Er det uhøflig å være ærlig?

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

I ditt tilfelle, så er det enklere å forstå et nei om man får en grunn. Jeg hadde ansett deg som vanskelig om du bare hadde kommet med et enkelt "nei, det vil jeg ikke" om jeg hadde spurt om å få bytte, fordi ungene mine satt på andre siden.

Men når du selv er i femtiårene og dine foreldre i syttiårene, er det da et must å sitte ved dem?

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

I dette tilfellet var det ikke du som var uhøflig, nei. I utgangspunktet mener jeg det er den som tar seg til rette om skal være ydmyk, og ikke den som har rettmessig krav på setet. (Men ikke hør på meg, jeg er et hespetre når det gjelder denslags. Kan finne på å krangle med folk som sitter i seter reservert for reisende med små barn og sånn. )

Og på spørsmål nr. 2: Her ville jeg nok ha oppgitt grunn, for jeg antar at ville forstått ditt nei med mer velvilje da.

Hehe, sånt gjør jeg også gitt.
Men hvorfor er det ikke mulig å godta et enkelt nei med velvilje?

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg vet i alle fall at jeg ikke haddde giddet krangle om dette. Hadde nok syntes du var sær som syntes det var en så stor sak å sitte akkurat der. Jeg kan i alle fall skjønne at det er ok å sitte sammen med reisefølget sitt, om man har det. Jeg syntes det har høyere pri en at noen har et "nevrotisk" forhold til å sitte innerst.

Om det er uhøflig å være ærlig? Nei. Men er du litt sær? Ja. :ærlig:

Edit: Så ikke at du hadde grunn. Slumse-leser.

Da stiller ting seg anderledes. Du burde kunne sagt dette til dem.

Hvorfor har fremmede rett til å vite slikt når de sitter i mitt sete og jeg ikke har lyst til å bytte? Dette er jo personlig informasjon, gudene skal vite at det er stigmatiserende nok om jeg får et anfall.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man ikke oppgir noen grunn til at man ikke vil bytte, så må man regne med at den andre personen kanskje antar at man ikke har noen spesiell grunn. Så da får man velge, om man ønsker å forklare seg eller la være og risikere at den andre blir sur.

Men forventer vi virkelig en forklaring når noen sier nei til noe?