Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

det er kun de med god økonomi som har mulighet til å være hjemme så lenge.

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg er litt lei av å diskutere barnehagedekning. Det er på tide å diskutere bedre kvalitetssikring av barnehagehverdagen.

Ikke sant.

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jeg deler denne bekymringen. Samtidig ser jeg at her vi bor er det nå flere plasser enn barn og foreldrene kan endelig ha et valg i forhold til hvor barna skal gå. Da kan vi velge vekk barnehager som kjører med minimum ift bemanning, som stort sett bare bruker ufaglærte osv.

Hvis det ikke er nok gode barnehageplasser til barna har man jo ikke et valg, noen må jo gå i de dårlige barnehagene også. Men selvfølgelig må det være nok plasser også.

Men jeg tok nok utgangspunkt av situasjonen her i Oslo, med drøssevis av ufaglærte, barnehager uten reelt uteareal fordi det finnes en park i nærheten (som de aldri får dratt til, fordi personalet er syke og de ikke kan dra på tur uten et visst antall voksne), samleavdelinger med stort antall barn samlet - både store og små, barnehager under trafikkmaskiner osv.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hvis det ikke er nok gode barnehageplasser til barna har man jo ikke et valg, noen må jo gå i de dårlige barnehagene også. Men selvfølgelig må det være nok plasser også.

Jo, men når de mindre gode barnehagene ser at søkningen dit blir for lav i forhold til antall plasser, har de valget mellom å bli bedre eller å legge ned. Dit har vår kommune kommet nå.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Men jeg tok nok utgangspunkt av situasjonen her i Oslo, med drøssevis av ufaglærte, barnehager uten reelt uteareal fordi det finnes en park i nærheten (som de aldri får dratt til, fordi personalet er syke og de ikke kan dra på tur uten et visst antall voksne), samleavdelinger med stort antall barn samlet - både store og små, barnehager under trafikkmaskiner osv.

Ja, situasjonen i Oslo er ille. Der vil det enda være en lang periode der man firer på kravene for å få full dekning, og dette går ut over et stort antall barn. Jeg er helt enig i det altså! Hvordan ligger man forresten an i forhold til utdanning av førskolelærere? Jeg vet det er opprettet flere studieplasser, men det er vel lenge til man vil ha mange nok. Og annet personale i barnehagene? Hva skjer der i forhold til å øke kompetansen?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Jo, men når de mindre gode barnehagene ser at søkningen dit blir for lav i forhold til antall plasser, har de valget mellom å bli bedre eller å legge ned. Dit har vår kommune kommet nå.

Det er jo kjempebra!

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Hvordan ligger man forresten an i forhold til utdanning av førskolelærere? Jeg vet det er opprettet flere studieplasser, men det er vel lenge til man vil ha mange nok. Og annet personale i barnehagene? Hva skjer der i forhold til å øke kompetansen?

Jeg vet ikke helt. Vår bydel driver med et prosjekt hvor ansatte får deltidsutdannelse under arbeid, og det fungerer veldig fint. I vår barnehage er vi heldige, vi har fire pedagoger (en av dem underviser på HiO), og to under utdanning. Dette gjør at kunnskapsnivået er høyt og kompetansen veldig fersk og interessant.

Jeg vet også at HiO har hatt ulike kampanjer for å øke søkemassen, men om de har fått det til vet jeg ikke. Et "problem" i Oslo er at nabokommunene (spesielt Bærum) kan tilby så mye mer, og de kjører digre annonsekampanjer hvor de gir stipender, startkapital, leiligheter osv. til pedagoger som vil jobbe i Bærum. Så alle som blir utdannet blir jo ikke værende i Oslo. I tillegg er utdannede pedagoger veldig lite villige til å flytte på seg over store avstander, i Trondheim utdanner de jo for mange, men en forsvinnende liten andel av dem velger å flytte på seg.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg vet også at HiO har hatt ulike kampanjer for å øke søkemassen, men om de har fått det til vet jeg ikke. Et "problem" i Oslo er at nabokommunene (spesielt Bærum) kan tilby så mye mer, og de kjører digre annonsekampanjer hvor de gir stipender, startkapital, leiligheter osv. til pedagoger som vil jobbe i Bærum. Så alle som blir utdannet blir jo ikke værende i Oslo. I tillegg er utdannede pedagoger veldig lite villige til å flytte på seg over store avstander, i Trondheim utdanner de jo for mange, men en forsvinnende liten andel av dem velger å flytte på seg.

I tillegg til de som starter på fulltidsstudier, legges det forresten til rette for (samlings- og nettbaserte deltidsstudier) at flere av de som jobber i barnehager i dag skal ta førskolelærerutdanning på deltid. Dette synes jeg er bra. Dette er motiverte studenter med mye praksiserfaring. Jeg vet ikke om Oslo kommune har satset på dette enda.

