[spinoff] Hvorfor tror du på Gud?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hva i alle verdens dager driver baptister med? Er ikke de ganske sindige?

Jeg bare tuller, men sindig og sindig... Det kommer vel an på øyet som ser, men f eks. tungetale er det ikke en gang alle kristne som er komfortable med. Jeg har ikke opplevd tungetale en eneste gang i statskirken. I tillegg er denne baptistkirken veldig liten og innredet mer som en kafé, der man sitter rundt små bord. Så ingen mulighet for å snike seg inn på "bakerste benk" og forsvinne i mengden.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg bare tuller, men sindig og sindig... Det kommer vel an på øyet som ser, men f eks. tungetale er det ikke en gang alle kristne som er komfortable med. Jeg har ikke opplevd tungetale en eneste gang i statskirken. I tillegg er denne baptistkirken veldig liten og innredet mer som en kafé, der man sitter rundt små bord. Så ingen mulighet for å snike seg inn på "bakerste benk" og forsvinne i mengden.

Ah. Da skjønner jeg. Det er en viss risiko for at jeg også hadde vurdert hva som var mest påfallende, snike meg ut eller sitte musestille i en krok.

[Candy Darling]

Jeg har opplevd tungetale i et bedehus tilhørende Vestlandske Indremisjon. Det var litt som å se et bilkræsj i sakte film.

(Altså, ikke fordi det var fælt eller teit, men det var så utrolig uhørt og uventet, og man (jeg) så hvordan en del vesker satt så stramt i fanget på noen fruer at jeg var redd hanken skulle briste. )

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg har opplevd tungetale i et bedehus tilhørende Vestlandske Indremisjon. Det var litt som å se et bilkræsj i sakte film.

(Altså, ikke fordi det var fælt eller teit, men det var så utrolig uhørt og uventet, og man (jeg) så hvordan en del vesker satt så stramt i fanget på noen fruer at jeg var redd hanken skulle briste. )

fantastisk skildring!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg har opplevd tungetale i et bedehus tilhørende Vestlandske Indremisjon. Det var litt som å se et bilkræsj i sakte film.

(Altså, ikke fordi det var fælt eller teit, men det var så utrolig uhørt og uventet, og man (jeg) så hvordan en del vesker satt så stramt i fanget på noen fruer at jeg var redd hanken skulle briste. )

Akkurat sånn oppleves det de første gangene, ja.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Du må ha vært ganske standhaftig som gikk inn igjen etter å ha vært ute og hevet etter pusten?

Godt oppdratt. Og ikke minst, så sittert jo svigermor, som også er min sjåfør, der inne og tror jeg har besvimt hvis jeg ikke kommer inn igjen... Hvor skal jeg liksom ta veien?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Godt oppdratt. Og ikke minst, så sittert jo svigermor, som også er min sjåfør, der inne og tror jeg har besvimt hvis jeg ikke kommer inn igjen... Hvor skal jeg liksom ta veien?

Svigerforeldre ja. (Men jeg lurer på hvem som fikk den ideen om at et sånt kafe-interiør skulle være hyggelig og inkluderende eller noe sånt. )

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Svigerforeldre ja. (Men jeg lurer på hvem som fikk den ideen om at et sånt kafe-interiør skulle være hyggelig og inkluderende eller noe sånt. )

Ja, de skulle vært... satt i isolasjon på enecelle, eller hva som enn kan oppleves som en straff for slike mennesker...

Du skal ikke se bort i fra at dette kaféinteriøret er hovedårsaken til at jeg meldte meg som sanger. Jeg står heller der oppe og synger alene, enn å sitte rundt bord med tre andre.

[Hondacrv]

No er det reklame for bibelskole i Kristiansand over her. Hehehe.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Hondacrv, her.

No er det reklame for bibelskole i Kristiansand over her. Hehehe.

Pinsemenigheten i Øygarden, for min del.

