Middlesex, diskusjonstråd

[Røverdatter]

Så morsomt med navnet til Chapter Eleven. Jeg ventet på en forklaring på det gjennom hele boken, egentlig. Klarte aldri å venne meg til navnet fordi det var så avvikende fra Desdemona, Calliope, Teodora osv.

Jeg ble ferdig å lese for et par dager siden, men glemte helt grunnen til at jeg har lest boken - som jo er diskusjonen her.


Jeg syns den var fantastisk bra, selv i oversatt form. Det slo hundehode tusen ganger, og jeg syns nesten ikke de to er sammenlignbare en gang. Jeg digger generelt romaner med rikt språk, historier flettet i hverandre, stort differensiert personregister, overraskende momenter osv. Så denne boken var skrevet for meg.

Det eneste som glipper litt for meg er at Cal skifter kjønn etter et halvt sekunds tenkepause. Ja, litt lenger da, siden han hadde hatt mistanken en god stund. Han gikk lenge å lurte på hva som var galt med han, men det var ikke før han hadde sex for første gang at han i et glimt forsto hva det var. Uten at han beskriver noen form for kvaler eller tanker i det hele tatt i forkant, så bestemmer han seg for å bli gutt. Det virker som det er en relativt grei beslutning for han. Jeg klarte ikke fullt ut å forstå den avgjørelsen. Jeg forsto derimot godt at han rømte fra alt. Det syns jeg var en ganske naturlig reaksjon.

Historien om Lefty og Desdemona og brenningen av Smyrna var fantastisk godt beskrevet, og jeg skulle gjerne sett at boken dvelte litt lenger der. Det historiske perspektivet var veldig interessant, og viktig for å forstå Desdemonas liv i Detroit. Historien om de første årene i Detroit var også veldig godt skrevet. Jeg likte absolutt den første delen av boken best.

Slutten var forløsende da Desdemona fortalte hemmeligheten sin. Jeg tror hun hadde lengtet etter å få dette ut helt siden hun giftet seg på amerikabåten. Det ble aldri riktig for henne å være gift med broren sin, og hun sonet hele sitt voksne liv for det valget.