Følelsen av fattigdom

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ikke som jeg har lagt merke til. Jeg synes prisnivået er ganske likt på H&M, KappAhl, Cubus, NameIt, Zara, Lindex og dets like, så det er samme greia for meg.

Det er jo stort sett bare her jeg handler hverdagsklær til ungene, jeg vet vel ikke engang hvor jeg skulle gå for å finne noe annet. Det er mulig det hadde vært veldig sårt for meg om jeg ikke hadde hatt økonomi til å kjøpe dyrere klær enn dette selv om jeg ønsket det, men jeg har litt vanskelig for å tro det, siden det stort sett er her vanlige folk handler. I alle fall i min verden. Så ungene mine ville stort sett vært kledd som alle andre i sin omgangskrets. Det hadde trolig vært en god del andre ting jeg hadde tatt det tyngre å ikke kunne bruke penger på da. Som bursdagsgaver, fritidsaktiviteter, julemat m.m.

Og jeg ser jo helt klart at det hadde gjort mye vondere om jeg visste at ungene mine gikk med for små eller hullete klær fordi jeg ikke hadde råd til å kjøpe dem noe nytt (uavhengig av butikk), enn om de gikk slik fordi de nektet å godta nye klær, og foretrakk den gamle, fravokste, hullete favorittbuksa (slik situasjonen var med eldste fram til tiårsalderen). Men likevel mener jeg at man i alle fall til en viss grad kan jobbe med å ikke ta presset inn over seg. Det løser ikke økonomiproblemet, men får i det minste ned deler av stressnivået.