Nettroll

[LilleLeo]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg hater smaken av makrell i tomat, men jeg spiser det nesten hver dag. Da er man schizo da. Jeg bare MÅ spise det. Det er som om kroppen min roper på makrell, rett og slett, enda jeg ikke liker det. Og det holder ikke med peppermakrell eller noe annet som kan minne om noe godt. Neida, det må være makrell i tomat, uten tomat.

Jeg måtte spise makrell i tomat etter Lille var født og spiste det i månedsvis og drakk litervis med melk i tillegg. Men jeg liker det da.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg må bare rett og slett innrømme at jeg virkelig er så kul som jeg virker.

:sannferdig:

Ok! Men er du god på gitar? Hæ?

[Maverick]

Jeg kan spille gitar. Litt.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg kan spille gitar. Litt.

Jeg har hatt 2 vekttall gitar på skolen.

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg har hatt 2 vekttall gitar på skolen.

Jeg besto praktisk eksamen i gitarspilling på førskolelærerstudiet in absentia.

[Maverick]

Ah. Sosialarbeidergitarskills?


:erter:

[Koma]

Ang. troll, så synes jeg det er greit at det outes eller hintes litt åpenlyst for oss som ikke har så god trollradar. Jeg hadde på ett tidspunkt ett troll på kontaktlisten min med lesetilgang til bloggen, det var ikke noe hyggelig å få vite.

[Maverick]

Det hadde jeg også, og satte stor pris på hintet jeg fikk.

[Interference]

Samme her. Sånne hint er fine.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Som sagt, nå har jeg brukt lang tid på å skape tillitt så nå kommer alle mine syke, syke sider frem.

I like!

Jeg liker også hint. Jeg har mange års erfaring fra forum, men blir like overrasket over troll fremdeles. Å vite at et troll har lest mine innerste tanker i bloggen var fryktelig traumatisk, faktisk.

Jeg er temmelig sikker på at min blogg er trollefri. :nazi på tilgang:

Opprinnelig lagt inn av Surre, her.

Er det lenge siden et troll var her og leste blogger?

Ja, det er en stund siden. Trollet hadde sneket seg inn på min liste også noe som har ført til vanntette skott på bloggen gitt.

[Maverick]

Jeg husker forresten ikke nicket til trollet lenger, for de som lurte.

:gullfisk:

[Superior]

Vår histore med minstemann var det noen som stilte seg skeptiske til.. Jeg forklarte derimot at andre brukere har sett minstemann, og jeg la ut bilder av meg og han sammen o.l. ( datomerking i hjørnet. Er ikke noe geni, så noen som sikkert kan forfalske det også.. ) Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Regel nr en er vel å sende blomster/gave om barnet eller personen ligger syke på sykehuset/ hjemme. Kan/vil ikke personen redegjøre for hvor de ligger er dette et stort tegn. Men dog, den er ikke idiotsikker

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Ang. troll, så synes jeg det er greit at det outes eller hintes litt åpenlyst for oss som ikke har så god trollradar. Jeg hadde på ett tidspunkt ett troll på kontaktlisten min med lesetilgang til bloggen, det var ikke noe hyggelig å få vite.

Jeg er som deg Koma. Etter at noen andre lure har avslørt vedkommede på bakrommet, og trollinga fortsatt ikke gir seg, mener jeg det er greit å ta det ut.

Altså les tydelig: ikke ved første mistanke - men når de o'kloke administratorene og moderatorene har blitt enige om at her er det noe muffins, synes jeg det er greit å oute.

Har vi noen forumregler for dette forresten?
:er litt som vimsen og nemi:

[Blondie]

Forvirret igjen. Har du noen konkrete mistanker nå, tink?

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Forvirret igjen. Har du noen konkrete mistanker nå, tink?

Nei - og nei. Dere må selvsagt selv velge om dere tror jeg snakker sant.
Jeg er stort sett den siste som får med meg når noe så spennende skjer.
Naiv og uten mistanke.

Jeg tenker altså på dersom man får en mistanke - hypotetisk sett, og nå er jeg ikke ironisk eller mystisk. Så bør det avklares på bakrommet, varsle til modder og gi vedkommende beskjed om eventuell mistanke. De fleste vil vel gi seg her.

Dersom ikke - så mener jeg at allmennheten bør få beskjed.

@Blondie: Takk for at du spurte, håper det er litt mindre tåkete nå?!

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Superior, her.