[Travolta]

I barnehagen vår ser det ut til å være vanskelig å ansette førskolelærere pga. av dårlig lønn. Nabokommunen Lørenskog gir bedre lønn, og mange prøver derfor å få jobb som ped.leder der. Forståelig nok.

[Simone]

Når det gjeld 1-åringar er omsorg og nærhet langt viktigare for meg enn pedagogisk opplegg. Så at kvinner og menn uten pedagogisk utdanning tar seg av min 1-åring har eg ingen problem med. Eine assistenten på småbarnsavdelinga i vår barnehage er heilt fantastisk. Ho er oppriktig glad i alle barna og dei elskar ho. Maiken spring inn i armane hennas om morningen.
Pedagogar er meir viktig når dei blir litt eldre. Syns eg. Men det er mi personlige meining. Så eg er ikkje så bekymra for mangelen på pedagogar. Men store barnehagar med hyppig utskifting av personale er eg skeptisk til.
Då Maiken var 1 år fekk vi eigentlig plass i ein barnehage med nesten 300 barn som var nyopna. Har vore veldig hyppig utskifting av personale der i starten, så er glad for at vi fekk plass i samme barnehage som storesøstra i siste liten. Mesteparten av det pedagogiske personalet pluss eit par av assistentane har jobba der i snart 20 år! Kan vere både fordelar og ulempar med det, selvfølgelig, men eg syns det er greit at eg faktisk kjenner dei voksne der no etter å ha hatt barn der i tre år.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Når det gjeld 1-åringar er omsorg og nærhet langt viktigare for meg enn pedagogisk opplegg.

Det har ikke bare med pedagogisk opplegg å gjøre, men kunnskap om hvordan unger reagerer på ulike situasjoner f.eks. Greie å opprettholde rutiner og godt arbeidsmiljø gjør at man får en bedre arbeidsplass, som igjen gir mindre sykdom og gjennomtrekk. En arbeidsplass blir også mer attraktiv hvis kompetansen er høy, og de ansatte har mulighet til å utvikle seg. Alt dette blir bedre med utdannet personale er min erfaring.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det har ikke bare med pedagogisk opplegg å gjøre, men kunnskap om hvordan unger reagerer på ulike situasjoner f.eks. Greie å opprettholde rutiner og godt arbeidsmiljø gjør at man får en bedre arbeidsplass, som igjen gir mindre sykdom og gjennomtrekk. En arbeidsplass blir også mer attraktiv hvis kompetansen er høy, og de ansatte har mulighet til å utvikle seg. Alt dette blir bedre med utdannet personale er min erfaring.

Då burde det kanskje bli krevd pedagogisk utdanning for å få lov til å få barn? For alle vi foreldre uten pedagogisk utdanning veit ingenting om korleis barn reagerer på ulike situasjonar?
Klart det er viktig å ha gode rutiner og eit godt arbeidsmiljø. Men dette er vel mulig å oppnå sjølv om det er underskudd på pedagogar ein periode? Ein assistent med 15 års erfaring klarar vel å ta seg av den biten?
Eg seier ikkje at det ikkje er behov for pedagogisk personale på småbarnsavdelingar, men eg meiner det også er andre eigenskapar enn kunnskap om pedagogiske teoriar som er viktige.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Når det gjeld 1-åringar er omsorg og nærhet langt viktigare for meg enn pedagogisk opplegg. Så at kvinner uten pedagogisk utdanning tar seg av min 1-åring har eg ingen problem med. Eine assistenten på småbarnsavdelinga i vår barnehage er heilt fantastisk. Ho er oppriktig glad i alle barna og dei elskar ho. Maiken spring inn i armane hennas om morningen.

Ikke menn?
Personlige egenskaper spiller stor rolle når det gjelder å ta godt vare på barn, men som i mange andre yrker ser jeg som en fordel med et minimum av utdanning, f.eks. barne- og ungdomsarbeider fra vgs eller fagbrev.

[Isolde]

Glitter sier alt jeg vil si i dag nesten.

Jeg er småbarnspedagog og studie består ikke av "hvordan lage god samling for små barn" Men hvordan små barn reagerer, tilknyttnings teorier. hvordan utvikle sanser osv.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Ikke menn?
Personlige egenskaper spiller stor rolle når det gjelder å ta godt vare på barn, men som i mange andre yrker ser jeg som en fordel med et minimum av utdanning, f.eks. barne- og ungdomsarbeider fra vgs eller fagbrev.

Grunnen til at det stod kvinner var at nokon lengre opp brukte det. Har retta det no. Har ingenting i mot menn. Har ein mann uten utdanning på småbarnsavdelinga til min snart 2-åring og.

[Hasselnøtt]

Jeg føler at dette alltid blir en håpløs diskusjon. Som Elinblu nevnte er det utrolig stor forskjell på barn, foreldre og barnehager.

