Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

At det "har blitt tradisjon" syntes jeg er merkelig å si. Det har vel vært tradisjon for dette i norge i flere århundrer? Når det er sagt så valgt jeg å ikke konfirmere meg. Har aldri angret. Poden sier han vil, så da skal han få det.

Synes det er greit å si at det har "blitt" tradisjon. Fordi det er ganske kort tid siden at det var straffbart (bøter, gapestokk) å ikke møte til gudstjeneste. Fram til 1912 måtte alle stå til konfirmasjon. Å ikke være konfirmert hadde konsekvenser - du kunne ikke gifte deg, være fadder, være vitne i rettssaker eller ha militærtjeneste hvis du ikke var konfirmert. Å frivillig være med i DNK er derfor ganske moderne.

Å konfirmere seg i DNK synes jeg er minst like pussig som borgerlig konfirmasjon - hvis ikke mer. Før hadde det i det minste en slags funksjon ved at man bekreftet dåpsløftet. Nå er det vel ingenting igjen av forutsetninger om personlig engasjement i kirkesamfunnet. Hva er det igjen da, liksom. Det eneste er at DNK får konfirmert medlemsskapet så de fortsatt får tilskudd??

Ihvertfall den humanistiske konfirmasjonen har her valg enten mellom konfirmasjonskurs, eller et komprimert opplegg med leir over et par helger, tror jeg det er. Men det er jo andre som har konfirmasjonsopplegg også (det er vel noe som heter akademisk konfirmasjon, bl.a.??)

Det er ikke noen tradisjon i slekta vår for konfirmasjon, men noen har etterhvert gjort det. Antakelig mest fordi venner gjør det, og uten personlig overbevisning. Vi har allltid hatt fest for tenåringen, med stort familieselskap, gaver osv. Det er det vanlig å ha også ifbm 18-årsdagen i vår familie.