Lager du noe annet til barnet hvis middagen ikke faller i smak?

[Potnia]

Jeg lager en middag, og de spiser stort sett det de får servert. Nekter de konsekvent lager jeg en brødskive til dem slik at de skal slippe å gå sultne.

[Siwa]

Hvis jeg vet at jeg lager middag barna ikke spiser, lager jeg to middager, men hvis de sier under måltidet at de ikke liker får de brødskive..

Vi har drevet med iherdig prøving på potet og grønnsaker til mellomste, noe som har ført til at han sjelden smaker på ny mat, og fått ett anstrengt forhold til varmmat

[Nessie]

Brokkoli med litt revet ost på (stekt i ovn) slo iallefall an.

[gajamor]

Det er ikke enkelt å ha saklige eller i det hele tatt gode diskusjoner når du går på person på dette måten, Skremmern. Jeg ser overhodet ikke noe i Isbjørnens sitater som skulle tilsi en slik reaksjon fra din side. Jeg har et barn som er temmelig vanskelig i matveien (det nye er at mat er aua ), men jeg føler ikke noe behov for å hugge hodet av folk som ikke tenker over at ikke alle barn er like. Hvis du har det behovet; Kunne du ikke tatt det der på pm eller prikk?

[Skremmern]

...

[Olympia]

*fjernet sitat*

Nå har jeg (utrolig nok) lest hele tråden, og jeg må helt ærlig si at jeg aldri har opplevd deg Skremmern med så lange tær før. Jeg kan heller ikke finne noe i Isbjørnens innlegg som skulle tilsi at hun får en så personlig og kraftig reaksjon fra deg, det er tydelig at dette må ha gått deg veldig nær. Men med tanke på hva du pleier å lire av deg i andre tråder mot andre tråder må du tåle såpass. Og din siste setning, at du ikke ønsker at hun henvender seg til deg flere ganger, håper jeg ikke hun holder seg til. Hvor hadde vi endt opp i FP dersom det bare var å be folk slutte å kommentere våre innlegg?

Når det gjelder temaet ellers så har jeg heller ikke særlig kresne barn. De spiser det meste de får, og får ikke annen mat om de ikke liker det de får. Mulig de hadde fått det av og til om de var veldig kresne, det er vanskelig å spekulere i det. Jeg kjenner også foreldre som har latt barn regelrett styre måltidene, og det har endt opp med at det så å si er barna som bestemmer menyen dag etter dag. Det er ikke noe ålreit situasjon å komme i. Jeg ville aldri tvunget mine barn å spise noe som helst- bare så det er sagt- jeg bestemmer heller ikke hvor mye de spiser. Men de får ikke noe spesialmeny. Hvis de har smakt på noe før som de misliker kan de droppe akkurat det neste gang. Hvis de aldri har smakt på det før, eller likte det før og plutselig har sluttet å spise det, da får de ikke noe erstatning og må spise det andre vi har til middag.

Jeg tror også at mange går i fella med å introdusere "barnesafe" mat de første 1,5-2 av barnas leveår, og etterpå er de overrasket at barna ikke vil ha noe annet senere heller. Min teori er at grønnsaker og smaker må introduseres så tidlig som overhodet mulig, uten noe særlig tilvenning. Heller det enn at barna kun får kokte poteter, gulrøtter og brokkoli de første to årene og plutselig forstår ikke foreldrene noenting at treåringen ikke liker stangselleri.

[Hyacinth]

Helt enig i alt, Olympia.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Min teori er at grønnsaker og smaker må introduseres så tidlig som overhodet mulig, uten noe særlig tilvenning. Heller det enn at barna kun får kokte poteter, gulrøtter og brokkoli de første to årene og plutselig forstår ikke foreldrene noenting at treåringen ikke liker stangselleri.

Det var min teori det også, gitt!

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Men hvis derimot poenget er å få folk til å skjønne at man er provosert og sint (og kanskje til og med lei seg, hva vet jeg?), så kan det derimot være ganske effektivt og hensiktsmessig å være sint.

