølgelig) og uten at vi egentlig trenger ny TV. Men TV i kjellestua fra 1991 synger på siste verset og TV i stua (fra 2000) ska ned i kjellestua og da trenger vi ny TV i stua, ikke sant? Ikke et 17 000 kr TV, men et til 5000,- på januarsalget. (Jeg ser ikke på TV, så jeg ville selvsagt heller kjøpt meg støvletter og klær for de pengene. Familien er av en eller annen grunn ikke enig. )

Vrien familie du har da .

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Det vet jeg ikke. Kanskje er det også en kombinasjon? Det er lett å disponere penger lurt når man har nok. Det kan derimot bli et nærmest umulig regnestykke å manøvrere i en vanskelig økonomisk situasjon. Det kreves på en måte mer enn at man er normalt god. Og da tipper jeg det er lett å trå feil for noen som ikke vet hverken ut eller inn på situasjonen.

Jeg tror mange ville ha blitt overrasket over at de kanskje ikke var så flinke og ansvarsbevisste som de trodde, dersom krisen skulle ramme dem. *peker på signatur*

I et par av de Luksusfellen-programmene jeg så, så var det ikke det at de ikke hadde nok til et normalt liv som var problemet, men snarere at de brukte veldig mye mer enn det de hadde. Altså ikke fattige som levde i luksus, men vanlige mennesker som gjorde det. Og dermed havnet i uføret. Så det er nok både og mht evnen til å styre økonomien for enkelte, uavhengig av hva de har å rutte med, og ikke bare snakk om mennesker som har lite og sliter med å disponere det lille de har (selv om de også selvfølgelig finnes, og at det problemet ikke skal undervurderes).

Av det lille jeg har fått med meg av luksusfellen så er vel en av betingelsene for å tas inn i programmet at man har et inntektsnivå som gir folket noe å jobbe ut fra. Om man faktisk har skåret alle utgifter til beinet på alle plan og enda ikke greier seg så får man ikke hjelp fra luksusfellen heller. Da er man utenfor konseptet og må klare seg på egen hånd. Det er ikke morsom tv med ekte nød.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Av det lille jeg har fått med meg av luksusfellen så er vel en av betingelsene for å tas inn i programmet at man har et inntektsnivå som gir folket noe å jobbe ut fra. Om man faktisk har skåret alle utgifter til beinet på alle plan og enda ikke greier seg så får man ikke hjelp fra luksusfellen heller. Da er man utenfor konseptet og må klare seg på egen hånd. Det er ikke morsom tv med ekte nød.

Slik oppfatter jeg det også. Har sett en tre - fire programmer og alle deltakerne har en grei inntekt. Men de har helt feil livsstil i forhold til inntekten. Det var et ungt par der han tjente greit og hun var student. De kjøpte mangfoldige mengder sjampis når de var ute, hun hadde 150 par dyre sko og de skulle pusse opp hele badet (som var nesten nytt) fordi spotene i taket ikke matchet resten av leiligheten.

[Appelsin]

Jeg synes ikke synd på dem, nei.
Men jeg synes kanskje at det blir bittelitt synd på dem fordi de får blottlagt toskeskapen sin for hele landet. At det har gått så langt at det er eneste løsning, liksom.
Barna deres kan man heller synes synd på.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Av det lille jeg har fått med meg av luksusfellen så er vel en av betingelsene for å tas inn i programmet at man har et inntektsnivå som gir folket noe å jobbe ut fra. Om man faktisk har skåret alle utgifter til beinet på alle plan og enda ikke greier seg så får man ikke hjelp fra luksusfellen heller. Da er man utenfor konseptet og må klare seg på egen hånd. Det er ikke morsom tv med ekte nød.

Derav navnet luksusfellen, formoder jeg.

Jeg så forresten nettopp reklame for kommende sesong, der det var ei som utbrøyt at hun alltid kjøpte ny kjole før hun skulle på fest, for hun syntes ikke det var noe moro å bruke samme kjole to ganger. Schempesynd på henne.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Derav navnet luksusfellen, formoder jeg.

Jeg så forresten nettopp reklame for kommende sesong, der det var ei som utbrøyt at hun alltid kjøpte ny kjole før hun skulle på fest, for hun syntes ikke det var noe moro å bruke samme kjole to ganger. Schempesynd på henne.

