Jordmødre

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Dani, her.

Så enig som overhodet mulig.
Sitter igjen med følelser som tilsire at jeg er mislykket på det sterkeste når det gjelder å føde. Skammer meg faktisk fordi jeg ikke klarte å få barnet ut, ikke klarte å ta meg sammen, og absolutt ikke klarte å puste. Skrek som et helvete alt jeg kunne, og det varte mange mange timer. Ikke en eneste gang holdt jeg kjeft. Presset som en gud på 5 cm åpning, selv om jeg visste at det var det aller værste jeg kunne gjøre. Jeg hadde så nedlatende følselse om meg selv etterpå at jeg ikke orket å holde barnet. Ble bare kvalm.
Nå utleverer jeg meg litt her, men skitt au.

Blir skikkelig irritert på de som hoverer med å føde uten smertelindring. Sikter ikke til noen her inne, men til et par studievenninner. De hadde ikke klart det i min fødsel for å si det sånn. Fader heller altså!!

Du har ingenting å skamme deg over, uansett hvordan fødselen ble, for dette er ikke noe du kan bestemme. Ingen har mulighet til å forutse hva som skal skje under en fødsel og komplikasjoner kan oppstå hos hvem som helst. Jeg vet at det er mange som føler som deg etter fødsler der ting har gått gale, men det er ikke noe man er herre over. De som hadde en drømmefødsel uten smertelindring og skriking, er ikke noe flinkere eller bedre fødersker enn deg. Absolutt alle fødsler er forskjellige, og det er mange ting som spiller inn. Ligger ungen skjevt i fødselskanalen og gir pressrier ved 6 cm åpning, så kan man puste og presse til man blir blå i trynet uten å lykkes. Noen fødsler er så intense og smertefulle at man mister totalt kontroll over seg selv og det som foregår, det er verken unormalt eller et tegn på mislykkethet. Jeg husker selv at jeg skammet meg rett etter fødselen av eldstemann fordi han ble tatt med tang, tenkte at jeg ikke klarte å føde og at det var min feil. Faktum er at fosterlyden sank, det ble kritisk og de måtte få han ut kjapt. Det er ingenting jeg kunne gjort for å forhindre det, men det tok meg lang tid å innse det og i dag er jeg rett og slett takknemlig for at jeg fikk hjelp. Jeg synes du virker som en utrolig sterk jente som har hatt en veldig tøff fødsel, og jeg håper inderlig at du ser selv hvor tøff du var og du gjennomgikk et lite helvete for barnet ditt, det skal du være stolt av og ikke skjemmes over.