Man trenger kanskje ikke gifte seg?

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er mulig jeg er verdens mest kyniske person, men jeg ser ikke at det er noe i veien med å ta abort dersom man blir gravid uten at det var planlagt med en mann man ikke vil ha barn med. Jeg mener det er en helt adekvat måte å ta kontrollen tilbake over livet når prevensjonen, dømmekraften og vettet svikter.

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Men er det ikke veldig rart å ønske å ha barn med en mann man overhode ikke kan tenke seg å leve sammen med/gifte seg med?

På en måte, ja, men ikke så mye rarere enn å gå til en eller annen sædbank. (Billigere er det også. :fjaser: )

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

Enig. Og for barnet sin del er det sikkert bedre å ha en enslig mor enn å være død. Eller?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Mange erfarer at de ved å ha flyttet inn til en person, latt denne personen styre økonomien, jobbet deltid og tatt seg av unger uten å tjene seg opp noe særlig med pensjonspoeng, ikke ordnet med pensjonsforsikringer som kompensasjon for deltidsarbeid, la personen som tjener penger kjøpe inn de store tingene slik at det står i den andres navn, har låst seg økonomisk for resten av livet.

Ja, du milde. Det er mange av dem, altså.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og for barnet sin del er det sikkert bedre å ha en enslig mor enn å være død. Eller?

For min del er det helt ulogisk å ta hensyn til et foster/embryos følelsesliv. Sikkert ikke slik for alle, men jeg går altså ikke rundt og synes synd på alle fostre som ender opp i MA og SA - ei heller provoserte aborter. Foreldrene - ja, men alldeles ikke fosteret.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

For min del er det helt ulogisk å ta hensyn til et foster/embryos følelsesliv. Sikkert ikke slik for alle, men jeg går altså ikke rundt og synes synd på alle fostre som ender opp i MA og SA - ei heller provoserte aborter. Foreldrene - ja, men alldeles ikke fosteret.

Jeg gjør heller ikke det. Den var ment som et svar til de som mener at det å vokse opp en alenemor (og å bo i leid leilighet?!) er det verst tenkelige som kan skje et barn.
Det er for mange triste sjebner forbundet med abortforbud til at jeg kan stå inne for det, men jeg synes Mim her har et fryktelig lettvint, og kynisk, syn på en så alvorlig sak som provosert abort er.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg gjør heller ikke det. Den var ment som et svar til de som mener at det å vokse opp en alenemor (og å bo i leid leilighet?!) er det verst tenkelige som kan skje et barn.
.

Vel, slik leste ikke jeg Mims innlegg. Mange alenemødre får jo ønskede barn. Mim henviste vel til de som fikk uønskede barn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Denne synes jeg er veldig ovenfra og ned, Mim, for å si det mildt. Du rakker ned på veldig mange kvinners valg om å bære frem et barn til tross for forholdene rundt.

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg ville ikke gjort det. Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell. Da ville jeg latt være. Jeg er tilhenger av et politisk system som vil sikre dem som ikke klarer å sikre seg selv, jeg ville bare ikke likt å være i den situasjonen selv. Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

[rine]

Alle klarer å forsørge barna sine i Norge, det er derfor vi har en velferdsstat.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Alle klarer å forsørge barna sine i Norge, det er derfor vi har en velferdsstat.

Nå ble jeg litt usikker på hva du mente.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Nå ble jeg litt usikker på hva du mente.

Ja, det var faktisk en ganske klønete setning. Det jeg mente å si var at velferdsstaten gjør at alle skal klare å forsørge barna sine i Norge. Det er ikke nødvendig med to foreldre. Selvfølgelig er det ikke fett å være aleneforelder, men etter min mening behøver man ikke ta abort, i Norge, i 2010, fordi man er redd for at man ikke klarer å forørge barnet sitt.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg ville ikke gjort det. Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell. Da ville jeg latt være. Jeg er tilhenger av et politisk system som vil sikre dem som ikke klarer å sikre seg selv, jeg ville bare ikke likt å være i den situasjonen selv. Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

Jeg hadde ikke klart å fjerne barnet (for det er jo sånn jeg ser på det) mitt fordi jeg ikke hadde god råd, man får alltid til noe når man er så heldig å bo i dette landet, det handler om innsats og vilje. Jeg hadde ikke klart å ta abort, jeg hadde blitt ødelagt for livet og dermed hadde det vært et mye verre alternativ for meg enn å bli alenemor. Men du ser jo ikke på abort som noe mer enn å fjerne en negl, og da skjønner jeg jo at du tenker slik som du gjør. Samtidig bør du ha forståelse for at andre ser på abort på en helt annen måte og aldri hadde klart å gjennomføre det og være samme person etterpå.

[Harriet Vane]

Fjerne en negl? Er du helt koko?

Jeg ser på abort som et meget alvorlig og drastisk valg, et valg man bør beskytte seg mot ved å bruke prevensjon dersom man ikke er klar for barn, men jeg ser på det å bære frem et uønsket barn som mye verre. Jeg har sett hvilke skjebner som har vært resultatet av å måtte bære frem barn man ikke har ønsket seg, både for mor og barn.


www.kampdager.no er et godt sted å starte for å forstå kampen for fri abort i Norge.

[-ea-]

..........

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Igjen.... Å bo i leid leilighet trenger ikke være noe drawback. Slett ikke alle har råd til å kjøpe egen enebolig. Noen er på leiemarkedet hele livet. Og ikke alle sokkelleiligheter er fuktige.
For noen er abort og enebolig temmelig lett, for andre ikke.

-

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg mener det er uansvarlig å få barn når man ikke kan forsørge det, ikke har en adekvat far å tilby eller har ting på stell.

Hva legger du i å ikke kunne forsørge dem? Mamma var alene da hun fikk meg, hun eide ikke nåla i veggen og vi bodde kummerlig. Faren min var heller ikke noe å hoppe i taket over. Likevel var den tidlige barndommen min kjempeflott. Jeg har nesten utelukkende gode minner fra den tiden da ting var "tøffe". Det var da mamma giftet seg og fikk ting på stell at ting ikke ble så bra for meg. Så hvis det er barnas beste du har i tankene, så tror jeg verken penger eller en farsfigur nødvendigvis har all verden å si. Jeg er i alle fall utrolig glad for at mamma ikke så på abort som et alternativ.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det gjør meg vettskremt å ikke ha maksimal trygghet i alle former.

Ja, man er forskjellig. Jeg ville vært vettskremt dersom jeg var avhengig av å ha en mannsperson i livet mitt for å føle meg trygg. Gift eller ikke. Eiet bolig eller ikke. Tryggheten min ligger i at jeg vet at jeg kan klare meg uansett, og at jeg kan gi barna mine det de trenger uansett hva som skjer.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Ja, man er forskjellig. Jeg ville vært vettskremt dersom jeg var avhengig av å ha en mannsperson i livet mitt for å føle meg trygg. Gift eller ikke. Eiet bolig eller ikke. Tryggheten min ligger i at jeg vet at jeg kan klare meg uansett, og at jeg kan gi barna mine det de trenger uansett hva som skjer.