Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er galskap om man skal gå rundt med dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp like mye som andre om man har kronisk syke barn eller er syk selv.

Jeg er hverken syk selv eller har syke barn. Men jeg er helt alene (barnefar er død) og har mer enn nok med det jeg har stilt opp på (de tingene som har vært obligatorisk for klassetrinnene, slik det organiseres på barnas skole, pluss at jeg har vært klassekontakt ett år for hvert av barna og stort sett møtt opp på foreldremøte, bakt kaker og slikt). Når pliktløpet er gjort har jeg forbeholdt meg retten til å si nei.
Den dagen det kreves sykdom for at man ikke skal stille opp så må jeg defineres som en sviker, faktisk. Slik kan det ikke være.