Sykmelder kvinner seg for å "forebygge" sykdom?

[Bokormen]

På den ene siden er det jo helt klart skjevt all den tid kvinner er gravide, føder og ammer. Og en "skjerp dere"-holdning virker mot sin hensikt. Men samtidig tror jeg heller ikke man kommer noe videre med for stort fokus på at stakkars oss kvinner, vi sitter nå her med altfor mange baller i luften, skal barna følges opp bra og skal det blir jul i heimen så må jo vi henge i stroppen 18 timer i døgnet. På den ene siden er det fokus på at vi skal delegere og slettes ikke slite oss ut, men samtidig er det i mange miljøer blitt veldig applaudert at jamen jeg vil være husmor og ordne og bake og fikse. Og det er jo ikke umulig at det også kan bli noe en "må" leve opp til?

Nå er vi i babyboomalder sånn aldersmessig, og overraskende mange velger at pappa jobber mye og tjener godt, og mamma trapper ned og tar det meste av ansvaret for logistikk rundt ungen. Og da man har en liten en så henger jo gjerne hverdagen sammen på det viset. Men om en ikke reflekterer litt over det risikerer man jo å sitte noen år senere og være helt avhengig av at mannen fortsatt jobber mye/pendler/reiser, og samtidig har det ene barnet blitt til tre, og at hverdagen avhenger av at mamma henger i stroppen 06-21. Og jeg synes det er synd om fokus på egne valg og eget ansvar (dvs, begge voksne, selvfølgelig) blir ansett som at man er hjerterå og mangler empati. Det betyr ikke at jeg mener at sykmeldinger alltid er feil. Men om man stadig trenger det med ujevne mellomrom tror jeg også at det er viktig å evalurere livet sitt, for da er det jo noe som skurrer. Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Og det skriver jeg ikke fordi jeg tror endring er enkelt eller gjort over natten, men det med å ta ansvar for eget liv tror jeg også er essensielt.

Å være bevisste og å ta ansvar for eget liv er helt essensielt i alle sammenhenger for å fåret godt liv.

Å påpeke hvorfor ting er som de er (personlig eller samfunssmessig) er på ingen måte det samme som å resignere inn i et "...så slik må det alltid være" eller "...og det kan vi ikke gjøre noe med." Forklaringer er ikke nødvendigvis ment som bortforklaringer. Men det å sette fingeren på de riktige og viktige faktorene er essensielt for å finne gode løsninger.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg reagerer på, er at hele debatten (ikke bare her men i media generelt) raskt blir overforenklet, fordummende og fordømmende.

Anbefaler dette blogginnlegget av Ellen Kongsnes:

Den siste ukas debatt om sykefravær blant kvinner og «flink pike-forklaringen» er håpløs, historieløs, kunnskapsløs og pinlig. Men også trist. For den forteller mye om hvor vanskelig det er å endre myter og oppfatninger.

Det finnes en kjapp, billig og effektiv vidundermedisin mot høyt sykefravær. Denne medisinen har vært gyldig lenge før begrepet «flink pike» ble forklaringen på alt fra cupcakesblogger til spisevegring. Resepten er: Fjern alle kvinner og alle eldre fra arbeidslivet. Vips!
...
Når sykefraværet er høyt, er det plass til alle. Når fraværet er lavt, har vi presset ut de sykeste. Da er det bare statistikken som ser fin ut.

Har du hørt om kanarifuglen som gruvearbeidere i England hadde med seg i gruvene? Den var forsikringen deres. Hvis kanarifuglen sluttet å synge, var det fare på ferde. Fuglen slutter å synge når luftkvaliteten ble for dårlig, når gruvegangene ikke lenger var trygge å være i; da var det alle mann ut.

Ebba Wergeland heter ei smart dame som var overlege i Arbeidstilsynet. Hun sammenlignet kanarifuglen i gruvene med kvinner i arbeidslivet. Hvis kvinnene forsvinner fra arbeidslivet, er det fare på ferde, da er ikke lenger arbeidsmiljøet bra. Heller ikke for menn eller familiene deres.

