En trist observasjon ...

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Albertine, her.

Jeg må innrømme at det ikke er innholdet i hovedinnlegget jeg reagerer mest på.

Jeg lurer på om mange som svarte i tråden har blandet den sammen med utallige negative opplevelser med folk som kjefter på dem fordi de spiser en bolle og sånn. Det er som vanlig forskjell på å barbere seg og på å skjære av seg nesen.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg lurer på om mange som svarte i tråden har blandet den sammen med utallige negative opplevelser med folk som kjefter på dem fordi de spiser en bolle og sånn. Det er som vanlig forskjell på å barbere seg og på å skjære av seg nesen.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

Jeg må si at jeg ikke ser den store forskjellen mellom de to eksemplene du kommer med her, og som du vekter så veldig forskjellig. Hovedinnnleggers beskrivelse av fråtsing (som du igjen tolker som overspising) er noe man kan se personer gjøre over alt:

Sitat:

Det var ikke snakk om en drops...han hadde munnen full, og han bar på masse snop i hendene, og stappet innpå etterhvert som han tygde unna. Fråtsing, var et ord som slo meg...

Hvem har ikke hevet i seg mat kjapt, fordi man har dårlig tid? Jeg vil anta at man kan se mennesker i alle slags fasonger spise på en måte som passer hovedinnleggers beskrivelse? Det er kanskje bare litt lettere å diagnostisere en overvektig som "overspiser" eller "fråtser"?

For øvrig må jeg si at jeg aldri har blitt kjeftet på av noen for å ha spist en bolle, jeg har heller aldri sett noen andre bli kjeftet på fordi de spiser en bolle. Jeg liker dårlig følelsen av at mitt engasjement vedrørende stempling og generalisering (som for øvrig gjelder på generell basis) blir omgjort til noe annet enn det det er. En selvforsvarsmekanisme, eller en benektelse av at barnet faktisk kan være omsorgssviktet på bakgrunn av feilernæring. Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det er en stor sjanse for at den omtalte gutten er feilernært. Jeg liker bare svært dårlig at man trekker konklusjoner a la "når det gjelder overvektige barn, så vet man at det er forelderens ansvar", eller at man nærmest diagnostiserer et barn som en som overspiser uten å vite et pøkk om vedkommedes situasjon.

[m|nken]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg får en del av de overvektige barna til meg fordi de ofte er plaget med smerter i knær og ankler. Det som slår meg er (og dette er rent personlig og jeg har ikke noe forskning til å underbygge dette) er at disse familiene ofte ikke har noe spesielt dårlig kosthold.

Det som slår meg er at det er påfallende hvor lite aktive foreldrene er, og barna blir det samme. Jeg blir også ofte temmelig nedstemt over å snakke med disse foreldrene, for det er jo en ganske farlig tilstand å være overvektig som 10-åring når man tenker på forventet levetid. Det er sjeldent, og da mener jeg kanskje en av tyve foreldre, som er overhodet villige til å endre sitt adferdsmønster for å hjelpe barnet. Gå på tur på søndagen? Gå en tur med barnet om kvelden? Sånne ting som egentlig kan gjøre underverker for vekten og helsen til barnet.

Det hender at det er sykdom som er årsaken til at barn blir overvektige. Men det er ganske sjelden. I tillegg har man mange normale barn som er litt lubne i perioder, og disse kan man gjøre noe med om man er forelder. Det kan man faktisk, men det blir sjelden gjort.

Jeg oppfatter tråden og de fleste sånn (kanskje jeg har misforstått) at det er liksom nesten OK det, ikke hjelpe et barn som har lett for å bli overvektig med at man følger foran med et godt eksempel og drar barnet ut og aktiviserer det. Jeg skjønner dog ikke hvorfor akkurat dette er annerledes enn å utsette barnet sitt for andre helserisiki. I all ærlighet: er det sånn? Og hvorfor er det annerledes? Og så håper jeg at jeg ikke tråkker noen på tærne for det er ikke meningen.

Takk for svar. Jeg har selv lignende erfaringer.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

HI skrev at hun så noe som hun syns var trist.

Jeg syns også det er trist når foreldre gir barn som åpenbart sliter med vekten kolossale mengder med godteri. Samme om det var engangstilfelle. Eller lørdagsgodtet. Eller hva. Å legge til rette for at et barn som har det vanskelig med kropp og vekt skal overspise, det er slemt. Punktum finale.

(Det er naturligvis like slemt å gi et overvektig barn rosiner som lørdagsgodt, mens søsknene får sjokolade, som en venninnne opplevde. Overvektige barn er i sterk fare for å utvikle et skambelagt forhold til mat. Bli overspisere, jojoslankere, anorektikere og hva-har-du. Både det å behandle godteri som fy-fy og å handle det i bæreposer til barna bidrar til dette).

Amen!

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Å reagere på at overvektige gjør noe som man ikke ville reagert overhodet på at normalvektige gjorde (spise på MacDonalds) er fordomsfullt og ufyselig.

Å reagere på overspising og så synes den overspisingen ble enda tristere av at barnet det gjaldt var overvektig, syns jeg er noe annet.

Helt enig. Avsky og tristhet befinner seg i hver sin ende av "tolkningsskalaen" spør du meg.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg liker dårlig følelsen av at mitt engasjement vedrørende stempling og generalisering (som for øvrig gjelder på generell basis) blir omgjort til noe annet enn det det er. En selvforsvarsmekanisme, eller en benektelse av at barnet faktisk kan være omsorgssviktet på bakgrunn av feilernæring. Jeg er ikke så dum at jeg ikke forstår at det er en stor sjanse for at den omtalte gutten er feilernært.

