Har du vært sint på barnet ditt/barna dine?

[Rug]

Men kan det ha like mye med at man har barn som ikke trykker på triggerne som det ble nevnt tidligere som at man selv har lang lunte/kontroll over sinnet/kontroll over ventilasjonen av sinnet?

Jeg blir nemlig sint relativt ofte, størsten får nok en byge omtrent hver dag. Det er ikke alltid jeg er lynende sinna, men det har hendt flere ganger enn jeg kan telle på to hender at jeg enten må gå unna selv eller bærer ham vekk fordi jeg blir litt redd for hva jeg kan gjøre når jeg blir så sint. Jeg har tatt meg i å lure på hvilke bøker jeg bør ha dårlig samvittighet for å ikke ha lest i det siste, jeg behøver sikkert veiledning i kommunikasjon med barn.

Min hører nemlig veldig sjelden det jeg sier, som å ikke stå oppå sin lille bror som illskriker under ham eller setter ham i fare på andre måter (uvitenhet er forsåvidt greit, å fortsette selv om jeg protesterer er til å bli grå i hodet av). Når det kommer oppå at han har trasset hele dagen, ødelegger saker og ting, og så avslutter med å tisse ned den for en gangs skyld nyvaskede trappa - da blir jeg så sliten at jeg blir rasende. På ham. VELDIG høylydt. Slike ting skjer ofte, til tider hver dag, slik at lunta stadig spises litt kortere. (Det har jo litt sammenheng med hans reaksjonsmønster også, man kommer ingen vei med klistermerker og å si ting litt mer innbitt).

Derfor er jeg oppriktig nysgjerrig - er det takket være barna eller takket være de voksne?