For menn er egentlig ikke så mye friskere enn kvinner. Ikke hvis man luker ut fravær knyttet til svangerskap, fødsel og småbarnsykdom.

Hvorfor er mødre mer syke enn fedre? Godt spørsmål.

De er ikke det. Ikke hvis vi plasserer dem i tilsvarende yrker og de forblir barnløse.

Men. Sånn er det jo ikke i virkeligheten.

Ja om kvinner forblir barnløse. Det er faktisk eneste som skal til for at det skal nærme seg menn-med-barn på fraværsstatitikken. Det bør være et tankekors.
Svangerskap kan forklare noen av tallene på at kvinner er overrepresentert på sykmeldingsstatistikker. Fødsel og småbarnssykdom kan ikke. Fødsel og smøbarnssykdom har ikke med sykmelding å gjøre og kan ikke brukes som forklaring der, med unntak av senskader etter fødsel, men jeg tviler på at det forklarer forskjellene.

Det er også stor forskjell på menn og kvinners sykmeldingsstatistikk i jobber som er helt tilsvarende.

[emm]

I-landsdiagnoser? Det vel ganske opplagt at det er mye sykdom som ikke registreres i land der det ikke finnes sikkerhetsnett. Vi klarer jo ikke behandle disse i noen særlig grad i Norge heller, så selvsagt vil disse glimre med sitt fravær i land hvor man må betale lange utredninger selv, for så å ikke få medisin eller svært usikker medisinering, ei heller hjelp til mat på bordet. Da blir det familien man sitter igjen med, som eneste støtte.

Vi har svært høy arbeidsdeltagelse i Norge, og et godt system for trygdeytelser, det må vi ikke glemme når vi snakker om disse tingene.

I mange andre land er det de som lever på andre i familien som kan jobbe. Det finnes ikke sikkerhetsnett. Det finnes ikke et offentlig register der disse fanges opp.

Dette blir personlig historie nr 1234, jeg hadde en leder tidligere som var fra Sør-Afrika. Han hadde ikke et søsken med sykdom, som han betalte for i hjemlandet. Enda disse var priviligerte, og hadde forsikring på helsehjelp. Det fantes null støtte om man ble syk (mener det var 14 dager med stønad, dertter ingenting?), så da kan man diskutere om det er et slikt system vi ønsker oss. At folk klarer seg basert på flaks, støtte fra familie eller et solid offentlig sikkerhetsnett? Man kommer ikke utenom at det er slik det fungerer i mange land. Det er jo en av grunnene til å få mange barn, familien er sikkerheten man har.

Norge har 400.000 arbeidstakere mer i arbeidsstyrken enn vi ville hatt hvis vi hadde ligget på gjennomsnittet for OECD-landene når det gjelder kvinner og eldres sysselsetting, og det er disse to gruppene som utmerker seg i statistikken over sykepenger mm.

[Guava]

At vi har høy sysselsetting har betydning for sykmeldingsstatistikken, helt klart. Det det ikke kan forklare er forskjellene på menn og kvinner i statistikken og at kvinner er så overrepresentert også når gravide, fødsellskader og slik er luket bort og også når det sammenlignes innad i stillingstyper.

Jeg er ganske overbevist om at sosiale, kulturelle og likestillingsmessige forhold har stor betydning og at dette er noe vi som samfunn bør se på. Det er ikke bare snakk om at kvinner skal bli mindre flinke på hjemmebane, men det handler i like stor grad om at menn bør ta ansvar. Det er veldig lang vei å gå der.

Kvinner sier ofte at de velger å ha hovedansvar for hus, pønt, heim, klær, unger osv. "fordi de har lyst" og at skjev oppgavefordelingen i heimen er selvvalgt. Det kan godt hende, men om man fordeler oppgaver skjevt i heimen så vil det gå ut over noe og jeg ser for meg at det kan gå ut over krefter og helse hvis man da i tillegg har jobb.

