Får noen spesialkost på SFO?

[Syrin]

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Så da er det altså heilt fint med alt meirarbeidet det er i dei tilfella der folk har diagnose? Men for dei barna der foreldra testar ut ulike kosthold for å sjå om barnet kan bli friskare, så er det meir i kategori egoistisk? Eg ser kva du skriv Rine, og er enig i at generelt dreier samfunnet denne veien. Men eg syns det er vanskelig å finne ut kor det vippar mellom det å vere kravstor og egoistisk og det å sørge for at barnet sitt har god helse.

Jepp. Enig. Du får sagt det.

[Babe]

Der min 8-åring gikk på SFO (hun har sluttet) brukte de en butikk som så og si ikke hadde glutenfritt sortiment. Jeg måtte dermed kjøpe alt hun skulle spise selv. I tillegg følte jeg vel at jeg ble møtt med en litt dårlig holdning, da de ble oppgitt når jeg sa hun måtte ha egen skjærefjøl, kniv osv... de hadde nemlig hatt cøliakere der før - men de(cøliakerne) var ikke så ille rammet da.... Vel, har man cøliaki så har man det - det er ikke gradert sykdom (ok, noen må til og med ha naturlig glutenfri diett - fordi de ikke tåler produkter som hvetestivelse osv). Man skal ha glutenfri diett - vs en smule er en smule for mye. Sånn er det for alle med sykdommen cøliaki - skade på tarmtottene skjer uavhengig om man får symptomer eller ei.

Nå går hun hjem etter skolen, der har hun eget glutenfritt skap, og kan lage seg mat når hun kommer hjem selv - og det fungerer flott.


Apropos dette med mel og slikt kontra cøliakere på skolekjøkken... Det er jo ikke helt greit å feks bake boller (eller pepperkaker) når barn med cøliaki skal lage mat i samme rom, samtidig. Da virvles det mye melstøv opp og dette tåler ikke cøliakere. Det må kunne gå an å finne en vri på det?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Babe, her.

Der min 8-åring gikk på SFO (hun har sluttet) brukte de en butikk som så og si ikke hadde glutenfritt sortiment. Jeg måtte dermed kjøpe alt hun skulle spise selv. I tillegg følte jeg vel at jeg ble møtt med en litt dårlig holdning, da de ble oppgitt når jeg sa hun måtte ha egen skjærefjøl, kniv osv... de hadde nemlig hatt cøliakere der før - men de(cøliakerne) var ikke så ille rammet da.... Vel, har man cøliaki så har man det - det er ikke gradert sykdom (ok, noen må til og med ha naturlig glutenfri diett - fordi de ikke tåler produkter som hvetestivelse osv). Man skal ha glutenfri diett - vs en smule er en smule for mye. Sånn er det for alle med sykdommen cøliaki - skade på tarmtottene skjer uavhengig om man får symptomer eller ei.

Nå går hun hjem etter skolen, der har hun eget glutenfritt skap, og kan lage seg mat når hun kommer hjem selv - og det fungerer flott.


Apropos dette med mel og slikt kontra cøliakere på skolekjøkken... Det er jo ikke helt greit å feks bake boller (eller pepperkaker) når barn med cøliaki skal lage mat i samme rom, samtidig. Da virvles det mye melstøv opp og dette tåler ikke cøliakere. Det må kunne gå an å finne en vri på det?

Hvordan gjør dere det hjemme? Jeg syntes det var vanskelig må jeg innrømme. Cøliakikeren kan selvsagt lage mat et helt annet sted enn resten, men så er det det sosiale og samarbeidet med andre elever da. Jeg vet at den foreldreren jeg har brukt som eksempel her ikke ville godtatt det - så da måtte vi bare lage mat hvor det ikke ble brukt mel resten av det skoleåret (foreldrene kom ikke på at det var dumt at barnet var i rom med mel før i april, så fram til da var det ikke noe problem - barnet hadde jo heller ikke cøliaki, og derfor syntes jeg det ble unødvendig mye belastning på både oss lærere og forsakelser fra resten av barna for å følge en kost"dille" når det ikke var verken konsentrasjonsmessige eller fysiske årsaker til dette).

Skolen har ikke budsjett til å kjøpe glutenfritt mel til alle elevene, ellers kunne vi selvsagt gjort det.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Cøliakikeren kan selvsagt lage mat et helt annet sted enn resten, men så er det det sosiale og samarbeidet med andre elever da.

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (_så_ stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

[Imma]

Det er mye Vesla ikke skal ha. Hun har med egen mat på SFO. Egen kurv i kjøleskapet, med sitt pålegg også supplerer hun med det hun kan spise fra SFO sitt utvalg.
Etter mye om å men fikk jeg krangla meg til en plass i fryseren til noen kakebiter, muffins og vaffelrøre som hun kan spise, etter at hun gjentatte ganger generøst ble tilbudt grovbrød med syltetøy på mens de andre spise nystekte vaffler, muffins eller sjokoladekake .
Dersom de lager varm mat lager de aldri til Vesla, greit nok, men jeg forventer å f beskjed om det, så hun kan ha med noe tilsvarende. Ikke greit å være eneste som ikke får av den rykende ferske suppa. Eller av de duftede bollene. Det gjør noe med følelsen av å være utenfor, og ikke minst er det fryktelig fristende med alle godsaker når det man selv får tilbudt ikke er i nærheten så godt.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som mor til en cøliakiker vil jeg si at skadd tarm som tar flere uker å lege, tilhørende smerter og dårlig nattesøvn nok "trumfer" det sosiale og samarbeidet med andre elever i matlagingstimen.

