Trenger en åtteåring en egen pc?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Personlig opplever jeg Wii, DS som mer "kontrollerbare" medier og derfor enklere å håndtere. Det er etter min mening veldig mye enklere å kontrollere hva barna faktisk gjøre på en Wii enn på en PC. Igjen, dette er jo avhengig av hvordan man konfigurerer PC-en, regler etc Men klart det er enklere med ting som er ferdig "sikret" når man kjøper dem. (Og jeg tror at dette er mye av grunnen til den motstanden folk har mot PC-er i forhold til spillkonsoll)

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

[m^2]

Nå har lillegutt to PC-er og slet ut en før det, men det er fra hjelpemiddelsentralen og litt annerledes.
Men nei, jeg mener ikke at et barn trenger egen PC. Men hvis jeg skal dømme ut fra bruke opp/gå i stykker-raten på lillegutt sine maskiner, og hans evne til å finne filer og menyer og gjøre Rare Ting som Noen andre enn meg må (betales for å) fikse på ville jeg si at det kunne vært LURT med en egen PC om man selv er avhengig av den man har fra før. Så man ikke sitter der uten PC fordi luringen har gjort noe, vel, lurt. Eller pælmet hele greia i gulvet i frustrasjon: btdt : Hvertfall sørge for grundige backupløsninger : btdt også :

Jeg ville vel uansett anbefale egen bruker til de håpefulle, så de ikke HAR tilgang på alt mulig rart på maskinen. Og noe opplegg som styrer hvilke websider de får se. OG passe på...lillegutt er hvertfall såpass kjapp og for seg på en PC at i de tilfellene han har fått kloa i min jobb-mac (han har altså selv PC), eller lånt den litt fordi det passet seg sånn praktisk og jeg evt. har snudd ryggen til ham (gått på do, ordnet litt mat), har han både skypet med mine kolleger () til stor entusiasme må jeg si fra motpartene - han har gjort det tre ganger, han har kjøpt musikk for meg på itunes (siden jeg hadde autologginn), skrevet på facebook, printet ut litt ymse, vært inne på iphoto og ordnet litt med noen bilder, OG sendt avgårde etpar mailer.
Og han finner de utroligste ting på nett altså, selv om jeg sitter vedsiden av han! (OG han kan ikke skrive)

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det enklere med en veldig enkel løsning.

[Crimina]

Jeg mener at en 8 åring ikke trenger egen PC. Mine har ikke fått egen PC før de har vært over 10 år. De minste har en bærbar PC som de deler på. Men de er store begrensninger på hva de kan bruke denne til og hvor lenge de kan bruke den hver dag. Barna mine som er under 12 år får ikke lov å ha Nettby, Facebook osv. De kan spille spill om de vil og surfe på barnevennlige sider.

Frem til de blir 12 år mener jeg det ikke er viktig at de er på nett. Men de bør selvsagt lære seg å bruke en PC, siden nettet på en måte er noe man bør kunne bruke i dagens samfunn.

Men jeg mener barn fint kan låne foreldrene sine PC, de MÅ ikke ha egen PC før de er blitt litt større.

PC-en som mine små barn bruker har jeg sikret med foreldrestyring og de kan sitte alene med den, og jeg sjekker jo logg med jevne mellomrom. Det er mye lettere å ha kontroll på internettbruken når de er små. Det er nærmest umulig med tanke på de store barna mine.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det lettere med en veldig enkel løsning.

Hovedpoenget mitt er at en PC er mer kompeleks enn de fleste spillkonsoll, og derfor krever større kompetanse. Og for de av foreldrene som ikke er spesielt interessert så er det enklere å forholde seg til en DS enn en PC

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det enklere med en veldig enkel løsning.

Nå tror jeg ikke at jeg skjønte helt hva du mente. Mener du at barna skal bruke foreldrenes PC, og at det ikke skal være nettverk på den?