Jeg synes Isbjørnen har vært nedlatende og trukket veldig detaljerte konklusjoner på sviktende grunnlag, og at Skremmern har reagert (for meg) overraskende, og kanskje overdrevet, sint og aggressivt på dette. Det er veldig vanlig og sikkert også forståelig at folk reagerer mer på den som blir uttalt sint enn på den som tilsynelatende er vennlig i tonefallet, men personlig synes jeg ikke det er noe verre å kjefte på folk som trekker tvilsomme konklusjoner om en selv enn det er å trekke konklusjonene i utgangspunktet. Skremmern ville sikkert fått mer forståelse hvis hun var mer åpen og mindre sint, men det er jo mest hennes problem (i den grad det er et problem), og det å ikke ønske å være så veldig åpen er noe jeg kan forstå.

[Polyanna]

Her har repertoiret økt veldig, veldig gradvis. Ungene er egentlig ganske skeptiske, og lillemor levde vel stort sett på pupp til hun var 14 måneder. Da utvidet hun til brødskive med leverpostei, og pølser. Hun var 2 år før hun touchet grønnsaker, og liker nå kun mais, agurk, rå gulrot og litt broccoli. Storebror spiste lenge kun broccolo, men har nå økt til å også lile rå gulrot, agurk, tomater, rå blomkå (hvis den er crisp og god). Så det går jo på frem, da. Jeg tror ikke det er noen fasit på det der. De har hele tiden blitt tilbudt er bredt utvalg og har plukket det de ville ha.

Jeg tror at grunnen til at det går bedre, og at vi ikke har fått steilt småspiste barn og måltider som trassarena, er at vi ikke har "stilt krav" til dem i matveien, men kun tilbudt forskjellig, insistert forsiktig på at de skal smake, og fokusert så lite som mulig på hvem som spiser hva og hvor mye.

Ingen av dem liker rene kjøtt- og fiskeprodukter noe særlig, dessverre. Og det har blitt verre og verre. De spiser litt, men ikke mye. Vi KAN ikke ha fiskekaker eller kjøttkaker hver dag, og jeg har ikke ork til å lage ekstra. Så da må de klare seg med grønnsaker og tilbehør.

[Blåbær]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Det var min teori det også, gitt!

Jepp, samme her.

Storebror spiste veldig variert og godt frem til han var 2 år.
Kan ikke huske at han takket nei til en eneste ting før han fyllte 2.
Etter det startet den store matskrekken.

Skulle jeg hatt tvangssmak ved middagsbordet måtte jeg sittet oppå han og stappet skje inn i skrikende gutt. Han blir helt rabiat om vi maser for mye.

Vi har bestemt oss for at mat ikke skal være en kamp. Han spiser det han vil ha av det som står på bordet. Jeg spørr om han vil smake og vil han ikke så lar jeg det være med det. Eneste regel er ingen dessert før en har spist noe middag.

Han spiser sunt og variert på sikt, men ikke iløpet av ett måltid eller en dag. Jeg bruker energien min på å lage sunne alternativer istedenfor å krangle om mat. Frukt og grønt får han i seg nok av. Fisk og kjøtt må jobbes litt mer med. Pasta/ris/potet/brød er ikke noe problem. Saus, gryter og supper er fryktelig skummelt! Ting må for all del ikke blandes!

[Smash]

Tror Skremmer'n har stått opp på gal fot de siste dagene.

Du sier du ikke tar det personlig, men alt du skriver syns jeg vitner om at det er nettopp det du gjør.

[Skremmern]

...

[Alexy]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, kanskje jeg gjør det?

Men kjære deg, hvorfor skriver du at du ikke gjør det da?

Du trenger ikke fremstå som stor og tøff og sterk dersom du ikke er det, vet du. Det er rom for omtanke her inne også.