Måter å løse det på er å lage deigen ferdig på forhånd så det ikke blir så mye støv virvlende rundt i rommet ved utbaking - gitt at det ikke blir masse melstøv av melet man trenger til utbakingen eller sende barna på separat rom når de skal kjøre kjøkkenmaskina og blande sammen deigen, kjøpe glutenfritt mel (_så_ stor ekstrakostnad blir det ikke for etpar matlagingstimer i året lsm), kjøpe ferdig deig (f.eks pepperkakedeig), og å lage mat uten gluten rett og slett. Det er utrolig mye "normal" mat det går an å lage som ikke har antydning til gluten i seg, eller hvor glutenholdige ingredienser kan byttes mot noe annet som gir like godt resultat og ikke er store forskjellen i kostnad. Men det kan fordre god kunnskap til både matlaging og hva som er å få tak i. Ofte er dette noe foreldrene er svært godt inne i, så der lønner det seg jo med et spørsmål. F.eks kan "hvor får jeg tak i glutenfritt xxx til vi skal lage yyy" veldig ofte avstedkomme en "du, ikke bry deg med det - det har vi liggende hjemme, så jeg sender med", eller god hjelp ift å få tak i og bruke.

Når det gjelder ekstra sett med utstyr til cøliakikeren holder det med kjøkkenutstyr som har gått i oppvaskmaskinen og blitt skikkelig reint. Eller be foreldrene sende med hvis de er av den samarbeidsvillige sorten. (vi sendte med glutenfritt vaffeljern på skolen til lillegutt siden de var redde de ikke skulle få det de hadde rent nok, og pepperkakeformer siden vi hadde kule og de ikke hadde så mange, og kjevle siden det er vanskelig å få rent).

Hjemme spiser har jeg separate skap, separate benker og separate skjærefjøler til glutenholdig og ikke-glutenholdig. Jeg lager heller ikke glutenholdig bakst samtidig som jeg driver med glutenfri mat på kjøkkenet. Faktisk er det sjelden jeg lager mat med gluten i siden det er enklere å bare holde seg unna (vi er bare 2)

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Jo, men dette er jo ikke snakk om det som endel andre snakker om, nemlig manglende tilrettelegging for de som faktisk har cøliaki. Jeg skjønner at dette er frustrerende, og ville faktisk bedt om legeerklæring i et slikt tilfelle.

Jeg skjønner forøvrig at jeg i mine 20 år som førskolelærer har vært ekstremt heldig, for jeg har aldri opplevd slike ting som beskrives her. Joda, vi har hatt allergikere, men da har det vært unger som faktisk er allergisk. Også har vi hatt noen som ikke har ønsket at ungene skal spise ubegrenset med prim, men det er heller ikke noe stort problem.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Men jeg skrev da ikke at du var VRANG? Jeg kom med konstruktive forslag til hvordan problemstillingen kunne løses ift barn med cøliaki - som tross alt har en medisinsk beviselig grunn til at de ikke skal få i seg mel og melstøv.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Er det virkelig slik at lærere bare må finne seg i å tilpasse undervisningen utifra foredrenes diller og niller? Kreves det ikke en diagnose med medfølgende legeattest ellernoe. I hvert fall om det er snakk om tilpasninger som gjør store inngrep i resterende elevers undervisning?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg kan ikke kjøpe ferdig deig når målet er at de skal lære å lage deigen selv. Jeg kunne ikke kjøre kjøkkenmaskinen (som vi forøvrig ikke har) mens eleven var et annet sted, fordi det likevel hadde vært mel i rommet, og det skulle det ikke. Eleven kunne ikke lage mat noe annet sted fordi det ikke var likeverdig opplæring. Det eneste som ble godtatt var å kun lage mat uten gluten (heller ikke med hvetestivelse). Og barnet hadde altså IKKE cøliaki eller noen annen helsemessig grunn til å trenge denne tilpasningen - det var kun foreldre som hadde bestemt seg for at mel og melk ikke var noe bra å spise. Barnet hadde faktisk aldri (offisielt, jeg vet at hun spiste i bursdager og sånt bak ryggen på foreldrene) hatt i seg melk og mel - så de kunne overhodet ikke vite hvordan hun reagerte på disse matvarene.

Jeg kan ikke forstå at det er jeg som er den vrange her. Ikke med min aller beste vilje. Dette er et FAG hvor de skal lære å lage mat. Å bare lage mat uten gluten oppfyller ikke det de skal lære rett og slett.

Hadde eleven hatt cøliaki, ville jeg faktisk sagt at du er vrang her, Evt ikke forstår alvoret.

Siden eleven IKKE har cøliaki, stiller jo saken seg annerledes, men jeg sliter likevel med å skjønne hva som er tilfellet. Jeg forstår ikke hvorfor foreldrene argumenterer slik som du forteller, og jeg tenker det må ligge rn annen turistveg bak som skolen ikke har forstått. Ingen holder ungene borte fra melstøv hvis de tåler gluten. Heller ikke uten å ikke ha prøvd, og uten konsentrasjonsproblemer eller noe annet. Jeg tipper foreldrene enten har en grunn som du ikke har skjønt, ellers må de være sprut gærne.