Hvem tenker du veldig ulikt fra på FP?

[Skremmern]

For å spore litt inn og litt ut. Jeg skjønner veldig godt det Electronica sier, og synes enkelte tolker henne for bokstavlig hvis dere tror "in your dreams" er ordene hun kommer til å bruke i det hun kjører over mannen sin. Jeg tolker hvert fall "In your dreams" som er meget beskrivende ord for oss som leser henne - for å riktig forstå hvor utenkelig det er å stoppe etter bare ett barn.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere. At selve ønsket om flere barn er så sterkt, kan sikkert oppleves utenkelig for mange, men det kan gå begge veier, andre ønsker kanskje ikke flere barn for alt i verden, og da er det sikkert like lite å hente i en diskusjon fra den leiren også. Bare synd hvis disse to motsetningen skulle finne på å flytte sammen.

Jeg har lyst å produsere sju-åtte barn nå, jeg. Heldigvis har jeg en mann som jatter med meg og sier "nåja, ett barn av gangen".

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg". Jeg synes derimot, som sagt, det er forståelig om man ender opp med et ultimatum dersom begge partene har veldig sterke meninger om saken.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg".

Og der sa Skilpadda det jeg tenkte. Igjen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det synes ikke jeg heller. Det jeg synes ville være overkjørende, er å si "Jeg driter i at du mener at ett barn er nok, din mening spiller ingen rolle for meg". Jeg synes derimot, som sagt, det er forståelig om man ender opp med et ultimatum dersom begge partene har veldig sterke meninger om saken.

Da tolker vi sikkert E ulikt, for jeg gikk bare utifra at valg av ord var ment for å demonstrere for oss hvor utenkelig det er, og at man i diskusjonen bruker helt andre ord og uttrykk. Jeg bruker hvert fall veldig mange flere (og annerledes) ord overfor f.eks. storesøster enn det jeg gjør her inne når jeg skal gjenfortelle diverse episoder osv.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Da tolker vi sikkert E ulikt, for jeg gikk bare utifra at valg av ord var ment for å demonstrere for oss hvor utenkelig det er, og at man i diskusjonen bruker helt andre ord og uttrykk. Jeg bruker hvert fall veldig mange flere (og annerledes) ord overfor f.eks. storesøster enn det jeg gjør her inne når jeg skal gjenfortelle diverse episoder osv.

Som jeg sa tidligere: Det kan jo godt hende Electronica ville møtt mannen sin med mer respekt i virkeligheten, og at formuleringene her var litt sleivete, men jeg kan jo ikke forholde meg til annet enn det som er skrevet.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes ikke det er overkjørende i det hele tatt å mene at ett barn er ikke nok. Som noen nevner er dette med antall barn så viktig, at man nesten ikke kan la være å stille et ultimatum. Jeg skal ha flere barn, med eller uten deg. Det betyr ikke at selve diskusjonen trenger å være ufin, man kan likevel utveksle følelser frem og tilbake over bordet, så det trenger ikke være respektløst eller overkjørende, det betyr bare at egentlig er det ingenting å diskutere.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og jeg er av den oppfatning at den dagen noen sier "med eller uten deg" så har de gjort det klart at JEG ikke er spesielt viktig. I beste fall er jeg et virkemiddel slik at den andre kan oppnå sine mål. Ufin trenger manikke være, men det er respektløst og overkjørende å konstatere at det er ingenting å diskutere. Så lenge man er to likeverdige parter og man ikke er enige så ER det åpenbart noe å diskutere.

(Og hadde mannen min konkludert med at han skulle ha ett barn til "med eller uten meg" så kan jeg garantere at resten av livet hans ville vært uten meg.)

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker ikke hvor uviktig jeg er, men hvor viktig flere barn, er. Det betyr ikke at man ikke elsker partneren sin, men at man vet at man klarer ikke å slå seg til ro og bli lykkelig uten de barna man ser så klart for seg.

Jo, vet du hva, hvis det å få ett barn til er så viktig at du er villig til å gi avkall på partneren, da er jo prioriteringslista klar? Parnteren er mindre viktig enn et mulig, ufødt barn.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jo, vet du hva, hvis det å få ett barn til er så viktig at du er villig til å gi avkall på partneren, da er jo prioriteringslista klar? Parnteren er mindre viktig enn et mulig, ufødt barn.

Ja, den er jo det. Men det handler kanskje ikke bare om barnet. Hvis partneren min så hvor viktig det var for meg å få flere barn, hvor ulykkelig det gjorde meg å ikke få det, men fremdeles står på sitt, er det sikkert ganske sårt det også. Det er dermed ikke sagt at den som ønsker å stoppe skal overkjøres, for føler han det like sterkt andre veien, har man kanskje ikke så mye sammen å gjøre. Det å få barn er en livstil, vi snakker ikke om valg av tapet eller sofa her. Man kan likevel elske noen, men se at interessene og prioriteringene er for ulike, og at man med tidene vil bli lykkeligere med noen andre.

(Jeg bruker jeg og partneren min her, men dette er altså ikke tilfelle hjemme hos oss.)

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

For å spore litt inn og litt ut. Jeg skjønner veldig godt det Electronica sier, og synes enkelte tolker henne for bokstavlig hvis dere tror "in your dreams" er ordene hun kommer til å bruke i det hun kjører over mannen sin. Jeg tolker hvert fall "In your dreams" som er meget beskrivende ord for oss som leser henne - for å riktig forstå hvor utenkelig det er å stoppe etter bare ett barn.

Fint at du forstod meg riktig i så fall.

