"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Noen gjør karriere som drankere, andre som evige studenter, andre igjen som pastorer.
Poenget er hvor mye karrieren betyr fremfor barna. :åppsummerer:

Jepp!

Når det er sagt - jeg ser i denne tråden at flere går veldig i forsvar og hevder at selv om de har en jobb de trives med så går ikke det på bekostning av barna. Ett argument var ekstra festlig - for hun jobber jo med barn.

Det er da ikke sånn at om man jobber med barn, eller er idealist, eller feminist, eller sosialist - så er det noen form for garanti for at man har barnas beste som rettesnor? Det finnes mennesker som blir SÅ opptatt av verdens utrettferdighet at de glemmer sine egne barn. Det fins til og med lærere som er så engasjerte i sine elevers ve og vel at de ikke evner å se at deres egne barn har problemer. Ja, det finnes til og med barn av tannleger som får hull i tennene.

Jeg registrerer at Mim fortsatt luller seg inn i ideen om at siden statistikken sier at omsorgssvikt skjer oftere i "lavere samfunnslag" så er hun og hennes omgangskrets immune. Det er misbruk av statistikk. Hvis nå statistikken viser at røde Mercedeser kræsjer mer enn andre merker og farger, og at flest biler kræsjer på torsdag - kan vi da kjøre som idioter bare fordi vi har hvit Mazda? Er vi immun mot ulykker, bare fordi vi har Mazda?

Yrkesgruppe, status og personlig engasjement er ikke noen garantist for noe som helst. Når man bruker sin egen status som argument mot at omsorgssvikt kan skje - da tåkelegger man egentlig diskusjonen. Selv om ingen her selvsagt vil innrømme at de bedriver omsorgssvikt, så er det galt å hevde at det ikke skjer i ens egen "gruppe". Mest av alt fordi at det vet man faktisk ingenting om. Det kan godt være at kollegaen som sitter på kontoret ved siden av forsømmer barna sine. Og det gjelder enten kollegaen er innvandrer eller norsk, høyt eller lavt utdannet. Skal man kunne gjøre noe i forhold til alle de barn som lider under omsorgssvikt, så må man først og fremst være åpne overfor det faktum at omsorgssvikt skjer, og det kan skje hvor som helst - ja til og med i "de beste familier".