[emm]

Ja selvsagt, det var ikke en forklaring på forskjellen, men en forklaring på at denne forskjellen ikke fremtrer så klart i andre land. (Ref i-landsdiagnoser nevnt høyere opp) Der sysselsettingen blant kvinner er lavere kan det skjule seg andre årsaker enn bare "hjemmeværende".
Men det er selvsagt ingen grunn for at man skal dykke dypere i årsakene.

[Teofelia]

Uten at jeg har tilgjengelig statistikk for å underbygge det, så tar jeg det for gitt at norske kvinner er friskere enn kvinner i u-land. Noe annet vil være helt usannsynlig. Det har da virkelig ingen hensikt å sammenligne våre tall med u-landsstatisikk. Vi snakker om veldig ulike tall når vi "bekymrer" oss for norske kvinners helse jfr. helsen til kvinner i land med elendige levekår.

Det må være klinkende klart at våre syketall virkelig er i-landsproblematikk.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Uten at jeg har tilgjengelig statistikk for å underbygge det, så tar jeg det for gitt at norske kvinner er friskere enn kvinner i u-land. Noe annet vil være helt usannsynlig. Det har da virkelig ingen hensikt å sammenligne våre tall med u-landsstatisikk. Vi snakker Om veldig ulike tall når vi "bekymrer" oss for norske kvinners helse jfr. helsen til kvinner i land med elendige levekår.

Ja, men når man nevner en diagnose som en "i-landsdiagnose", så forstod jeg det slik at det mentes at denne sykdommen ikke fantes andre steder i verden? Som om den er oppkonstruert? Mulig jeg overtolket den.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ja, men når man nevner en diagnose som en "i-landsdiagnose", så forstod jeg det slik at det mentes at denne sykdommen ikke fantes andre steder i verden? Som om den er oppkonstruert? Mulig jeg overtolket den.

Det er klart at det finnes en rekke diagnoser som bare blir registrert eller kommer til syne i land med store økonomiske ressurser. Jeg har for eksempel en datter med ADHD og en med dysleksi. Begge to helt irrelevante diagnoser i land der jenter ikke får utdannelse.

Og hvis halve nabolaget ditt har PTSD, er det neppe synlig om du selv er deprimert eller har angst. Det betyr jo ikke at angst er en oppkonstruert lidelse. Det betyr bare at vi har ressurser til å behandle og ta hensyn til den.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er klart at det finnes en rekke diagnoser som bare blir registrert eller kommer til syne i land med store økonomiske ressurser. Jeg har for eksempel en datter med ADHD og en med dysleksi. Begge to helt irrelevante diagnoser i land der jenter ikke får utdannelse.

Jepp, derfor skrev jeg dette med lange utredninger, det er jo slikt vi har råd til/ tar oss råd til i i-land. Det er sikkert veldig mye lavere forekomst av influensa også, rent statistisk, i fattige land. Jeg likte bare ikke ordlyden i-landsdiagnose, enten er det en diagnose, eller så er det ikke. Å kalle noe for dette blir feil spor.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Svangerskap kan forklare noen av tallene på at kvinner er overrepresentert på sykmeldingsstatistikker. Fødsel og småbarnssykdom kan ikke. Fødsel og smøbarnssykdom har ikke med sykmelding å gjøre og kan ikke brukes som forklaring der, med unntak av senskader etter fødsel, men jeg tviler på at det forklarer forskjellene.

For å svare med et utdrag fra blogginnlegget jeg linket til:

Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Mødrene har også menn, som er fedre til barna deres, men som har jobber i privat sektor og sjefer som ikke har kultur for å tolerere sykefravær på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. De har kanskje bonussystemer som belønner lavt sykefravær.