Det er vel ganske mange som har enkelte sånne nykker. Noen må ha det siste innen teknikk, mobiltelefon, flatskjerm, pc-utstyr. Noen er opptatt av interiør, andre må bli sett på by'n i nye klær. Mens andre igjen skaffer seg dyre hobbyer. Problemet oppstår når man er den ene som skal ha alt det alle andre har til sammen og så litt til, og man ikke svømmer i penger.

[Pegasus]

Nei, jeg synes ikke synd i dem. I de programmene jeg har sett, har inntekten vært helt ok, og når folk lever over evne, synes jeg de rett og slett har seg selv å takke når ting går skeis. Men jeg synes det er kjempebra at de får hjelp til å rydde opp i økonomien, og synes deltakerne er kjempetøffe som tør å stille på TV (....jeg ville syntes det var kjempepinlig å stille på TV med et sånt problem)

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Problemet oppstår når man er den ene som skal ha alt det alle andre har til sammen og så litt til, og man ikke svømmer i penger.

Men sånn er det jo noen som har det i mange sammenhenger. Jeg har jo sett her på FP at noen skriver de føler seg så udugelige, alle andre er flinke med alt. Men da har de på en måte lagt sammen alle andres sterke sider, pluss og fordeler og sammenlignet seg med summen av det. Og summen av FPs sterke sider er det ingen som kan leve opp til, ingen kan ha doktorgrad i alt, ha reist til alle land, snakke ti-femten språk, være steinrik, bo i et gigantisk hus, ha den kjekkeste og mest romantiske mannen, den nyeste bilen, nesten ikke jobbe i en kjempekul og engasjerende jobb, være på ferie hele tiden, være oppdatert på mote, interiør, kunst, film, litteratur og musikk, i tillegg til at man lager all mat fra bunnen, skifter sengetøy hver uke, har nypussede vinduer og en kjempefin kjøkkenhage.

Alle har litt av dette, men ingen har alt. Og der tror jeg luksusfellefolka driter seg ut også. De ser naboens flatskjerm og tenker ikke på at naboen forsaket en helgetur eller tre for å ha råd til den. de ser den andre naboens bilder fra en kjempekul tur til Mexico, men skjønner ikke at de sparte i tre år for å ha råd til det. De ser at kollegene har nye klær hele tiden, når sannheten er at en kollega har noe nytt den ene uken, den andre den neste. Det er den manglende viljen til å forsake som er problemet, tror jeg. Og noen mindreverdighetskomplekser i fht å ikke våge å si "nei, vi har ikke råd", et behov for oppmeksomheten en ny ting/et nytt plagg/en statusgreie gir et ørlite sekund osv.

[Gwen]

Nei, jeg synes ikke synd på dem. Jeg tenker at vi alle tar valg i livet og vi må stå for alle valg vi tar. Det var ingen som presset disse menneskene til å bruke kredittkort for å få seg et "godt liv".

Da har jeg mer sympati for de (muligens få) amerikanere som må bruke kredittkort for å betale sykehusregninger. Dette problemet har heldigvis ikke vi og man kan da anta at kredittgjeld kommer av ønsket om å "ha det alle andre har".

Min far takler ikke dette programmet siden det minner ham om å være på jobb. Han er namsfogd så kanskje jeg er litt farget av hans opplevelser.

[Harriet Vane]

I min gamle jobb hadde vi fredagspils sammen med Namsmannen i Oslo. Oooh, the stories they could tell. Makan!

[Gwen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

I min gamle jobb hadde vi fredagspils sammen med Namsmannen i Oslo. Oooh, the stories they could tell. Makan!

Ja, sant? Det er helt utrolig mye av det..
Jeg synes spesielt synd på barn som ikke har noe skyld i dette, men som opplever ettervirkningene av hva foreldrene har "stelt i stand".

Jeg må bare presisere at jeg ikke blir fortalt noe som bryter taushetsplikten hans.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Gwen, her.

Ja, sant? Det er helt utrolig mye av det..
Jeg synes spesielt synd på barn som ikke har noe skyld i dette, men som opplever ettervirkningene av hva foreldrene har "stelt i stand".

Jeg må bare presisere at jeg ikke blir fortalt noe som bryter taushetsplikten hans.

Jeg aner ikke hvor taushetspliktsgrensen for dem hos Namsmannen går, men jeg antar at så lenge man overhodet ikke kan identifisere dem det fortelles om og alt er "løse eksempler" så er det vel OK?

