Har du gjort en klassereise?

[Anda]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

For min del er det ikke et statement, men jeg ville ikke budt (bydd?) på et hus/leilighet hvis det/den ikke lå i et område med noen kvaliteter jeg var opptatt i forhold til den perioden jeg skulle bo der. Jeg har derfor, etter at jeg flyttet hjemmefra, bodd på henholdsvis Majorstua, Ila, Bjølsen, St.hanshaugen, Majorstua igje og der vi bor nå.

Bakgrunn for stedsvalg har vært gjort ut fra periode i livet; student, "dink", småbarnstid, skole-reisevei-jobb-nærhet til fritid.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe.

Du har nok veldig rett. Jeg har en veldig liten radius jeg kunne tenke meg å bo i, og selv om jeg har fått masse pes for å mislike vestkanten sterkt her inne før, så er det ikke spesielt mye lengre øst jeg har lyst til å flytte heller. Grensen i øst går rundt Helsfyr, i vest Bislet.

Venner jeg har som bor på vestkanten er i stor grad innflyttere, og de har ofte bodd flere steder i Oslo underveis, mens de som bor på østkanten er de som har vokst opp i Oslo.

Jeg er veldig bevisst på hva de ulike bydelene har å tilby meg og familien, så det er nok et slags statement gjennom det, selv om det ikke er selve statementet som er hovedgrunnen til at vi bor hvor vi bor.

[Imma]

Tja, jeg tok vel klassereisen sammen med mine foreldre. Min far var fagarbeider da jeg var småbarn , tok høgskoleudanning og arbeidet seg opp til en stødig og velbetalt lederjobb innen jeg flyttet hjemmefra.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Tja, jeg tok vel klassereisen sammen med mine foreldre. Min far var fagarbeider da jeg var småbarn , tok høgskoleudanning og arbeidet seg opp til en stødig og velbetalt lederjobb innen jeg flyttet hjemmefra.

Moren din da?

[Floksa]

Litt usikker?
Inbiller meg at jeg er oppvokst i litt høyere middelklasse?
Høyt utdannede foreldre med godt betalte jobber.
Enebolig og inndørs svømmebasseng, i et bedre strøk.
Og med mine 3 år på videregående og tilhørende liv på en bondegård kan man vel si at jeg har reist ja

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men som en som har flyttet til Oslo, så er det noe som slår meg altså, det er sånn sterk tilhørighet til bydelen man har vokst opp i Oslo. Hvor man bor betyr faktisk noe. Mannen min og jeg som ikke er vokst opp i Oslo byttet på å by på leiligheter på Majorstua, Smestad, Tøyen og Vålerenga, og etter hva jeg har fortstått senere så hadde det valget som vi tilfeldigvis havnet på, mye å si. Flere spørsmål fra kolleger og slikt: Hvorfor i alle dager bor du der? Akkurat som at det er en statement og ikke tilfeldigvis den budrunden vi vant.

Jeg er ikke engang oppvokst i Oslo, men nær nok til at jeg har store fordommer mot enkelte områder. Det er sammensatte årsaker til det, og det meste er nok å finne i oppvekst (og til dels også i studietid, den korte perioden jeg gikk på Blindern).

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Jeg er ikke engang oppvokst i Oslo, men nær nok til at jeg har store fordommer mot enkelte områder. Det er sammensatte årsaker til det, og det meste er nok å finne i oppvekst (og til dels også i studietid, den korte perioden jeg gikk på Blindern).

Jeg er vokst opp midt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane eller hva slags kollektivtransport det måtte være.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Tja, jeg tok vel klassereisen sammen med mine foreldre. Min far var fagarbeider da jeg var småbarn , tok høgskoleudanning og arbeidet seg opp til en stødig og velbetalt lederjobb innen jeg flyttet hjemmefra.

Mamma jobbet svært lite, og har ingen formell utdannelse. Hun var hjemme med barna. Tross dette var likestilling av kjønn en svært stor "greie" i vårt hjem. Noe som har preget meg en god del. Til tross for at familien min utenfra tegner et helt annet bilde. Der det er mennene som i stor grad har høyere utdanning og høyest lønnsnivå (ikke overraskende), mens kvinnene tar hovedansvar for hjem og familie.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg er vokst opp mitt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane aller hva slags kollektivtransport det måtte være.

Ja, det har meg merket meg også. Studentene vil bo i sentrum, og til og med Bjølsen var altfor usentralt når jeg studerte første gang. Jeg husker flere saker fra Universitas med tilnærmet tomme studentbyer et par t-banestopp fra sentrum, mens studenter gråt på forsiden av Aftenposten fordi de ikke hadde fått plass i siloen på løkka.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Jeg er vokst opp mitt i Oslo og opplevde da jeg bodde i kollektiv i studietida at mine innflyttede venner var mye mer opptatt av akkurat hvor vi skulle bo enn meg. Det måtte være sentrumsnært og helst ikke et sted hvor man måtte bruke T-bane. For meg, som er vokst opp på noen hundre meter bak slottet, var det mindre viktig - det viktigste var selskapet og prisen, og jeg tok gjerne T-bane aller hva slags kollektivtransport det måtte være.