Hvem skal da være hjemme med snåtten til småtten hvis pappa mister bonusen? Jo, det er mamma, det. Hun har jo den lønna hun har og en arbeidsgiver som ikke kan straffe henne med forbigåelse ved neste karriereopprykk.

[Lisa]

Men sykefraværet i Norge er jo også mye høyere en nabolandene våre som vi kan sammenligne oss med (i forhold til deltakelse, klima, levekår osv). Jeg tror det var noen av disse forskjellene som gjorde at Hanne Bjurstrøm i sin tid startet arbeidet med å se nærmere på årsakssammenheng og mulig konsekvens. For det var faktisk forrige regjering som nedsatte mange av utvalgene som kom med anbefalinger for innsparinger som nåværende regjering har fulgt opp og foreslått i årets budsjett.



http://stavrum.nettavisen.no/tag/eurostat/
Norge har fem-seks ganger høyere sykefravær enn Island, nesten tre ganger høyere sykefravær enn Sverige og 50 % høyere sykefravær enn Finland og Danmark.

http://www.nordiclabourjournal.org/i...mit-sick-leave

[Teofelia]

Nei, hvis man bruker i-landsdiagnose som betegnelse på sykdom/lidelse som ikke finnes i u-land, så bommer man. Hvis man derimot bruker det som betegnelse på diagnoser som ikke vil bli oppdaget eller behandlet i lavressursland, så syns jeg det er helt greit.

Også er det greit å ta inn over seg at resultatet av å ha en mor med depresjon, angst, ME eller fibromyalgi i et u-land ikke nødvendigvis betyr at man har en mor som må ta seg sammen på tross av lidelsen. Det kan like gjerne bety at man dør av sult eller omsorgssvikt. Mitt inntrykk er ofte at folk tror at "ingen er syke av slike lidelser i u-land, siden det ikke finnes ressurser til å behandle dem for den slags lidelser". Men det er jo ikke det som er greia. I Norge har vi et støtteapparat som tilsier at barn av syke foreldre kan leve et godt liv likefullt. I et u-land vil et barn av en mor med en angstlidelse eller ME ha vesentlig lavere sjanse for å overleve, helt uavhengig av at mor aldri vil få noen diagnose for problemene sine.

[Guava]

Zoe..føres omsorgsdager inn i sykmeldingsstatistikk?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

[i]Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Tja. Mitt inntrykk er at kvinnelige lærere og sykepleiere ofte er hjemme med syke barn, fordi det er mest praktisk at de tar fri, siden mannen har en jobb det er vanskeligere å være borte fra. Mens kvinner som er gift med mannlige lærere eller sykepleiere er ofte hjemme fra jobb når ungene er syke, fordi det er så mye styr for mannens arbeidsplass når det må skaffes vikarer på jobb.

Med andre ord er mitt inntrykk at kvinner oftest er hjemme med syke barn, og at et hvilket som helst argument som forsvarer dette fungerer fint.

[Lisa]

Jeg tror ikke omsorggssdager går inn i statistikk på sykemeldte. Forøvrig husker jeg en tråd her på FP for noen år siden hvor jeg lærte at 80% av omsorgsdager tas ut av kvinner og ikke menn.

Og det blogginnlegget har sikkert mye rett. Kvinner jobber i offentlig sektor hvor det er helt greit å være hjemme med syke barn. Mer på spill med far og bonuser i det private. (litt klisjéfylt kanskje) Men det er jo alt annet en "kjempeflott". Det bare bekrefter at det er strukturer der som gjør at dette bare vil fortsette, om det er valgt eller ikke.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Nei, hvis man bruker i-landsdiagnose som betegnelse på sykdom/lidelse som ikke finnes i u-land, så bommer man. Hvis man derimot bruker det som betegnelse på diagnoser som ikke vil bli oppdaget eller behandlet i lavressursland, så syns jeg det er helt greit.

