Tre år og dypt fortvilet (A-magasinet. Juul)

[Irma]

Jeg har lyst til å legge til at jeg synes Juul-debatten er spennende. Jeg synes hans klare oppfordring til å gå i seg selv når man møter det man tradisjonelt kaller "uønsket adferd" er interessant.

Som sosionom har jeg gått mange runder med meg selv. Da jeg var nyutdannet var jeg stadig irritert over "håpløse" brukere/klienter, som var sinte, kranglete, løy osv osv. Jeg ble fryktelig sliten av dette. Først når jeg fikk veiledning og begynte å gå inn i meg selv så jeg at dette faktisk dreide seg om meg også. At jeg faktisk kunne gjøre noe for å bedre kommunikasjonen. Etter ganske mye trening klarer jeg å se at en løgn ikke nødvendigvis er ondsinnet, men at det ligger andre årsaker bak. At sinne kan være et tegn på redsel og hjelpesløshet. At jeg kan unngå "krangling" og aggresjon ved å gå inn i meg selv, og min ordbruk og holdninger. Jeg synes jeg får flere positive tilbakemeldinger fra brukere nå, og at kommunikasjon- og endringsarbeidet flyter bedre. Jeg blir ikke så sliten som før.

Dette var kanskje litt på siden av diskusjonen, men bare tankespinn rundt verdien av å tolke utbrudd og følelser, det å gå inn i seg selv - og se hva en selv faktisk kan endre på for å bidra mer positivt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er akkurat dette jeg mener er feil. Barn er like mye verd som voksne, men de er ikke voksne. Jeg vil spesielt påpeke dette med kognitive ferdigheter fordi måten man tenker på gjør at måten man opplever verden på blir anderledes.

.

Men... Jeg sier jo akkurat det du sier her...
Jeg ser ingen uenighet mellom deg og meg og Jesper Juull når det gjelder dette. Alle vet at barns kognitive ferdigheter ikke er som voksnes.

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg har lyst til å legge til at jeg synes Juul-debatten er spennende. Jeg synes hans klare oppfordring til å gå i seg selv når man møter det man tradisjonelt kaller "uønsket adferd" er interessant.

Ja, det er mitt synspunkt også.

[Tartex]

Juul er ikke utdannet psykolog, er han det? Han er kanskje pedagog med nogo attåt? Det står i hvert fall ikke noe om cand. psych. på omslaget av de bøkene hans som jeg har i hylla. Og hva "familieterapeut" egentlig betyr er jo litt vanskelig å få grepet om, for terapeut er ingen beskyttet tittel. Ikke at det er noe krav om å være psykolog, men hans faglige ballast er vel kanskje litt annerledes enn mange andres? Kanskje bidrar det mye til at han inntar et ståsted som ikke så mange andre har?

Moren min er forøvrig klinisk psykolog og hun synes "Ditt kompetente barn" gir et veldig godt sammendrag av synet på barn og behandlingen av barn de siste 30 årene. Hun følte selv at han problematiserte de riktige tingene og nikket svært ivrig da han slaktet adferdsterapien som "oppdragelsesmetode" overfor barn.