Jeg tror du fanget noe av essensen av hovedinnlegget her, uten at jeg skal være alt for påståelig. Man observerer noe, reflekterer og får noen tanker.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

Definér.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m|nken, her.

Helt på siden, men det ER faktisk omsorgssvikt og feilernære sitt barn med vilje.

Jeg feilernærer mitt barn hver eneste uke. Her kaller vi det lørdagsgodt.

Det finnes nyanser her og jeg synes det er synd om definisjonen av hva som er rett eller galt skal avgjøres kun av hvorvidt konsekvensene er synlige for omverdenen.

Jeg har som sagt 1 overvektig barn. Jeg har også 4 slanke barn. De har samme regler. De blir like mye dratt med ut på tur og de har samme begrensninger i forhold til usunn mat.

Allikevel får jeg inntrykk av at folk dømmer både barnet og meg som mor utifra hvilket barn de observerer i en spisesituasjon. Og når man først er inne på dette med problematisk forhold til mat og kropp, så håper jeg flere ser at forhåndsdømming og dette med å "tenke sitt" ( = fordømme enda mer i eget hode uten særlig mye mer innblikk i situasjonen) virkelig kan påvirke barn som allerede sliter, i særdeles negativ retning. Det kan faktisk hende at det beste man kan gjøre for barnet er å sørge for at det ikke bare er mor som sender et smil.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg feilernærer mitt barn hver eneste uke. Her kaller vi det lørdagsgodt.

Det finnes nyanser her og jeg synes det er synd om definisjonen av hva som er rett eller galt skal avgjøres kun av hvorvidt konsekvensene er synlige for omverdenen.

Jeg har som sagt 1 overvektig barn. Jeg har også 4 slanke barn. De har samme regler. De blir like mye dratt med ut på tur og de har samme begrensninger i forhold til usunn mat.

Allikevel får jeg inntrykk av at folk dømmer både barnet og meg som mor utifra hvilket barn de observerer i en spisesituasjon. Og når man først er inne på dette med problematisk forhold til mat og kropp, så håper jeg flere ser at forhåndsdømming og dette med å "tenke sitt" ( = fordømme enda mer i eget hode uten særlig mye mer innblikk i situasjonen) virkelig kan påvirke barn som allerede sliter, i særdeles negativ retning. Det kan faktisk hende at det beste man kan gjøre for barnet er å sørge for at det ikke bare er mor som sender et smil.

Å ha samme regler er jo greit nok, men verden er jo slik at noen kropper takler enkelte typer mat bedre enn andre. Det er individer som blir tykke og selv om det kan være fysiologiske årsaker så er det for det meste slik at energiinntak er større enn forbrenning om en blir overvektig.

Jeg er ikke enig i at det samme kostholdet er riktig uansett kroppstype. Er en insulinresistent så er ikke Litt nå og da en god strategi selv om det fungerer helt greit for folk uten den tilstanden.

Jeg tror man må lære seg å spise det ens egen kropp tåler. Å se til hva andre kan spise blir jo feil. Jeg tror mange overvektige barn har problemer med hormonsystemet. På den måten er det jo litt som en allergi.

Min datter får ikke høre at mamma slanker seg (igjen) men snarere at kroppen til mamma tåler ikke det og det.

Jeg har jo selv vært et overvektig barn, og jeg er sjeleglad for at min datter ikke virker å ha slike tendenser overhode.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

De fleste dømmer da ikke et foreldrepar, eller en eneforeldre på grunnlag av en enkelt episode. Men man må få lov til å tenke sitt også.

For det første - hva er det å tenke sitt? Hva betyd det? Jeg opplever det som dømmende. Jeg ser hva jeg ser og ut fra det tenker jeg mitt. Ikke akkurat noe positivt.

For det andre - det jeg har problemer med å forstå er hvorfor dere har behov for å tenke deres. Bevares, dere må gjerne gjøre det. Men, hva er behovet?

..... jeg tenker jo mitt om hva det kan være

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

For det første - hva er det å tenke sitt? Hva betyd det? Jeg opplever det som dømmende. Jeg ser hva jeg ser og ut fra det tenker jeg mitt. Ikke akkurat noe positivt.

For det andre - det jeg har problemer med å forstå er hvorfor dere har behov for å tenke deres. Bevares, dere må gjerne gjøre det. Men, hva er behovet?

..... jeg tenker jo mitt om hva det kan være

Med å tenke sitt svarte jeg på hva jeg mente var.
Om du leser videre hva jeg skrev får du svaret.
Jeg skrev også at man da ikke dømmer utfra en enkelt episode.

Å bare ta enkelt setninger ut av et innlegg kan bli rimlig merkelig, da kan man jo lese akkurat hva man vil.
Om det er et behov man har for å tenke noe er noe helt annet, i mange situasjoner kommer tankene uten at man bevist går inn for å tenke det.
Det er da ikke noe man stopper opp og grubler over.

Men det er mulig jeg er den eneste som tenker tanker jeg ikke bevist har gått inn for å tenke.............

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Bundbury, her.

Å ha samme regler er jo greit nok, men verden er jo slik at noen kropper takler enkelte typer mat bedre enn andre. Det er individer som blir tykke og selv om det kan være fysiologiske årsaker så er det for det meste slik at energiinntak er større enn forbrenning om en blir overvektig.

Helt klart. Men jeg er ikke tilhenger av å lage et eget regime for det overvektige barnet. Og så lenge endringene er fornuftige så ser jeg ikke noe problem i at man gjør dette til en solidaritetsgreie der alle er med selv om kun et familiemedlem bærer symptomene på hva som er galt.

Kaloritelling for barn skal det MYE til før jeg synes er greit. Da fokuserer jeg heller på et balansert og godt kosthold + fysisk aktivitet.