Sv: Noen er jo ikke glad i godis og snacks
Opprinnelig lagt inn av Divine, her.
Jeg kan ikke tenke meg et liv uten is, kaker og godteri. Virkelig ikke. Jeg er veldig overvektig, og jobber med å styre overspisingen og sukkersuget, men det er en evig kamp. Jeg har nesten KONSTANT lyst på noe søtt. Hvis jeg lever på lavkarbomat, så tar det vekk de verste søthungertoppene, men det går aldri helt bort.
:stoppsignal:
Jeg MÅ få legge inn en liten protest på vegne av fagforeninga og oss som skjønner oss på overvekt her nå altså. Medmindre det har skjedd noe dramatisk med deg de siste to ukene så er du absolutt ikke veldig overvektig altså. Jeg er ikke mindre enn deg og jeg er kjempefin! 
Opprinnelig lagt inn av nam, her.
Hva legger du i godis og snaks da? Potetgull, smågodt, sjokolade, is, kaker, salte nøtter, naturell nøtter, desserter osv? Dvs -alt- snacks? Og gilder med masse moushi fet mat?
Har du noen vaner med å kose deg med kalorifattig snacks? Eller koser du deg med smaksperler av øvrig måltider i mindre mengder? Eller har du sluttet å "kose deg" med mat, men klart å få inn kosen på andre måter?
Hehe.. Mange balanseveier det der. 
Jeg spiser ikke noen form for potetgull, ostepop, popcorn, maischips eller hva man nå har, men jeg spiser noe nøtter. Ikke chilinøtter da - men vanlige nøtter. Jeg spiser ikke sjokolade, is, kaker, desserter, brød, ris, pasta, mel, gjærbakst, frukt, annet godteri - ingenting. Ikke en eneste bit. Jeg tåler det ikke - jeg får tenning og mange dager med intenst sug om jeg bare tar en liten bit. Jeg drikker så og si ikke sukkerfri brus heller.
Jeg koser meg som nevnt med nøtter en gang imellom. En gang eller to i året gidder jeg å bake en kake som jeg kan spise. Eller lage litt is som jeg kan spise. Ellers koser jeg meg med jordbær eller med god mat, en kopp te, et glass vin, foreldreportalen, eller noe i den stilen. Jeg er ikke hundre prosent avholdende på potet og ris for tiden, men jeg spiser vel ikke mer enn ca en potet eller en porsjon ris per måned. Jeg har ikke noe behov for mat som kos eller venn lenger - etter å ha hatt det hele livet.
|