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, og så klart kan jeg ikke være totalt bitch i virkeligheten. Men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, den er jo det. Men det handler kanskje ikke bare om barnet. Hvis partneren min så hvor viktig det var for meg å få flere barn, hvor ulykkelig det gjorde meg å ikke få det, men fremdeles står på sitt, er det sikkert ganske sårt det også. Det er dermed ikke sagt at den som ønsker å stoppe skal overkjøres, for føler han det like sterkt andre veien, har man kanskje ikke så mye sammen å gjøre. Det å få barn er en livstil, vi snakker ikke om valg av tapet eller sofa her. Man kan likevel elske noen, men se at interessene og prioriteringene er for ulike, og at man med tidene vil bli lykkeligere med noen andre.

Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til "akkurat passe med to".

Og vil virkelig et barn til gjøre en mann/kvinne så ulykkelig som mangel på et barn kan gjøre en kvinne/mann? Hvis et barn alene ikke volder dem noen vondt?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Fint at du forstod meg riktig i så fall.

Nå voldtok jeg ikke mannen heller, men vi var begge innforstått med at barn var en del av greia da vi ble sammen. Men bare ett barn hadde vært veldig veldig utenkelig for meg, spesielt etter at vi hadde fått ett. Et sånt forslag fra mannen hadde derfor ikke nødvendigvis blitt møtt med fulkommen respekt og forståelse, men mer med sjokk og vantro.



Ja ja og ja. Man ville vel da ha funnet ut at et sted på veien så ville man ulike ting med livet. Jeg er også av den oppfatning at det å ha barn og gjerne ha litt å styre med er en livsstil. Det holdt derfor ikke med bare to for meg. Mannen kunne nok ha stoppet der, men mine argument for var sterkere enn hans "bedagelighet" i forhold til akkurat nok å holde styr på.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Men hadde virkelig den ytterste konsekvens vært å skille deg og finne deg en annen mann om han hadde nektet? Hadde det vært rett å gjøre for det barnet du har, synes du? Det er det jeg synes er så rart.

Jeg skjønner at man kan ha en sorg over at man ikke får de barna man vil ha, men jeg skjønner ikke at man kan finne på å ha et ultimatum som kan resultere i en familiesplittelse i en ellers lykkelig familie?

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Esme skrev det på en klok måte og jeg er 100 % enig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hjelpe meg så forskjellige folk kan være. Jeg hadde aldri latt mine følelser og mine greier gå utover familien på denne måten. Jeg grøsser faktisk på tanken over en partner som kunne ha gjort det også, hvem vet hva neste viktige greie er og når det dukker opp. Jepp, vi er totalt og fullstendig forskjellige.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke det er selve personen du har problemer og fordommer mot, da. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, hjelpe meg. Og "forskjelligheten" handler ikke om hva man selv ville gjort eller ikke gjort i den situasjonen. Jeg synes kanskje innlegget ditt bærer preg av lite respekt mtp måten du avfeier ønsker om flere barn som hysteri på. "Hva blir det neste, liksom?" Jeg og mannen er heldigvis enige, men jeg har ingen problemer med å sette meg inn i problemstillingen Electronica skisserer. I følge deg skal man altså undertrykke følelsene sine for familien? Selv om man blir ulykkelig av å bli i forholdet? For det er jo det du sier, hvis ikke er det selve personen du har problemer og fordommer mot. "At det går an å være så idiot å føle det sånn".

Jeg vet at du ikke har problemer med å sette deg inn i problemstillingen til Electronica, dere er jo helt enige.

Jeg avfeier ikke et barneønske som hysteri, hvor tar du det fra? Jeg har ett barn, det kan for alt du vet være at jeg lever i problemstillingen mer enn hva du gjør. Jeg sier at jeg hadde ikke latt noe som bare jeg hadde syntes var viktig ødelegge familien min.

Det er slitsomt å diskutere med deg, for hver gang du føler deg truffet så legger du negative adjektiver inn i hva man skriver. Den eneste som kaller noe for hysteri her og idiot er faktisk du.

Jeg avfeier ikke at barneønsker kan være sterke, er det noen som avfeier noe så er det vel du og Electronica som avfeier at det kan være noe problem i å få flere barn enn hva man ønsker. "In your dreams" var vel ord som ble skrevet.

Poenget var at jeg skjønner ikke noen som kan ha så sterke ønsker at de går imot hva som er bra for familien. Det er faktisk en viss hensynsløshet i det, og jeg tror ikke at jeg hadde kunnet hatt en partner som hadde kommet med slike ultimater.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Om vi ikke skilte oss da og jeg ga meg, så tror jeg dette hadde gjennomsyret samlivet på en veldig negativ måte i etterkant. Det hadde ikke vært noen lykkelig familie ellers.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne. Er vi forskjellige på dette eller skjønner vi hverandre bare skikkelig lite her?

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ikke lykkelig hvis jeg må tre ting nedover hodet på drømmeprinsen. Jeg er lykkelig hvis han har det godt sammen med meg og jeg med ham uten at en av oss må vinne.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men hvis dere ikke skiller dere og det er han som gir seg så er alle premisser for å ha den lykkelige familien i orden hos dere?

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

I et slikt tilfelle i vårt hjem så tror jeg det å få barn ville gitt oss større mulighet til et godt samliv enn å ikke få. Helt ærlig.

Da er vi kommet sånn ca til der hvor vi bare nok en gang må konkludere at mennesker er ulike tror jeg.

Men hvis det funker hos dere og gubben er happy, så er vel alt vel antar jeg.