Jeg skjønner ikke asylsystemet, tror jeg

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Den som virkelig blir forfulgt i hjemlandet vil vel neppe ta sjansen på å bli utvist fra asyl-landet ved å utføre kriminelle handlinger som de vet eller må vite er straffbare.

Det er det jeg også tenker. Man vet at man har én sjanse. Man har tak over hodet, mat og klær. Man kan la være og ikke ødelegge sjansen sin.

Dette forutsetter da selvsagt at man er noenlunde rasjonell. Men jeg tror jeg lander på at det må man kunne kreve at folk er. Det er liksom dealen for å gå rundt i samfunnet - at man har et minimum av kontroll på seg selv. Og har man vært rasjonell nok til å klare å komme seg hit og søke om asyl så er man kanskje våken nok til å skjønne såpass håper jeg.

Også håper jeg at det ikke bare er å komme seg til Norge om man er dømt til døden i hjemlandet. Jeg ser for meg at en del amerikanere lett skal ha status som asylanter i Norge på den måten. Jeg tenker ikke at mange vil velge å begå drap for eksempel fordi de vil inn i Norge, men at om man har begått drap så skal man ikke få fripass i Norge og sjansen til å starte om igjen uten straffen sin.

De som risikerer forfølgelse på grunn av politikk, seksualitet og andre ting som ikke er ansett som straffbart her ser jeg annerledes på kjenner jeg. De bør få bli.

Men så er det da de som burde få komme til Norge fordi de kommer fra land som har sult. Jeg greier ikke å si at vi skal beskytte en som er homofil sjiamuslim sånn at han kan være homofil i frihet, mens en sultende mor med små barn ikke skal få komme hit men heller sulte ihjel i hjemlandet.

Løsninger der ligger vel i at det er så ressurskrevende å komme seg helt hit at en mor med sultende barn ville vært i stand til å forsørge seg og barna resten av livet med de ressursene bare reisen ville kommet på. Dermed vil de sultende ikke komme og søke asyl her - de er for langt unna.