Vår histore med minstemann var det noen som stilte seg skeptiske til.. Jeg forklarte derimot at andre brukere har sett minstemann, og jeg la ut bilder av meg og han sammen o.l. ( datomerking i hjørnet. Er ikke noe geni, så noen som sikkert kan forfalske det også.. ) Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Regel nr en er vel å sende blomster/gave om barnet eller personen ligger syke på sykehuset/ hjemme. Kan/vil ikke personen redegjøre for hvor de ligger er dette et stort tegn. Men dog, den er ikke idiotsikker

Det er det som er litt kjipt for de som kanskje ønsker å bevare litt anonymitet også. Som kanskje ikke ønsker å delta på treff eller lignende. Man blir ekstra sårbar der andre har erfart at "folk hadde nok trodd at jeg er et nettroll, men heldigvis er det noen som har møtt meg i RL". For det har jo flere sagt her i tråden.

Hva om de ikke hadde noe ønske om å delta på treff? Hva om de følte at bevaring av en viss anonymitet i RL var en forutsetning for å kunne dele på nett? Tenk på alle de finingene som kanskje ville ha blitt skvist ut av FP i spekulasjoner og trolljakt.

Jeg synes det er dumt dersom man skal la grad av anonymitet være vanntesten her. En ting er jo at noen tror noe er usant etc. Men trollanklager handler jo også mye om hvilken intensjon man tillegger folk. Og det som i utgangspunktet er et godt råd om å "ikke mate trollet" blir da i realiteten utfrysing av en høyst reell person i en høyst reell krise.

Er det virkelig verdt det? Må vi knuse noen egg underveis for å lage omelett? Er det å få has på et og annet troll så verdifullt at vi glatt ofrer noen av oss?

Jeg er veldig enig i det du sier her:

Sitat:

Er det en ting du ikke orker så er det å ta en slik runde i tillegg når du har sykt barn/ tragiske hendelser i livet ditt som du deler på nett.

Jeg har forøvrig også blitt mistenkt ved et par anledninger. (Uten at jeg vil være så respektløs å påstå at mine og dine erfaringer er like ellers. Tro for all del ikke det!) En av gangene var det i grunnen ikke så ille. Jeg hadde nemlig gjort noe så uvanlig (dengang) som å dra hjem noen timer etter en fødsel. Dum og glad som jeg var startet jeg en tråd på DOL om at sønnen min hadde blitt født den natten/morgenen. Ungen sov, jeg var stolt og hadde nok ropt det fra hustakene om jeg hadde giddet å klatre opp dit.

Resultatet var jo masse spekulasjoner. Dette var jo før tidlig hjemreise ble noe flere gjorde. Og hva for en mor var jeg egentlig, som satt ved dataen så kort etter fødselen? Hvis det i det hele tatt hadde vært noen fødsel. Nei, en nybakt mor oppfører seg nok ikke slik. Hun blir på sykehuset i 3 dager og fokuserer all sin oppmerksomhet om amming og baby i de første ukene. Selvsagt. Jeg var nok fake. I en periode etter det ble innleggene mine om barnet og familien min som regel fulgt av en anonym "verden vil bedras"-kommentar. Heldigvis hadde jeg noen fininger i det forumet å støtte meg til. Litt kjipt var det jo allikevel.

Men det er overhodet ingenting i forhold til å bli mistenkeliggjort når det føles som om livet går i stykker rundt deg.

Så der synes jeg vi skal være ekstra forsiktige og respektere at folk har forskjellige grenser og ønsker mtp. privatliv. Når de står til knes i en krise. Kanskje spesielt i forhold til barns medisinske tilstander, behandlinger etc. Man blir sårbar på en helt annen måte i en sånn situasjon enn man gjør ved f.eks. en gledelig begivenhet som barnefødsel og lignende.

[Malama]

Om det å ha noen som har truffet en irl er en forutsetning for ikke å anses som et troll, så sliter jeg...Det velger jeg ofte å la være, fordi min anonymitet står litt sterkt for meg. Noen ganger gjør jeg det likevel, treffer folk altså, har hatt lyst på, men ikke praktisk klart å komme meg på strikketreff her, f.eks. Pr i dag har ingen truffet meg. Så om noe "ekstraordinært" skulle skje i livet mitt da, så ville jeg risikert å bli ansett som et oppmerksomhetssykt troll... Får satse på at livet går sin faste, trygge gang da...

[Perhonen]

Å kunne dele sine kriser med noen er faktisk en av faktorene for å ri av krisene, og komme seg videre. Å skulle bære alle utfordringer og bekymringer alene, inni seg kan noen ganger bli for mye. Å få det ned skriftlig, slik som her er det også god terapi i. Derifra til å tro at noen er troll er kanskje å dra det for langt.
Jeg er definitivt ikke flink til å avsløre troll, og kommer gjerne med velmente råd, og klemmer...så noen ler nok godt iblant. Allikevel så har det hendt at enkeltes historier og meninger har vært så på viddene at selv jeg har begynt å få øynene opp for at nå, nå blir jeg kanskje lurt.