Litt prinsippielt føler jeg at dette er en sak som er vanskelig å få til å gå i balanse. Likestillingsmessig er man ikke tjent med at kvinner jobber deltid eller tar ut lenger permisjon. Samtidig klarer jeg ikke å tro på at barn på 11 måneder har best av eller godt av av å tilbringe 8-9 timer i barnehage hver dag. På sett og vis har jeg klart å akseptere at dette er og forblir en slags konfliktsak, som strengt tatt bare kan løses med kortere arbeidsdager for småbarnsforeldre, eventuelt i kombinasjon med lengre permisjon, da altså både fedre og mødre.

[mammamia]

Barnhager er kommet forå bli, så hvis det skulle komme forskning som viser at barn kan ta skade av å gå i norske barnehager må noe gjøres med barnehagene. Jeg ser godt at for enkelte barn kan det å gå i barnehage føre til negativ utvikling. De tre første årene er jo særdeles viktif mtp tilknytning. Kanskje burde det stilles strengere krav til hvor mange små barn som er på samme avdeling. I vår kommune har den ene barnehagen integrert store og små barn i en avdeling på 16 barn, den andre har rene småbarnsavedlinger på 9 barn. Jeg ville ikke valgt å la min 1 åring gå sammen med 16 barn. Barn under tre år trneger et helt annet pedagogisk opplegg enn førskolebarna. Denne debatten fører ingenting konstruktivt med seg hvis den skal føres med utsagn som " jeg kan ikke skjønne at foreldre våger å sende barna i barnehage...." Dette skaper bare dårlig samvittighet.

[Daisy]

Jeg kan se at det kanskje er best for noen barn å være hjemme et ekstra år, men for min gutt var dette overhodet ikke tilfelle. På ene siden suger jeg i å aktivisere ham, ihvertfall da han var 12 mnd, og på andre siden ser jeg hvordan han blomstrer i bhg. At det skal føre til ADHD er meg fremmed.

Både jeg og faren føler sterk tilknytning til ham, og det gjør han til oss også, og jeg føler ikke at å gå i bhg har svekket denne prosessen..

Når alt dette er sagt så kan jeg jo se for meg at å stue inn mange små barn i en bhg med skiftende personale kan oppleves som stressende for små og store barn. En sånn bhg vil jeg ikke ha barna i. Ikke før eller etter fylte to år.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det er ikke sant, men jeg hører mange si det. De fleste som sier det er folk som tjener langt mer enn det vi gjør. De har ikke råd til å gå hjemme, de har ikke råd til å redusere stillingen med 20% engang.

Det kommer som regel an på prioriteringer, både mens man er i permisjonen og i forkant. Det er mye man kan spare inn på det året ekstra man er hjemme. Man kan også legge seg opp penger i forkant. Man kan selvsagt ikke forvente å ha helt likt forbruk det året man er hjemme. Kanskje man må kutte ferieturen det året, man må kanskje kun betale renter på huslån, ikke handle masse nye klær osv.

Om man er villig til å gjøre endringer er en helt annen ting, det er veldig mange som ikke er det, men de fleste kan få det til på en eller annen måte.

Jeg vil faktisk tro at det nesten er enklere for de som ikke tjener så mye å være hjemme et år ekstra.

Når det er sagt er jeg ikke motstander av bhg fra 1 år, to av mine har begynt i bhg da. For den ene var det bra for den andre var det ikke så bra. Har også ei som begynte hos dagmamma da ho var 1 og det var heller ikke så bra for henne. Minstmann tror jeg er en type de ville vært bra for å begynne når han blir ett år, men jeg skal ha han hjemme et ekstra år.

Jeg vet nå iallefall veldig godt at når vi hadde små barn på midten av 1990-tallet (første runde) hadde vi ikke mulighet til å være hjemme noen av oss. Da barna mine var 3 og 5 år kunne jeg redusere til 90% slik at jeg kunne få litt tid med barna hjemme om ettermiddagen. Vi var ikke høyt utdannet på den tiden og hadde høye boutgifter i en større by. Vi bodde i rekkehus utenfor byen. Det var knalltøft. Jeg skjønner ikke at noen kan sitte å si at alle kan få til det om de prioriterer det. Det er ikke sant. Jeg har aldri vært noe luksusdyr. På den tiden kjøpte jeg knapt klær til meg selv og barna mine arvet en del klær av min søsters barn. Vi hadde en gammel bil Jeg kuttet ned på gaver. Nieser og nevøer fikk gaver for mellom 50 -70 kr.

Vi valgte til slutt å flytte sørover for å få mer tid med barna våre. Vi leide leilighet hos min svigermor en stund slik at jeg kunne jobbe 50% et år og mannen min 50 % året etter. De to årene er jeg veldig glad for at vi kunne ta. Så jeg skjønner ikke at andre ut i fra seg selv kan si at det kun er snakk om prioritering. Det er tull. Det gjelder en del, håper jeg, men ikke alle...