«B.ms.g.tt» på tv

[Pappalille]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes i dette eksempelet det hadde vært greit å gå bak ryggen til vedkommende. Det er som du sier lengre opp at mange er redd for å gi godkjenninger. De tror systemet er råttent at godkjenningen kan bli brukt mot dem senere etc Jeg vet at det ikke er slik, og hadde opplevd det som innenfor etisk. (Jeg ser at det er gradsforskjeller og at det fort kan bli en "slippery slope". Og kan jo legge til at jeg ikke blandet meg inn da datteren min hadde møte med NAV angående uføretrygd, selv om jeg var fullt klar over at dette var bortkastet tid, fordi hun har ikke ferdigstilt AAP kravene som må til før uføretrygd innvilges. Men det var jo ikke akkurat noe dramatikk i at hun, NAV og legen måtte ha et ekstra møte Og at jeg var klar over konsekvensen på forhånd er jo ikke så veldig relevant. Så jeg mener jo at det må "stå noe på spill", altså det må gi en verdi at noen overstyrer)

Jeg synes det er svært betenkelig å skulle forholde seg til taushetsplikt og samtykkelovgivning på denne måten "cherrypicking" om du vil. Er man oppriktig bekymret over et menneskes evne til å ta avgjørelser på egne vegne må man gå den rette veien og bruke krefter på å få på plass en vurdering på samtykkekompetanse. Det er _ikke_ opp til enkeltmennesker i systemet å vurdere dette, hvor går grensene da?

Jeg er og vil alltid være dypt uenig i dette.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Jeg synes det er svært betenkelig å skulle forholde seg til taushetsplikt og samtykkelovgivning på denne måten "cherrypicking" om du vil. Er man oppriktig bekymret over et menneskes evne til å ta avgjørelser på egne vegne må man gå den rette veien og bruke krefter på å få på plass en vurdering på samtykkekompetanse. Det er _ikke_ opp til enkeltmennesker i systemet å vurdere dette, hvor går grensene da?

Jeg er og vil alltid være dypt uenig i dette.

Jeg er enig med pappalille.

Vi har noen kjempeviktige etiske nprisnispper, og som fagperson i et slikt system kan man gi råd -man kan henstille sterkt, og fortelle hva konsekvensene av et valg vil være - men man må respektere autonomiprinsippet. Hvis man mener noen ikke klarer å ta avgjørelser som ivaretar interessene deres, MÅ man heller går veien om vurdering av samtykkekompetanse og evt opprettelse av vergemål. Skjønn er flott og skal absolutt brukes i veldig mange tilfeller, men vi kan ikke ha et system som baserer seg på saksbehandleres uformelle rett til å bryte enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og gå mot deres uttrykte ønske/vilje så lenge de vurderes til å være samtykkekompetente.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Pappalille

Et annet tilfelle jeg har nå er en person som desperat vil ha kommunal bolig, nekter å gi godkjenninger som må til for å få det, vi kan gå bak ryggen på hen og "ordne det", men jeg nekter. Jeg synes det er uetisk.

Hvordan kan dere "gå bak ryggen" til vedkommende å ordne det hvis dette krever at dere bryter samtykkelovgivning? Mulig jeg misforstår, men jeg mente ikke at dere skulle gjøre noe kriminelt.

Opprinnelig lagt inn av Pappalille, her.

Det er _ikke_ opp til enkeltmennesker i systemet å vurdere dette, hvor går grensene da?

Jeg har selvsagt begrenset erfaring med dette, men i forbindelse med helse er det jo utrolig enkelt. Alle voksne, samtykkekompetente mennesker kan ta med seg hvem de vil til legen. Da har den som har med seg noen anledning til å ta opp kun de konkrete casene som vedkommende vil gi informasjon om, samtidig som vedkommende kan holde privat det som vedkommende ønsker. Dette er jo en "enkel" måte å gi andre innslipp i noe, men ikke alt.

Opprinnelig lagt inn av Pøblis, her.

Hvis man mener noen ikke klarer å ta avgjørelser som ivaretar interessene deres, MÅ man heller går veien om vurdering av samtykkekompetanse og evt opprettelse av vergemål.

Ja, vi er ikke uenige om dagens prosess, jeg poengterer at dagens prosess er for svart-hvit. Det er en kjempestor gråsone, og for mange vil det jo være slik at de kanskje er i fullt stand til x, men ikke y.