Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

Jo, vet du hva, hvis det å få ett barn til er så viktig at du er villig til å gi avkall på partneren, da er jo prioriteringslista klar? Parnteren er mindre viktig enn et mulig, ufødt barn.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jo, vet du hva, hvis det å få ett barn til er så viktig at du er villig til å gi avkall på partneren, da er jo prioriteringslista klar? Parnteren er mindre viktig enn et mulig, ufødt barn.

Ja, den er jo det. Men det handler kanskje ikke bare om barnet. Hvis partneren min så hvor viktig det var for meg å få flere barn, hvor ulykkelig det gjorde meg å ikke få det, men fremdeles står på sitt, er det sikkert ganske sårt det også. Det er dermed ikke sagt at den som ønsker å stoppe skal overkjøres, for føler han det like sterkt andre veien, har man kanskje ikke så mye sammen å gjøre. Det å få barn er en livstil, vi snakker ikke om valg av tapet eller sofa her. Man kan likevel elske noen, men se at interessene og prioriteringene er for ulike, og at man med tidene vil bli lykkeligere med noen andre.

(Jeg bruker jeg og partneren min her, men dette er altså ikke tilfelle hjemme hos oss.)