Hva betyr julen for dere?

[Hondacrv]

Det er så hyggelig å lese om tradisjoner og hvordan andre feirer og tenker omkring julen. Kjenner jeg kommer i god stemning her.

[Nessie]

Dere som sier at dere ikke er religiøse, og derfor ikke feirer jul - syns dere at det er hyklersk at ikke-religiøse gjør det? Feirer jul altså?
Som flere skriver her så kan man jo også feire solsnu. Det trenger ikke være noe religiøst over feiringen?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Dere som sier at dere ikke er religiøse, og derfor ikke feirer jul - syns dere at det er hyklersk at ikke-religiøse gjør det? Feirer jul altså?
Som flere skriver her så kan man jo også feire solsnu. Det trenger ikke være noe religiøst over feiringen?

Jeg tar det ikke så tungt hva andre gjør, men jeg skjønner ikke helt hvorfor man ikke har et bevisst forhold til hva man gjør, f. eks. at man sier til barna at "vi feirer jul fordi Jesus ble født på julaften" når det strengt tatt er en sannhet med store modifikasjoner. Lite sannhet. Mye modifikasjoner.

Og helt personlig er religion og hykleri en av mine kjepphester, og jeg får litt spyfornemmelser av de som er så vanvittig gladkristne i jula og kanskje påska, men ellers i året ikke ofrer bibelen en tanke.

[Snippa]

Vi er ikke religiøse, men feirer jul for det. Skjønner ikke hvorfor kristne skulle legge seg opp i min julefeiring, så lenge ikke jeg blir sur for at den hedenske jula har blitt annektert av kristendommen?
Jeg har et bevisst forhold til hva slags symbolikk vi bruker hjemme, og har f.eks ikke adventstake eller stjerner. Men vi har masse lys, spiser god mat og gir hverandre gaver. Ingen av delene er noe jeg forbinder med noe religiøst.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Vi er ikke religiøse, men feirer jul for det. Skjønner ikke hvorfor kristne skulle legge seg opp i min julefeiring, så lenge ikke jeg blir sur for at den hedenske jula har blitt annektert av kristendommen?

Godt poeng

[Guava]

Jeg er religiøs og legger meg ikke opp i hvorfor folk feirer jul. Strengt tatt er solsnu også en religiøs tradisjon. Jeg lurer på om de som feirer solsnu med de opprinnelige religiøse elementene reagerer på at noen feirer det sekulært ?

[Siwa]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg er ikke religiøs, og for meg er julen en hyggelig tradisjon, knyttet til rolig samvær med familie, god (jule-)mat, gaver og (jule-)pynt. Jeg har ingen problemer med å gå med på at julen i utgangspunktet er en religiøs høytid, og at dette gjenspeiles i f.eks. en del av den tradisjonelle pynten og i musikken, men for meg er dette tradisjon og ikke religion.

Skilpadda sa det godt, sånn er det her også

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Og helt personlig er religion og hykleri en av mine kjepphester, og jeg får litt spyfornemmelser av de som er så vanvittig gladkristne i jula og kanskje påska, men ellers i året ikke ofrer bibelen en tanke.

Men strengt tatt kan du vel ikke vite hvor mange tanker de/vi ofrer på Bibelen resten av året?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Men strengt tatt kan du vel ikke vite hvor mange tanker de/vi ofrer på Bibelen resten av året?

Med noen kan man det.

[Irma]

Vi er ikke religiøse, men markerer allikevel julehøytiden. Kos og pynt. Bruker lite religiøse symboler i feiringen, litt ala det Snippa skrev.

Jeg legger meg heller ikke oppi andres feiring, men jeg må innrømme at jeg synes det er rarere å velge å gifte seg eller døpe seg kirkelig, enn å delta i elementer av julemarkeringen. Enkelte kristnes allergi mot julenissen synes jeg også er litt snodig.