Altså, jeg skjønner det med at det er teknisk langt vanskeligere å "sikre" en PC enn et spillkonsoll. Det er jeg helt enig i. Men jeg oppfattet ikke at diskusjonen dreide seg om hvorvidt barna overhodet skal få bruke PC, men om de kan/skal/bør ha en egen PC. Og jeg vil jo si at ut fra det du sier her, høres det ut som om du synes en egen barne-PC er en bedre løsning - men i forrige innlegg, der du svarte meg, trodde jeg du argumenterte for å forklare hvorfor folk ikke synes barn skal ha egen PC.

[m^2]

Jeg vurderer å kjøpe denne løsningen til lillegutt sine PC-er, så kan jeg ha litt mer roa når han er alene på PC-en, men også fordi jeg da har litt mer kontrollen på hva som skjer med PC-en som er på skolen, for der føler jeg ikke de har helt, eh, kompetansen til å se hva lillegutt egentlig driver med når de slipper han løs...

Magic Desktop

Den er egentlig litt for enkel for han i forhold til hva han får til, men da får han heller gjøre de mer avanserte greiene når jeg sitter sammen med ham og kan kontrollere hva han driver med.

Det går forøvrig an å innstallere en egen bruker til barna på en familiePC med denne løsningen kjørende for bare den brukeren - om noen skulle trenge det.

[him]

Sitat:

Og jeg vil jo si at ut fra det du sier her, høres det ut som om du synes en egen barne-PC er en bedre løsning - men i forrige innlegg, der du svarte meg, trodde jeg du argumenterte for å forklare hvorfor folk ikke synes barn skal ha egen PC.

Nei, jeg mente å arguementere for hvorfor jeg tror folk er mer positive til spillkonsoller enn til PC. (Den diskusjonen som mrc, du og ... noen til(?) hadde)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Nei, jeg mente å arguementere for hvorfor jeg tror folk er mer positive til spillkonsoller enn til PC. (Den diskusjonen som mrc, du og ... noen til(?) hadde)

Ja, sånn ja. Men det jeg mente, var jo å si noe spesifikt om at barna skal ha egen PC, og hva folk synes om det. Ikke om det å i det hele tatt bruke PC. Så da ble jeg litt forvirret over hva du egentlig argumenterte for.

For alle de argumentene om at det er vanskelig med separate brukere og sånt er jo svært gode argumenter for å nettopp ha en egen "barne-PC" - hvis de i det hele tatt skal bruke PC, og det hører jeg jo at mange har behov for til skolearbeid allerede veldig tidlig.

[Ullvott]

Vi er ikke helt der enda at det har vært aktuelt med pc-bruk, men jeg tenker at når den dagen kommer får barna ikke bruke min laptop. Enten bruker vi en gammel en som vi har stående eller vi kjøper en rimelig pc. Den vil da uansett bli familiens pc som barna kan bruke og ikke tilhøre et av barna.

Det er teorien da, så gjenstår det å se hva som blir praksis...

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og at en PC mer personlig enn et spillkonsoll, det synes jeg er en pussig påstand.

Synes du? Bare navnet (PC-Personal Computer) er jo en indikasjon på at den nettopp er personlig. Min(e) PC-er er høyst personlige. De inneholder privat data som jeg ikke vil at øvrige familiemedlemmer skal klusse med.

En spillkonsoll ala Playstation, Wii, etc, er da på ingen måte personlig om den ikke står standby på gutterommet kun til hans bruk?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

Synes du? Bare navnet (PC-Personal Computer) er jo en indikasjon på at den nettopp er personlig. Min(e) PC-er er høyst personlige. De inneholder privat data som jeg ikke vil at øvrige familiemedlemmer skal klusse med.

En spillkonsoll ala Playstation, Wii, etc, er da på ingen måte personlig om den ikke står standby på gutterommet kun til hans bruk?

Jeg mener ikke å argumentere for at en spillkonsoll er personlig, bare for at en PC ikke trenger å være det. Min PC inneholder også private data, men det gjør ikke Podens. Vi har fullt innsyn i alt han gjør og full oversikt over alle data, og han har ikke administratorrettigheter selv, han har bare en ganske enkel brukertilgang. (Og på min PC er det strengt tatt bare min bruker som er personlig, ikke selve maskinen - jeg har opprettet en gjestebruker der også, som gjester, eller for den del Poden, kan bruke ved ønske/behov.)