Jeg har for øvrig vært i pinsemenighet flere ganger, og trass god oppdragelse er jeg ikke sikker på at jeg klarte å la være å himle med øynene.

[Candy Darling]

Jeg er ikke verken generelt sint eller HEF-er, men jeg har et veldig bevisst forhold til dette. Jeg klarer ikke den erresånøyea-greia som jeg kan med det meste annet. Derfor blir jeg sint når man sniker inn forkynning og skolegudstjenester - det er helt ok hvis det informeres om og det er reelle valg, hvilket det stort sett har vært. Jeg blir også muggen over at damen fra Barnevakten sier at de er politisk og religiøst uavhengig, når de eies av en kristen, familiekonservativ organisasjon. Jeg vil at det skal være transparent og separert fra det sekulære. Jeg er jo ikke sint på de kristne.

[Røverdatter]

Nei, det er ikke alltid så lett å forstå andres personlige opplevelser og følelser.

Fint hvis dere kunnet fjernet quotene. Jeg vet ikke om jeg lar dette stå for alltid i åpent forum.

[Addison]

Godt formulert, Røverdatter! Jeg kjenner meg litt igjen i slik du beskriver det. Jeg var noe yngre da innsikten traff meg, men ble også overrasket over at det var lov, liksom?

Og veldig enig med Candy!

[Alfa]

Eg var veldig sint på kirka då eg var lita, Røverdatter. Mest fordi eg opplevde at litturgien var ekskluderande og kjedeleg. Så eg vaks meg nok inn i mi eiga tru allereie som barn, og sjølv om eg kallar meg agnostikar (og nok i realiteten hallar mest mot å vere ateist) så sit den kjensla av "noko" djupt endå.

[vixen]

Jeg er ateist, men har ingen motforestillinger mot å besøke kirker ved dåp, bryllup og begravelser selvfølgelig. Synger gjerne fine sanger med religiøst innhold og hører på julesanger fra omtrent midten av november. Jeg kunne aldri funnet på å døpe egne barn eller gifte meg i kirka selv, men når andre gjør det så er det jo deres dag og det handler ikke om meg. Det har kanskje litt med hvilken kirke man er vant til. Jeg er liksom vokst opp en plass der presten drikker vin, går på fest, sitter i kommunestyre for annet parti enn krf og generelt veldig avslappet. Han har aldri brukt dåpen til å snakke om at barn er født syndige (som jeg opplevde en annen plass) og kirkerommet har vært brukt til øvingslokale og fine konserter. Selv som ikke-troende fikk jeg et forhold til kirken og jeg blir litt høytidsstemt når jeg går dit. Mannen er en "sintere" ateist og han skipper gjerne kirken om han får anledning. Han er ofte barnevakt i dåp og slikt. Han blir ikke oppgitt over kristne selvfølglig, men han blir veldig oppgitt over folk som har et likegyldig forhold til religion. Som døper barna sine av tradisjon og gifter seg i kirka fordi det er et fint selskapslokale. Han blir også eitrende sint over skolegudstjenester og har tatt seg fri for å være hjemme med junior før de hadde et alternativt opplegg i bhg. Ikke fordi han mener at barna tar skade av det selvsagt, men fordi han mener det ikke har noe i den offentlige skolen å gjøre. Det er mer et politisk statement.

[Tallulah]

Jeg vil bare påpeke at HEF har over 80.000 medlemmer, og det er mange andre som er ateister utover det. Så det finnes svært mange måter å være ateist på og jeg syns ikke akkurat det er mer ålreit å beskrive dem med negative sekkebetegnelser, enn ulike religiøse grupperinger. HEF mener ganske mye om mye forskjellig, og det er en forenkling å mene at de kun driver med kritikk av kristendommen.

[Polyanna]

Ja, HEF er veldig mye mer enn sinnaateister, altså. Jeg møtte et par, men få, av dem da jeg var medlem. Jeg meldte meg ut i protest for noen år siden, etter et sånt sinna-anti-religionsinnlegg i en avis, men føler meg egentlig hjemme der, stort sett.