[Obelix]

Feirer helt uten religiøst innhold.
Jul betyr mye kos, god mat, tid til familie og ungene gleder seg selvfølgelig til gaver julaften.
Ungene vet allikevel om den kristne versjonen.
Vi er heller ikke gladkristne som går i kirken julaften. Ungene er med på julegudstjenesten i regi av skolen og det synes jeg er helt greit så lenge de ønsker det selv.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Enkelte kristnes allergi mot julenissen synes jeg også er litt snodig.

Gjelder dette mange?
Jeg har hørt at kristne er så allergiske mot julenisser, men har personlig aldri møtt på noen som er det. Jeg kjenner til at noen adventister har problemer med nissen, men har tenkt at det handler om en antikatolsk holdning først og fremst.

Det er i grunnen ganske interessant å lese slike tråder. Jeg har et inntrykk av at synet på religion her til lands er svært preget av haugianisme, ikke minst blant dem som ikke selv er religiøse.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er i grunnen ganske interessant å lese slike tråder. Jeg har et inntrykk av at synet på religion her til lands er svært preget av haugianisme, ikke minst blant dem som ikke selv er religiøse.

Kan du utdype den?

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Gjelder dette mange?
Jeg har hørt at kristne er så allergiske mot julenisser, men har personlig aldri møtt på noen som er det. Jeg kjenner til at noen adventister har problemer med nissen, men har tenkt at det handler om en antikatolsk holdning først og fremst.

Jeg tror heller ikke det er mange. Men de jeg har møtt har vært fanatiske synes jeg. Den ene tok helt av under en tilstelning med julenisse for barn i borettslaget. Da nissen hadde delt ut posene holdt en nabo et foredrag for barna om at julenissen ikke finnes, at det bare er en Gud. Den andre jeg vet om var med i en kampanje mot julenissen. Frontet saken i media, hjemmeside på nett osv. Jeg forstår at man ikke er fan av nissen altså, men jeg sliter litt med å forstå at man synes nissen er så fæl at man ikke tåler at andre har glede av ham. Det dreier seg kanskje om trenden ved at det kristne budskap drukner litt i jula?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Kan du utdype den?

Skal prøve å utdype litt kort, men det er vanskelig.
Hvordan religion defineres er det ingen fasitsvar på. Det som er sikkert er at vi alle sammen har en forestilling om hva religion er, selv om denne forestillingen kan være noe vag. Her i Norge er religionshistorien preget av pietisme og haugianisme. Kort sagt så er vekten på radikal omvendelse, tydelig mønster for hvordan man blir frelst, innenfor/utenfor, synd/nåde, og en del båstenkning. Mye av reaksjonen mot religiøsitet i Norge går nettopp på slike elementer.
Et begrep som "personlig kristen" er tydelig hentet fra denne måten å tenke religion på. Det handler om hvor sterkt man tror eller ikke tror og om man passer inn i mønsteret. Ikke bare gjelder det hvordan man definerer det for seg selv, men ikke minst hvordan man båssettes av andre, både religiøse og ikke-religiøse. Det kan virke som om mange forventer at man skal plasseres inn i en bås selv om man ikke kjenner at det er det riktige for en.
I en del andre kulturer er slik tenkning ganske fjern. Teologisk har dette også bakgrunn i hvordan man ser på åpenbaringen. (Lang utgreiing hvis jeg begynner på dette).

Mye har endret seg i det religiøse landskap i Norge og derfor er det også nyttig å forsøke å tolke religion ut i fra nye synsvinkler.

Jeg ser det tydelig i forhold til manges tolkning av islam. Islam blir svært ofte tolket ut i fra norske pietistiske mønstre uten at jeg tror folk er klar over det selv. Det samme gjelder tolkning av buddhismen osv.