[ORG]

Ser at flere her nevner at det generelt er større motstand mot PC og mobiltelefon enn spillkonsoller etc. Selv opplever jeg det faktisk ikke slik. Vi har selv ingen spillkonsoller i hus, de anser vi som bare unyttige, og "alt" som kan spilles på konsoll kan også spilles på PC.

PC-en vi har i "kontorstua" er ganske kraftig, men med lite lagingskapasitet. Den er formelt den lille familiebedriftens eie (og bedriftens aksjer er 100 % eid av oss...), koblet mot bedriftens PC-nettverk og underlagt nøyaktig de samme restriksjonene mht bruk som maskinene som fysisk befinner på bedriftens kontor. Og datasikring må bedriften ta på alvor, det ligger for mye konfidensielt materiale på serveren til annet. Så da blir det jo ganske naturlig å tenke en del rundt påloggingsrutiner og sikring. Og: Det er ikke særlig vanskelig å sikre en PC slik vi har gjort, men det krever et operativsystem som kan sikres, som en Windows pro-versjon og kanskje en times opplæring av en "dataguru" om du ikke er særlig datakyndig selv. Vel anvendte penger, om du ikke finner kompetansen hos slekt/venner. Har man råd til PC og internett, har man også råd til sikring. Ellers synes jeg argumentet blir på nivå med: "Jeg har bil, og jeg har råd til bensin, men ikke råd til barnesete, for bilen og bensinen kostet så mye...". Og det er ikke særlig arbeidskrevende å administrere noen brukerkonti. Du bruker mer tid på å lære deg det enn på å gjøre det!

Dessuten: Med ulike brukere kan alle få ha "skrivebordet" sitt slik de vil, vi slipper å oppleve at noen har "omredigert" menyer og ikoner på vårt eget brukerområde. Alle kan gjøre hva de vil i så måte, ingen "roter" for andre.

Og vi har vært svært nøye på én ting: PC-en er først og fremst et arbeidsredskap, slik at den som har arbeid å gjøre har førsterett. Med lønnet arbeid/skolearbeid som "viktigere" enn hobbyarbeid. Spill kommer aller lavest på lista. Og guttene spiller saktens, men langt fra så ofte som de har anledning. Det går ofte dagevis mellom hver gang maskinen brukes til et spill (det vet vi, fordi vi som administratorer kan se hvilket program hver enkelt bruker kjører nå). Men når guttene setter i gang med et spill, har de en tendens til å bli sittende til de får varsel på skjermen om at de blir automatisk logget av om 3 minutter. Men de bruker den mye mer til "arbeid" (tekstbehandling, regneark, info-søk på internett, oppkobling mot klassens område på skoleserver, fotoredigering for eldste, etterhvert også bittelitt for yngste når eldste har tid til å "vise" mm) enn de bruker den spill. De vet at PC-er er først og fremst verktøy. Men verktøy som også kan brukes til å spille på.

Ellers har verken 2001- eller 1997-modellen mobil heller. Av samme grunn. De har ikke noe arbeidsmessig behov for mobilen, og de har leketøy nok. Eldste kunne nok tenkt seg en mobil etterhvert, men har godtatt at han ikke får bruke før til 13-årsdagen, yngste har ingen interesse. Det er nemlig, med ytterst få unntak, ikke barn som har "behov" for en mobil, men foreldre som får sitt eget liv lettere ved at barnet/barna har mobil.... Ikke godt nok argument i våre øyne. Og dessuten ønsker vi ikke å utsette barna for strålingen fra mobiler. Derfor er det også krav om (ikke-trådløst!) headset når mobil brukes hos oss, strålig mot hofta er noe helt annet enn stråling mot hjernen. Og det gjelder ikke barna, akkurat samme regel gjelder for oss selv. For hvorfor skal et barn akseptere at det "må" gjøre noe de ser voksne slurver med? Da har man et forklaringsproblem, og ganske snart et troverdighetsproblem om man ikke forklarer på en måte som barnet/barna er villige til å akseptere.