[nokon]

Eg har vore litt usikker på om eg skal gå inn i denne diskusjonen, fordi han ligg så åpent. Men eg har lese og tenkt mykje, medan eg har lese. Eg har vekse opp i, og vore svært aktiv i, eit konservativt kristent miljø. Og der har eg opplevd for mykje til å tru, men og for mykje til å ikkje tru. Eg trur at det finst ein slags guddom, men eg trur ikkje på nokre av dei personifiserte guddommane vi finn i Bibelen eller Koranen. Kanskje snarare ein intelligent plan bak evolusjonen, eller noko slikt. Eg trur på ein åndeleg dimensjon, eg er heilt sikker på at det er meir enn bare mennesker både på jorda og i universet. Men heller ikkje her har eg noko systematisk og definert tru.

Det hender eg saknar ein del av dei ferdige svara, fellesskapet og trøysta som ein kunne finne i trua, då eg rekna meg som kristen. Samtidig var eg alltid ein tvilar og eg klarte aldri å finne meg til rette i den trua dei andre hadde. Det blei ikkje ekte og det blei ikkje mitt. Eg klarte aldri å ta i mot gudstrua og integrere den i min identitet. Og eg trur kanskje det er det som gjer dette til eit såpass vart og sårt tema å diskutere for mange, fordi ei tru ligg så tett opp til identiteten.

Eg er einig med dei som seier at det er veldig mange nivå mellom eksplisitt og fundamentalistisk relgion og uttalt ateisme. Og eg synest og det er uheldig at humanisme og ateisme så fort blir blanda saman. Eg trur at mennesket i stor grad er egoistisk, men at det er gode krefter i oss og ei vilje til fellesskap som gjer at vi lærer det gode. Så sjølv om eg ikkje har ei eksplisitt og definert gudstru, betyr ikkje det automatisk at eg trur på mennesket som godt. Eg trur mennesket er meir komplekst og både godt og vondt.

[Hondacrv]

Så nydeleg formulert, nokon. Eg kjenner meg att i ein del av det du skriv, sjølv om eg dumpa ned på trur på den kristne Gud-sida.

[Katta]

Jeg synes det er fint og interessant å lese om hvorfor man velger å snu ryggen til kirka eller bli sint på den. Noe dreier seg kanskje om usunne maktstrukturer, men ikke alt vil jeg tro. Det vokser jo opp barn idag også, og håper de ikke får de samme negative opplevelsene.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg synes det er fint og interessant å lese om hvorfor man velger å snu ryggen til kirka eller bli sint på den. Noe dreier seg kanskje om usunne maktstrukturer, men ikke alt vil jeg tro. Det vokser jo opp barn idag også, og håper de ikke får de samme negative opplevelsene.

Eg tenker at mitt val i stor grad handler om usunne maktstrukturar. Men ikkje bare, det handler i like stor grad om at eg gjennom over tjue år av livet mitt har prøvd å vere noko meir enn eg er, eg har prøvd å tru, men ikkje fått det til. Og innafor den formen for predestinasjonstenking som ein finn i trua som gave-retorikken, blir det å ikkje klare å tru eit enormt nederlag på eit eksistensielt nivå. Dersom ein trekk resonnementet langt nok, blir konklusjonen at ein ikkje er (skapt?) god nok til å få den gaven frå Gud. I alle fall blei det slik eg tenkte. Og for min del kom eg bare til eit punkt der eg måtte legge bort dei tankane.

Eg tenker ofte på religiøsitet som ei eigenskap ved individet, på linje med kreativitet og musikalitet. Ein del ha ei åndelig side som ein veldig klar del av personlegheita, medan andre har ikkje den same dimensjonen som så klar i identiteten sin. Eg aner ikkje om dette stemmer, men viss det er slik, vil det jo vere forskjeller på barn som veks opp nå og.