Synd på deltakerne i Luksusfellen?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Derav navnet luksusfellen, formoder jeg.

Jeg så forresten nettopp reklame for kommende sesong, der det var ei som utbrøyt at hun alltid kjøpte ny kjole før hun skulle på fest, for hun syntes ikke det var noe moro å bruke samme kjole to ganger. Schempesynd på henne.

Det er vel ganske mange som har enkelte sånne nykker. Noen må ha det siste innen teknikk, mobiltelefon, flatskjerm, pc-utstyr. Noen er opptatt av interiør, andre må bli sett på by'n i nye klær. Mens andre igjen skaffer seg dyre hobbyer. Problemet oppstår når man er den ene som skal ha alt det alle andre har til sammen og så litt til, og man ikke svømmer i penger.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Problemet oppstår når man er den ene som skal ha alt det alle andre har til sammen og så litt til, og man ikke svømmer i penger.

Men sånn er det jo noen som har det i mange sammenhenger. Jeg har jo sett her på FP at noen skriver de føler seg så udugelige, alle andre er flinke med alt. Men da har de på en måte lagt sammen alle andres sterke sider, pluss og fordeler og sammenlignet seg med summen av det. Og summen av FPs sterke sider er det ingen som kan leve opp til, ingen kan ha doktorgrad i alt, ha reist til alle land, snakke ti-femten språk, være steinrik, bo i et gigantisk hus, ha den kjekkeste og mest romantiske mannen, den nyeste bilen, nesten ikke jobbe i en kjempekul og engasjerende jobb, være på ferie hele tiden, være oppdatert på mote, interiør, kunst, film, litteratur og musikk, i tillegg til at man lager all mat fra bunnen, skifter sengetøy hver uke, har nypussede vinduer og en kjempefin kjøkkenhage.

Alle har litt av dette, men ingen har alt. Og der tror jeg luksusfellefolka driter seg ut også. De ser naboens flatskjerm og tenker ikke på at naboen forsaket en helgetur eller tre for å ha råd til den. de ser den andre naboens bilder fra en kjempekul tur til Mexico, men skjønner ikke at de sparte i tre år for å ha råd til det. De ser at kollegene har nye klær hele tiden, når sannheten er at en kollega har noe nytt den ene uken, den andre den neste. Det er den manglende viljen til å forsake som er problemet, tror jeg. Og noen mindreverdighetskomplekser i fht å ikke våge å si "nei, vi har ikke råd", et behov for oppmeksomheten en ny ting/et nytt plagg/en statusgreie gir et ørlite sekund osv.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men sånn er det jo noen som har det i mange sammenhenger. Jeg har jo sett her på FP at noen skriver de føler seg så udugelige, alle andre er flinke med alt. Men da har de på en måte lagt sammen alle andres sterke sider, pluss og fordeler og sammenlignet seg med summen av det. Og summen av FPs sterke sider er det ingen som kan leve opp til, ingen kan ha doktorgrad i alt, ha reist til alle land, snakke ti-femten språk, være steinrik, bo i et gigantisk hus, ha den kjekkeste og mest romantiske mannen, den nyeste bilen, nesten ikke jobbe i en kjempekul og engasjerende jobb, være på ferie hele tiden, være oppdatert på mote, interiør, kunst, film, litteratur og musikk, i tillegg til at man lager all mat fra bunnen, skifter sengetøy hver uke, har nypussede vinduer og en kjempefin kjøkkenhage.

Alle har litt av dette, men ingen har alt. Og der tror jeg luksusfellefolka driter seg ut også. De ser naboens flatskjerm og tenker ikke på at naboen forsaket en helgetur eller tre for å ha råd til den. de ser den andre naboens bilder fra en kjempekul tur til Mexico, men skjønner ikke at de sparte i tre år for å ha råd til det. De ser at kollegene har nye klær hele tiden, når sannheten er at en kollega har noe nytt den ene uken, den andre den neste. Det er den manglende viljen til å forsake som er problemet, tror jeg. Og noen mindreverdighetskomplekser i fht å ikke våge å si "nei, vi har ikke råd", et behov for oppmeksomheten en ny ting/et nytt plagg/en statusgreie gir et ørlite sekund osv.

Amen, sister.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er den manglende viljen til å forsake som er problemet, tror jeg.

Det tror jeg også, i tillegg til manglende evne til å se at det er sånn verden henger sammen (som du også skrev, forsåvidt). Det virker som om mange føler at de ikke har nok med mindre de kan få alt de ønsker seg innen rimelighetens grenser - og de som virkelig driter seg ut, er de som har et forskrudd forhold til hva de mener må være rimelig.