Kanskje mange vil si vi er strenge i dag? Men vi handler ut fra våre prioriteringer og behov, ikke ut fra hvordan "alle andre" gjør...

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Brenda, her.

Frem til de blir 12 år mener jeg det ikke er viktig at de er på nett.

Det er jeg uenig i. Dette er kanskje ikke helt tråden for meg, siden mitt barn er så lite at han ikke en gang har sett meg ennå (), men akkurat denne reagerte jeg litt på. Det er for så vidt litt på siden av diskusjonen da.

Jeg tror det er viktig at unger lærer nettvett så tidlig som mulig jeg; jeg innbiller meg at foreldrene har større påvirkningskraft jo mindre de er. Når de er så store som 12 blir det mye viktigere å henge med på det vennene driver med, og det er større press fra jevnaldrende på å bruke nettet til kommunikasjon. Da bør de ha lært seg hvordan de bør forholde seg til ting under kontrollerte former først - uten at jeg sier at man dermed bør slippe all kontroll så fort de blir 12, altså.

Jeg jobber med ungdom fra 15 år og oppover, og det er sjokkerende hvor lite kritiske de er til det de finner på internett. Selv ellers oppegående elever tror at Wikipedia har løsningen på alle spørsmål her i livet. Hvis det står på internett må det være Sant™. I videregående forventer vi at elevene skal kunne "bruke kilder på en selvstendig og kritisk måte" allerede i VG1, men det har de åpenbart ikke lært i løpet av ungdomsskolen. Det er ikke alle som er så støe på det når de går ut hos oss heller.

Nå har dette kanskje mer med foreldrenes datakunnskaper å gjøre enn med hvorvidt 8-åringer trenger egen pc. Det som er sikkert er i alle fall at unger i dag trenger å lære seg både generell pc-bruk og hvordan man bruker nettet fra nokså tidlig alder, så jeg ser det absolutt som en fordel at de har tilgang til en datamaskin hjemme, og at de lærer å bruke den under oppsyn. Jeg tipper at lillegutt her i huset nok får en "egen" pc nokså tidlig - satt opp etter hans behov - rett og slett fordi vi ønsker og trenger å ha våre for oss selv. Og vi kommer til å styre bruken hans fra lenge før vennene hans begynner å mene noe om hva en pc skal brukes til!

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg tror det er viktig at unger lærer nettvett så tidlig som mulig jeg; jeg innbiller meg at foreldrene har større påvirkningskraft jo mindre de er.

Det synes jeg også høres fornuftig ut. Vi har lært Poden om passordvett og om at det finnes mye på nettet han hverken bør eller får lov til å gå inn på, om at man ikke skal legge ut bilder av andre uten å spørre om lov, om at han ikke får legge ut telefonnummer, epostadresse eller navn og adresse noe sted uten å spørre oss først, og han har fått veldig grundig beskjed om at han ikke skal klikke på å kjøpe noe på nett eller bruke kredittkortene våre. Han driver nå og spiller online i Little Big Planet, der man kan publisere egne brett og spille eller kommentere på andres brett, og har allerede opplevd de første frustrasjonene over hvordan nettsamfunn fungerer og over at han ikke får så mange tilbakemeldinger som mange andre. Det er et veldig "lavnivå"-nettsamfunn, og en veldig ufarlig arena å begynne å lære om disse tingene på, synes jeg. Det høres nesten litt brutalt ut å bli kastet inn i dette for første gang når man er 12-13 år og skal delta sammen med sine jevnaldrende.

Jeg synes generelt det høres lurt ut å lære barn kjøreregler for ulike ting mens de er så små at de hører på oss, og gjør ting sammen med oss, og før de er så store at de strengt tatt har bruk for dem. (Uten sammenligning for øvrig synes jeg for eksempel også det er viktig å fortelle dem om sex og prevensjon lenge før de er gamle nok til å ha praktisk bruk for informasjonen - for når de er gamle nok, er det slett ikke sikkert de spør oss.)