Da jeg studerte i Oslo, bodde jeg hjemme (i nabokommunen), så det vil jeg ikke ha på meg, altså. Jeg elsker kollektivtransport. (Hva svarer jeg på nå, egentlig? Tror ikke jeg helt skjønte hva det innspillet hadde med diskusjonen å gjøre.)

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Da jeg studerte i Oslo, bodde jeg hjemme (i nabokommunen), så det vil jeg ikke ha på meg, altså. Jeg elsker kollektivtransport. (Hva svarer jeg på nå, egentlig? Tror ikke jeg helt skjønte hva det innspillet hadde med diskusjonen å gjøre.)

Sorry - det var uklart. Det var en kommentar til innleggene som påpekte hvordan de som hadde vokst opp i Oslo var mer knyttet til bestemte bydeler enn det innflyttere blir. Jeg har opplevd at mine innflyttede venner har vært mye mer opptatt av akkurat hvor de bodde i Oslo enn meg som har bodd her hele mitt liv (og etter hvert på de fleste kanter av byen).

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Sorry - det var uklart. Det var en kommentar til innleggene som påpekte hvordan de som hadde vokst opp i Oslo var mer knyttet til bestemte bydeler enn det innflyttere blir. Jeg har opplevd at mine innflyttede venner har vært mye mer opptatt av akkurat hvor de bodde i Oslo enn meg som har bodd her hele mitt liv (og etter hvert på de fleste kanter av byen).

Og hvis jeg skulle knytte dette tilbake til klassediskusjonen, så har kanskje det noe med min utilpasshet med å bo på beste vest med den bakgrunnen jeg hadde. Vi bodde i tjenesteleilighet, men hadde lite penger, og det var ikke bare enkelt på Uranienborg skole på 70-tallet. Derfor var det overhodet ikke noe om å gjøre for meg å bli værende der, og jeg trivdes langt bedre på østkanten. Så jeg har kanskje gjort to klassereiser - en "oppover" til akademia og en bort fra beste vest og den etablerte øvre middelklassen som jeg likevel egentlig ikke hørte hjemme i - den siste er kanskje mer en økonomisk klasse.

[Martis]

Jeg syns det er vanskelig å definere om jeg har klassereist. Jeg hadde oldeforeldre med universitetsutdannelse og oldeforeldre som var fattige bønder med 13 barn. Begge bestefedrene mine hadde utdannelse (styrmann/flyveleder), med mer eller mindre hjemmeværende koner. Pappa tok bachelorgrad når jeg var tenåring og mamma jobber i Nav (uten utdannelse), men de var vel strengt tatt middelklassen også når pappa bare var styrmann. Både mannen og jeg har høyere utdannelse og tilhører middelklassen.

[Dronningen]

Besteforeldre: Morfar og farfar - jobbet på jernverket
Farmor: Hjemmeværende
Mormor: Butikkarbeider og vasker

Mor: Sykepleier med videreutdanning, mer utdanning, hovedfag, kvalifiserer seg nå til førstelektor. Jobber i høgskolen.

Far: Elektriker, fagbrev, ped, lærer videregående.

Jeg: Allmennlærer, IT-fag, jobber i høgskolen.

Så nei, intet hopp direkte, og ingen overraskelser egentlig.

[Blånn]

Vi er godt plantet i middelklassen, vil jeg si, akkurat som foreldrene våre. I allefall mine foreldre som begge utdannet seg til lærere. Mannens foreldre har i større grad tatt utdanning i de senere årene, men er absolutt middelklasse nå.

[him]

Jeg vil ikke si at jeg har tatt en klassereise, men kanskje en kulturreise? For meg er det vært både veldig positivt (jeg føler at jeg kan kommunisere med et stor antall mennesker, jeg har et stort "spenn", jeg ser som oftest ting fra flere vinkler) og negativt (jeg føler aldri at jeg treffer folk som "ligner" på meg, det er alltid noe som gjør at jeg føler en avstand, jeg tenker anderledes)

... Eller kanskje jeg bare er sær ... (Det er selvfølgelig ikke like romantisk og bohemsk: "Ingen forstår meg! " eller rasjonelt og intelektuelt: "Folk som hører hjemme i flere kulturer vil ofte ikke føle seg helt hjemme i noen av de. ", men kanskje ærligere? Hvem vet.)

[Susse]

Beveget meg opp ett hakk.

[007]

Tja - jeg har reist opp et hakk, tror jeg? Fra arbeiderklassen til middelklassen?

Foreldrene mine har kun folkeskolen, eller nei: mamma tok hjelpepleien i voksen alder. Begge har lavtlønnsyrker.

[Joika]

Utdannelsesmessig så gjør jeg nok en reise opp en klasse eller tre. Men ellers, nei.

[Pepper Lemon]

Hvor går skillet da, mellom upperclass, middelklassen og hvamannåhar (arbeiderklassen?) som er under middelklassen? (Jeg tror det var Al Bundy som mente at alle definerer middelklassen som hvor man selv befinner seg. )