Også er det greit å ta inn over seg at resultatet av å ha en mor med depresjon, angst, ME eller fibromyalgi i et u-land ikke nødvendigvis betyr at man har en mor som må ta seg sammen på tross av lidelsen. Det kan like gjerne bety at man dør av sult eller omsorgssvikt. Mitt inntrykk er ofte at folk tror at "ingen er syke av slike lidelser i u-land, siden det ikke finnes ressurser til å behandle dem for den slags lidelser". Men det er jo ikke det som er greia. I Norge har vi et støtteapparat som tilsier at barn av syke foreldre kan leve et godt liv likefullt. I et u-land vil et barn av en mor med en angstlidelse eller ME ha vesentlig lavere sjanse for å overleve, helt uavhengig av at mor aldri vil få noen diagnose for problemene sine.

Ja, dette var derfor jeg reagerte på utsagnet og prøvde å si tidligere i tråden.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Ja, dette var derfor jeg reagerte på utsagnet og prøvde å si tidligere i tråden.

Ja, det var vel det jeg forsøkte si også.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det må være klinkende klart at våre syketall virkelig er i-landsproblematikk.

Fryktelig lite empatisk av deg å mene det.

[Katta]

Guava: Jeg vil tro fødsler/post-svangerskap kan spille inn ved å gjøre kvinnekroppen mer sårbar for diverse uten at jeg har vitenskaplig belegg for å si akkurat det. Svangerskap og fødsel medfører et tidsskille for mange kvinner, de fleste får aldri igjen før-gravid kropp slik at det er ikke usannsynlig at den merbelastningen det er på muskler og ledd å bære frem barn kan gi seg utslag i svakheter i muskulatur/spenninger/vondter siden.

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Ja, men når man nevner en diagnose som en "i-landsdiagnose", så forstod jeg det slik at det mentes at denne sykdommen ikke fantes andre steder i verden? Som om den er oppkonstruert? Mulig jeg overtolket den.

Der har man jo to ting - det ene er hva vi kan tillate oss å rangere som et problem i vår del av verden, det andre er hva som skjer med de som er syke. Det er en grunn til at det er ganske vanskelig å overbevise folk i enkelte land om at giftemål innad i slekta ikke er supersmart, de ser jo aldri genfeilene. De dør jo. Og de er vant til at noen barn dør.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

For å svare med et utdrag fra blogginnlegget jeg linket til:

Mødre er mer hjemme fra jobb. De er oftere hjemme med syke unger og de er tettere på barna og blir sykere selv. Dernest har de lavere terskel for å være hjemme med syke unger fordi hun oftere jobber i offentlig sektor. Det er en trygg jobb med ryddige ansettelsesformer. Og framfor alt, det er flere kvinner der i samme situasjon. Det er sosialt akseptert å være syk selv eller ha syke barn. Og vi skal kanskje ikke glemme at nettopp det er kjempeflott!

Mødrene har også menn, som er fedre til barna deres, men som har jobber i privat sektor og sjefer som ikke har kultur for å tolerere sykefravær på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. De har kanskje bonussystemer som belønner lavt sykefravær.

Hvem skal da være hjemme med snåtten til småtten hvis pappa mister bonusen? Jo, det er mamma, det. Hun har jo den lønna hun har og en arbeidsgiver som ikke kan straffe henne med forbigåelse ved neste karriereopprykk.

Jeg tror det er noe sant i dette, samtidig vet jeg at det klages over at kvinner er hjemme med unger selv om de har en ledende stilling og mannen burde være mer fristilt. Kvinner er stort sett hjemme med unger minst halvparten av dagene uansett, menn er hjemme der det passer.

Noe annet er samværsfordeling i delte familier. Det er enn så lenge hovedregelen at barna bor mest hos mor og at det er mor som bruker mest tid og energi på å få livet til ungene til å henge sammen. I disse familiene er mor og far alt annet enn likestilte og er heller ikke ment å være det. Ungene må få det de krever, og der er det ikke så mye mer å trekke fra enn jobb.