[Maverick]

Jeg lovte pjokken pc når han lærte seg å lese og skrive. I praksis er det jeg som bruker den mest, men fint at småtrolla har noe å dille med, siden de må gå over mitt lik for å få tilgang til jobbpc-en min. For min del er det kult at de lærer seg å bruke dingsen så tidlig som mulig, siden man ikke kommer utenom den senere.

Og seff, de kunne helt sikkert lekt mer med trolldeig og spilt mer brettspill med sin mor. Stakkars, stakkars barn.

[Vimsen]

Selvsagt TRENGER de ikke pc. Det tror jeg ikke noen med vettet i behold mener. Men hva de ØNSKER seg er jo en annen sak.
Min 7åring får mobil til ju. GISP!!!!!!

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Uten sammenligning for øvrig synes jeg for eksempel også det er viktig å fortelle dem om sex og prevensjon lenge før de er gamle nok til å ha praktisk bruk for informasjonen - for når de er gamle nok, er det slett ikke sikkert de spør oss.)

Mer og mer off topic: Det samme slo meg før jeg skrev innlegget mitt faktisk, med en nylig tråd om "blomster og bier" svirrende i bakhodet. Siden jeg ikke har prøvd å være mamma ennå, relaterer jeg foreløpig mye av det jeg leser her til min egen barndom. Jeg tenkte da jeg leste den tråden at jeg kan virkelig aldri huske at foreldrene mine har tatt Den Store Praten om Blomster og Bier med meg, jeg kan ikke huske å ikke vite hva sex er. Jeg har alltid fått informasjon tilpasset mitt nivå, og det har heller aldri blitt unaturlig for meg å snakke med foreldrene mine om sex, i alle fall på det generelle planet, vi deler ikke akkurat detaljer. Det er aldri dumt med mer kunnskap om noe, selv om det jo bør tilpasses nivået man er på.

[Crimina]

Selvsagt kan du være uenig med meg Matilda.

Jeg er selvsagt enig i at nettvett bør læres så fort som mulig ja om barnet er på nett. Det er kanskje lettere jo yngre de er. Men jeg ser ikke nytteverdien i å være på nett før barna blir litt større. Det er mye lettere å få en 12 åring til å forstå hvorfor det er viktig med nettvett, enn å få en 8 åring til å forstå hvorfor. Men gode vaner er selvsagt viktig å lære så tidlig som mulig om de først er på nett.

Men godt mulig jeg har et trangsynt syn på dette.

Mitt hovedpoeng er at en 8 åring ikke trenger egen PC for å lære seg nettvett eller være på nett. De kan fint låne foreldrene sine PC-er. Og som skrevet før, min 7 åring er på nett, men det er kun spilling, jeg ville aldri latt han registrere seg på Facebook, eller Nettby f.eks.

Her jeg bor er det enda en god del som ikke har nett hjemme, og det er ikke vanlig at 7-8 åringer har egne PC-er.

Selv om jeg skriver at det ikke er viktig at de er på nett før de er 12 år ca, så betyr ikke det at jeg mener at de ikke skal være på nett. Men det er ingen krise at de ikke får tilgang til nett når de er yngre enn 12 år.

Det er jo ikke noe selvfølge at alle skal ha datamaskin selv om vi lever i 2009. Det er i alle fall ikke mitt inntrykk her jeg bor. Det er helt akseptert at det er familier som enda ikke har daglig nettilgang. Men mulig det er mer vanlig i andre byer. Jeg føler ikke at man er en "outsider" om man ikke ha nettilgang daglig.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Og seff, de kunne helt sikkert lekt mer med trolldeig og spilt mer brettspill med sin mor. Stakkars, stakkars barn.

Trolldeig slutter de med i løpet av barneskolen. Ungdomsskolen, i alle fall. Pc-bruk må de kunne - og lære seg enda mer om - resten av livet. De gutta blir det nok folk av.