Barnløses betraktninger rundt det å være foreldre ...

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg synes (uten å vite nærmere beskjed om saken) at det er noe underlig å fordømme folk for å trenge mye avlastning til et autistisk barn.

Denne gutten bor nå fast i barnebolig. Han er syv år gammel. Og foreldrene, som har fått friske barn, besøker ham der. Det er greit nok at man trenger avlastning for syke barn, men hvor mye avlastning skal man ha. Først går man omkring og ønsker seg barn over alt i verden. Til en ellers perfekt verden. Så viser det seg at det barnet man får ikke er som andre barn. Og videre velger man da å skaffe avlastningshjem HVER helg til barnet. Samt at barnet oppholder seg i barnehage fra tidlig morgen til klokken fem hver ettermiddag. Klokken sju legger så barnet seg.

Det er greit nok at man trenger avlastning, men ille når man velger bort et barn fordi det ikke var slik man forventet. Gutten har det godt i dag med flotte voksne som jobber tett med ham. Han går, spiser selv, og lærer stadig nye ting. Slik jeg ser det ble han valgt bort fordi han ikke var som andre barn.
Allikevel er nok dette til det beste. Han har det godt der han er, har foreldre som har overskudd til ham når de besøker ham, og som i dag er innenforstått med at han har sine begrensninger. Og foreldrene har det også bra. Med to andre flotte gutter.