Barnedåp - reality check

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Det er nok synet på dåp som er forskjellig ser jeg. For meg er det omtrent like viktig som konfirmasjon og bryllup - og altså ikke noe man dropper etter eget forgodtbefinnende.

Tja, jeg hadde prioritert besteforeldre som bor langt unna foran alle de nevnte anledninger, så sant det ikke var veldig nær familie.
For meg er familie, og mine barns relasjoner med besteforeldre, viktigere enn merkedager for voksenverdenen.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Tja, jeg hadde prioritert besteforeldre som bor langt unna foran alle de nevnte anledninger, så sant det ikke var veldig nær familie.
For meg er familie, og mine barns relasjoner med besteforeldre, viktigere enn merkedager for voksenverdenen.

Men det var jo veldig nær familie. Tante, onkel og søskenbarn for ungene, søster for mannen til Magica. Stort nærmere kan du vel ikke få det.

[Isolde]

Ste tanter og onkler og ste søskenbarn. Det er ikke det samme i mine øyner. Jeg har ingen forhold til min stefamilie nå som jeg er voksen.

[Kreps-77]

2 av mine barn er døpt 2.juledag. Flere av mine søskenbarn er det også.
Det er noe som passer godt for oss, for vår familie. Vi inviterer kun de nærmeste, og er det ev. venner som er faddere, så avklarer vi med dem på forhånd. No problemo.

Som vertskap ville jeg godt ha forstått situasjonen til HI.

[Acsa]

Hva har barna selv lyst til? Selve seremonien er jo rent sosialt sett ikke hoveddelen av arrangementet, det er det vel sammenkomsten etterpå som er. Hvis man ser bort fra denne mye omdiskuterte kjedeligheten, har de lyst til å tilbringe tid med ste-fettere/kusiner og andre slektninger? Eller treffer de disse ved andre anledninger, sånn at besteforeldrene er viktigere å få vært sammen med denne gangen?

Dersom vi inviterte til navnefest i jula så hadde jeg hatt stor forståelse for at man også ønsket å være sammen med andre slektninger, men om jeg hadde syntes det var sårt hadde vært avhengig av hvor nært forholdet mitt til de unge gjestene var.

Min tiåring ville nok ha holdt ut en dåpsgudstjeneste for gleden ved å spise kake og leke med kusinene sine. Det hadde vært verre med faren hennes... på tross av at han øvde riktig pent på å være i kirken i hele oppveksten, og det uten Nintendo.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Tja, jeg hadde prioritert besteforeldre som bor langt unna foran alle de nevnte anledninger, så sant det ikke var veldig nær familie.
For meg er familie, og mine barns relasjoner med besteforeldre, viktigere enn merkedager for voksenverdenen.

Jeg kunne også prioritert besteforeldre, men jeg sliter med å forstå hva det da har med saken å gjøre at ungene synes det er kjedelig. DET er irrelevant for meg.

[oslo78]

Ja, også det apan sa. Kjedelig er da virkelig ikke noe argument for så store barn?

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg kunne også prioritert besteforeldre, men jeg sliter med å forstå hva det da har med saken å gjøre at ungene synes det er kjedelig. DET er irrelevant for meg.

Ikke for meg.
Jeg ser ikke poenget med å dra med barn på seremonier som ikke betyr en tøddel for dem, som de ikke skjønner mest av, som de ikke egentlig er en del av fordi dette er noe voksne bryr seg om og som de ikke har noe lyst til å være med på, så lenge det finnes gode alternativer.
Men nå er det også en etablert sannhet at jeg er sær.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Ikke for meg.
Jeg ser ikke poenget med å dra med barn på seremonier som ikke betyr en tøddel for dem, som de ikke skjønner mest av, som de ikke egentlig er en del av fordi dette er noe voksne bryr seg om og som de ikke har noe lyst til å være med på, så lenge det finnes gode alternativer.
Men nå er det også en etablert sannhet at jeg er sær.

Forstår plutselig hvorfor noen barn i skolen overhodet ikke klarer å tilpasse seg at de av og til må vente eller at det faktisk kan være kjedelig å lære det man skal av og til...

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Forstår plutselig hvorfor noen barn i skolen overhodet ikke klarer å tilpasse seg at de av og til må vente eller at det faktisk kan være kjedelig å lære det man skal av og til...

God konklusjon, du klarte faktisk å lage deg en mening om meg som forelder, helhetlig, ut i fra hva jeg mener om kjedelige seremonier jeg mener tilhører voksenverdenen.
Gratulerer.

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Dette er jeg grunnleggende uenig i. Jeg mener at det hører med til oppdragelsen å lære barna at noen ting stiller man på dersom man har mulighet. Det har med høflighet å gjøre, og det er irrelevant at det oppleves kjedelig. Jeg mener faktisk dette er et av de store problemene med en del unge idag, med en erklært "what's in it for me" tankegang.

Når man tillater DS i kirken, legger man jo opp til at dette skal være kjedelig, spør du meg.

Ja, det er jeg helt enig i, men vi har kanskje forskjellige oppfattelser av hva som er viktig å stille opp i, og ikke minst for hvilken aldersgruppe?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Ja, det er jeg helt enig i, men vi har kanskje forskjellige oppfattelser av hva som er viktig å stille opp i, og ikke minst for hvilken aldersgruppe?