Bare tanken på at det kan være hyklerisk å gå i kirken på julaften om man ikke tror er ganske typisk i denne sammenheng. Hvorfor er det så hyklerisk? Er ikke det et uttrykk for et syn på at man må ha den rette tro for å gå inn i et kirkerom og ha glede av det?
Er jeg en hykler dersom jeg besøker moskeer på id og får noe personlig ut av det? (Dette har jeg gjort noen ganger)

Jeg kjenner en del katolikker her i Norge som stadig undrer seg over både den norske religionsforståelsen og den norske religionskritikken. Mye faller på plass når de leser norsk religionshistorie.

Vi forklarer vår julefeiring til ungene med at noen feirer jul fordi Jesus ble født. Noen feirer Id litt senere på vinteren etter den troen de har. Vi voksne her i huset tror ikke på Jesus, men vi tror på det gode som finnes i mennesker og synes det er en fin anledning til å feire litt at det snart blir lysere tider - og at vi er glade i hverandre, når det nå først er juleferie. Dessuten at det med å ha en stor fest midtvinters i Norge er tradisjon siden lenge før kristendommen.

For et par år siden så skulle drømmeprinsen holde et foredrag om oppførsel for gullungene. Det var rett før jul, og han sa (Gudene vet hvorfor - han er veldig antikristen) at "Husk at Gud ser alt, og han sladrer til nissen vet dere, så dere må jo tenke på hva dere gjør."

Halvannet sekund kom det kontant fra baksetet i bilen i oppdragende tonefall: "Du, Gud kan ikke sladre til nissen,
for Gud finnes ikke på ordentlig"

Man kan vel si at ungene er lite orientert i religiøse sfærer her i heimen, men de får finne ut av det selv når de kommer så langt.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det er i grunnen ganske interessant å lese slike tråder. Jeg har et inntrykk av at synet på religion her til lands er svært preget av haugianisme, ikke minst blant dem som ikke selv er religiøse.

Ja, det har jeg også tenkt på. Av kristne som er aktive i ymse menigheter, hører jeg ikke at jeg er hyklersk eller høytidskristen fordi jeg lever som jeg gjør, mens enkelte ateister jeg kjenner, syns jeg er hyklersk når jeg kaller meg kristen uten å mene at stående samleie må være synd, siden det kan lede til dans.

[Pebbles]

Hattifnatten - godt innlegg!

Har undret meg over det samme. Ordet "kristen" eller for den sags skyld "religiøs" ser ut til å utløse forunderlig snevre definisjoner.

[Maverick]

Jeg skjønner poenget. Dog føler jeg meg ikke truffet.

"Personlig kristen" er et vidt begrep. Jeg synes dere er i overkant godtroende (pun not intended) hvis dere ikke ser disse som, i settinger hvor det er "riktig" å være kristen, plutselig er svært så kristne, svært så fromme, svært stolte over å ha "barnetrua", men som i hverdagen ikke lever etter et eneste kristent budskap. Nestekjærlighet, empati, ydmykhet, refleksjon og den gjengen der.
Det er veldig fint å være personlig kristen, å ha sin egen måte å tro på, og jeg ser mange jeg respekterer høyt som klarer den balansegangen. Derimot går det ikke an å si at man er "kristen på sin egen måte" uten å ha peiling på hva det går ut på, uten å leve etter de retningslinjene i det hele tatt. Det blir for meg hyklersk. Litt sånn "jeg gidder ikke gjøre en innsats, men jeg vil veldig gjerne kunne si at jeg er kristen, for det høres fint ut."

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg legger meg heller ikke oppi andres feiring, men jeg må innrømme at jeg synes det er rarere å velge å gifte seg eller døpe seg kirkelig, enn å delta i elementer av julemarkeringen.

Det er jeg veldig enig i
Jeg synes ikke det er noe hyklersk i å ta seg en tur i kirken i jula -det kan jo ha like mye med stemning, kulturelle opplevelser og estetikk å gjøre som en religiøs opplevelse. Men å døpe, konfirmere eller gifte seg i kirken uten å være kristen, nei det skjønner jeg ikke stort av.