[DM]

Jeg skjønner godt at Skremmern ble sint her. Jeg har bladd frem og tilbake flere ganger, og jeg aner ikke hvor Isbjørnen finner informasjonen hun påstår hun har om Skremmern, og for å være ærlig så hadde jeg reagert også dersom noen begynte å tolke meg på den måten uten å ha noe informasjon. Og selv om jeg ikke ville blitt sur av at noen som har alletende barn uttaler seg arrogant om en problematikk de ikke vet noe om, så ville jeg hvertfall ha himlet med øynene for meg selv og fortalt dem at de var på villspor. (Skjønt, hadde noen begynt å tolke meg og mine handlinger uten at jeg hadde sagt noe om dem, så er det mulig jeg også hadde blitt litt sur av meg (totalt sett). )

[Adrienne]

Jeg er helt enig med DM, og høyner med at jeg nok ville blitt veldig sur om noen var såpass arrogant i sine uttalelser om ting som angikk meg. Jeg er heldig og har barn som stort sett spiser godt, men jeg har selv vært et "kresent" barn. Og jeg har følt bedrevitende kommentarer på kroppen, fysisk i form av at maten kom rett opp igjen etter at jeg omtrent ble tvunget til å spise ting jeg visstnok bare var for kresen til å like. Ikke av foreldrene mine, de viste sunn fornuft, men av andre i nær familie.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Honeybunny, her.

Jeg forstår at noen av Isbjørns innlegg er veldig generelle, og bastante. Men hvis målet til Skremmeren er å få Isbjørn til å forstå at barn er forskjellige uten at foreldrene har bidratt til "problemet", er reaksjonen ikke hensiktsmessig. Å være sint og bøllete inspirerer skjeldent eller aldri til forståelse.

Men hvis derimot poenget er å få folk til å skjønne at man er provosert og sint (og kanskje til og med lei seg, hva vet jeg?), så kan det derimot være ganske effektivt og hensiktsmessig å være sint.

Jeg synes Isbjørnen har vært nedlatende og trukket veldig detaljerte konklusjoner på sviktende grunnlag, og at Skremmern har reagert (for meg) overraskende, og kanskje overdrevet, sint og aggressivt på dette. Det er veldig vanlig og sikkert også forståelig at folk reagerer mer på den som blir uttalt sint enn på den som tilsynelatende er vennlig i tonefallet, men personlig synes jeg ikke det er noe verre å kjefte på folk som trekker tvilsomme konklusjoner om en selv enn det er å trekke konklusjonene i utgangspunktet. Skremmern ville sikkert fått mer forståelse hvis hun var mer åpen og mindre sint, men det er jo mest hennes problem (i den grad det er et problem), og det å ikke ønske å være så veldig åpen er noe jeg kan forstå.

[Aminta]

Får ikke prikket deg, Skremmern, men jeg skulle bare si at jeg forstod reaksjonen din. Jeg hadde også reagert, dvs. gjorde det og.

[Tito]

Jeg lager ikke to middager! De får spise det de får servert. Jeg tvinger selvsagt ikke maten i dem, men regelen er at de skal i hvert fall smake på maten før de nekter å spise. Og det er alltid noe de uansett kan spise, f.eks. hvis de ikke vil ha fisken, kan de spise pasta/poteter, grønnsaker og saus. Hvis de spiser veldig lite, lar jeg gjerne kveldsmaten komme litt tidligere.

De har til tider vært sære i matveiene, men jeg tror at vi har klart å få dem til å like ganske mye forskjellig.

Jeg kjenner en som har en nevø som konsekvent kun spiser pølser til middag - hver eneste dag! Jeg skjønner ikke hvordan foreldrene har latt det gå så langt.

[Karima]

Enig med Honeybunny. Jeg har samme slags barn som Skremmern, tror jeg, og blir også oppgitt av folk som tror de vet bedre enn meg hvordan barnet mitt funker. Men jeg tror ikke man oppnår forståelse for den følelsen med hersketeknikker og aggresjon.