Det har du sikkert rett i. For meg er det opplagt at en dåp er noe man stiller i og at det er for hele familien, ikke for de voksne. Jeg sliter litt med å forstå at andre ser det annerledes, all den tid det er feiring av et barn midt på dagen.

Generelt blir det uansett rart for meg å lære ungene at man takker nei til selskap fordi det er kjedelig.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det har du sikkert rett i. For meg er det opplagt at en dåp er noe man stiller i og at det er for hele familien, ikke for de voksne. Jeg sliter litt med å forstå at andre ser det annerledes, all den tid det er feiring av et barn midt på dagen.

Generelt blir det uansett rart for meg å lære ungene at man takker nei til selskap fordi det er kjedelig.

Jeg hadde ikke nevnt det for ungene, men jeg hadde hatt det med i min egen vurdering.
Men hovedpoenget her er at jeg setter tid med besteforeldre som bor langt unna skyhøyt over en dåp de ikke egentlig har noe forhold til.
Når det gjelder dåp, og hva den betyr, kan det sikkert ha noe med hva den betyr for meg, og for meg er det en religiøs tradisjon som, forhåpentligvis, betyr noe for de aktuelle foreldrene.
Som ateist er den ikke akkurat viktig for meg, jeg stiller selvfølgelig opp hvis venner eller familie skal døpe sine barn, fordi det betyr noe for dem, men jeg føler ikke behovet for at ungene skal måtte være med.
Junior slapp unna seremonien og var med på sammenkomsten etterpå, de gangene det var aktuelt når han var i den alderen.
Har man et religiøst forhold til seremonien, som man jo gjerne vil videreføre til barna, ser jeg at det blir noe annet.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

God konklusjon, du klarte faktisk å lage deg en mening om meg som forelder, helhetlig, ut i fra hva jeg mener om kjedelige seremonier jeg mener tilhører voksenverdenen.
Gratulerer.

Jeg har ikke gjort opp en mening om deg som forelder. Jeg har bare undret meg over elever som ikke har noen som helst utholdenhet i forhold til å gjøre "kjedelige" ting. Med foreldre som bevisst holder barn borte fra alt som kan være kjedelig, fikk jeg en forklaring som sikkert passer på noen av tilfellene. Rett og slett opplysende, ettersom jeg faktisk aldri har møtt noen i min omgangskrets med denne holdningen til barneoppdragelse og deltakelse på normale familiesammenkomster.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg har ikke gjort opp en mening om deg som forelder. Jeg har bare undret meg over elever som ikke har noen som helst utholdenhet i forhold til å gjøre "kjedelige" ting. Med foreldre som bevisst holder barn borte fra alt som kan være kjedelig, fikk jeg en forklaring som sikkert passer på noen av tilfellene. Rett og slett opplysende, ettersom jeg faktisk aldri har møtt noen i min omgangskrets med denne holdningen til barneoppdragelse og deltakelse på normale familiesammenkomster.

Men neida, du drar ingen konklusjoner!
Det var ikke sånn at kjedsommelighet var et hovedargument, for meg heller, og det er langt i fra sånn at ungene her slipper å være med på alt som er kjedelig.
For DEG er dåp en viktig hendelse, som du kanskje har et personlig forhold til, for MEG, som er ateist, er det en seremoni som, forhåpentlig men langt fra alltid, er viktig og betyr noe for foreldrene til barnet som skal døpes.
Det KAN hende det har noe med hva vi synes er viktig, og ikke minst hva vi synes er viktig at barna er med på.

[Isolde]

Jeg synes dåp, konfirmasjon og bryllup er viktige ting for barn å være med på. Men etter en oppvekst med 2 stefamilier (både mor og far side) så har jeg litt delte meninger om hvor viktig det er å være med på disse begivenhetene når de ikke er sin egen familie. Det er virkelig ikke det samme for meg, og muligheten til å få alene tid med de ekte besteforeldrene ville nok betydd en del for meg om de bodde langt vekke og man så de sjeldent.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg synes dåp, konfirmasjon og bryllup er viktige ting for barn å være med på. Men etter en oppvekst med 2 stefamilier (både mor og far side) så har jeg litt delte meninger om hvor viktig det er å være med på disse begivenhetene når de ikke er sin egen familie. Det er virkelig ikke det samme for meg, og muligheten til å få alene tid med de ekte besteforeldrene ville nok betydd en del for meg om de bodde langt vekke og man så de sjeldent.

Jeg er enig i at om denne stefamilien (hadde ikke fått med meg det først) ikke er nære for barna, kan de gjerne være hjemme med besteforeldrene. Det jeg ikke er enig i, er at det er et argument at det er kjedelig.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Ikke for meg.
Jeg ser ikke poenget med å dra med barn på seremonier som ikke betyr en tøddel for dem, som de ikke skjønner mest av, som de ikke egentlig er en del av fordi dette er noe voksne bryr seg om og som de ikke har noe lyst til å være med på, så lenge det finnes gode alternativer.
Men nå er det også en etablert sannhet at jeg er sær.

Dette er jeg grunnleggende uenig i. Jeg mener at det hører med til oppdragelsen å lære barna at noen ting stiller man på dersom man har mulighet. Det har med høflighet å gjøre, og det er irrelevant at det oppleves kjedelig. Jeg mener faktisk dette er et av de store problemene med en del unge idag, med en erklært "what's in it for me" tankegang.

Når man tillater DS i kirken, legger man jo opp til at dette skal være kjedelig, spør du meg.