[Gwen]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg aner ikke hvor taushetspliktsgrensen for dem hos Namsmannen går, men jeg antar at så lenge man overhodet ikke kan identifisere dem det fortelles om og alt er "løse eksempler" så er det vel OK?

Ja, det var vel det jeg skulle si.
Jeg blir fortalt episoder, men aldri navn og bosted så jeg aner ikke hvem det er snakk om.

[Kirsebær]

Jeg har bare lest hovedinnlegget, og regner med at det jeg skal si er sagt, men siden jeg liker å se egne ord på skjermen så skriver jeg likevel.

Jeg syns egentlig synd på alle som ikke har det bra. Uavhengig av om det er selvvalgt eller ikke. Folk tar dumme valg og havner i dumme situasjoner. Selv om de ikke får mye medlidenhet fra meg så kjenner jeg inni meg at jeg syns synd på dem, ja.

[Divine]

Én ting jeg ofte har tenkt på, og som kunne være den eneste grunnen slik jeg kan se det for meg til at jeg skulle kunne komme i økonomisk uføre, er at jeg har helt falt av den teknologiske utviklingen. Vi har ingen fancy laptoper, ingen iPhone, jeg har nettopp fått meg min første iPod og ikke har vi harddiskopptaker, dab-radio, KitchenAid eller u name it. Jeg føler meg helt utafor, og tenker noen ganger at nå må jeg bare kjøpe dings x og y slik at jeg vet hva folk snakker om. :steinaldermenneske:

[Dixie Diner]

Jeg er ikke så inni det jeg heller, Divine. Vi har laptop men det ser jeg ikke på som særlig fancy, snarere praktisk, hehe. Men iPhone, iPod og alt dette her skjønner jeg ikke så mye av. Jeg vet jo hva det er, men jeg har ikke satt meg inn i det og har ikke behov for å ha det enda. Jo, jeg har faktisk en liten iPod, men den ser ut som en mini MP3-spiller, ingen fancy finesser eller noe, ingen skjerm. Tror den heter iPod Nano eller noe sånt.
Vi har PVR da, det er en ting jeg rett og slett hadde tatt kvelden av å ikke ha, men det er jo pga. vanen og opptaksbehovet vårt. Spotify visste jeg ikke hva var før for et par måneder siden, og bruker det aldri.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men sånn er det jo noen som har det i mange sammenhenger. Jeg har jo sett her på FP at noen skriver de føler seg så udugelige, alle andre er flinke med alt. Men da har de på en måte lagt sammen alle andres sterke sider, pluss og fordeler og sammenlignet seg med summen av det. Og summen av FPs sterke sider er det ingen som kan leve opp til, ingen kan ha doktorgrad i alt, ha reist til alle land, snakke ti-femten språk, være steinrik, bo i et gigantisk hus, ha den kjekkeste og mest romantiske mannen, den nyeste bilen, nesten ikke jobbe i en kjempekul og engasjerende jobb, være på ferie hele tiden, være oppdatert på mote, interiør, kunst, film, litteratur og musikk, i tillegg til at man lager all mat fra bunnen, skifter sengetøy hver uke, har nypussede vinduer og en kjempefin kjøkkenhage.

Alle har litt av dette, men ingen har alt. Og der tror jeg luksusfellefolka driter seg ut også. De ser naboens flatskjerm og tenker ikke på at naboen forsaket en helgetur eller tre for å ha råd til den. de ser den andre naboens bilder fra en kjempekul tur til Mexico, men skjønner ikke at de sparte i tre år for å ha råd til det. De ser at kollegene har nye klær hele tiden, når sannheten er at en kollega har noe nytt den ene uken, den andre den neste. Det er den manglende viljen til å forsake som er problemet, tror jeg. Og noen mindreverdighetskomplekser i fht å ikke våge å si "nei, vi har ikke råd", et behov for oppmeksomheten en ny ting/et nytt plagg/en statusgreie gir et ørlite sekund osv.

Amen, sister.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Spotify visste jeg ikke hva var før for et par måneder siden, og bruker det aldri.

Men det er jo bare teit å ikke bruke. det er jo gratis.

Vi bruker Spotify hele tiden og har en av PC'ene koblet til stereoanlegget.

[Dixie Diner]

Ja jeg vet det, jeg bruker det ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg rett og slett aldri kommer på det. Jeg hører skremmende lite på musikk, bare i bilen og når jeg går tur.

[Harriet Vane]

Tsk, tsk, Iset. Du må begynne å brukeSpotify. Det er genialt!