Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Men hvis jeg skal prøve å se det fra andre sider, så kan jeg skjønne at det kan oppleves litt vanskelig likevel. Altså jeg kan skjønne at om man har hatt det trangt i årevis, spinket og spart til barn eller barnebarn for at de feks skal få kjøpe seg noe av det de har måttet klare seg uten i årevis. Jeg kan jo skjønne at man kan bli litt, ja, finner ikke helt ordet, men ambivalent kanskje? Man vet jo at dette er en god ting å gjøre, men kan jo bli urolig for om h*n vil angre, trenge penger etterhvert.

Og da må moralen være "Ikke gi et barn mere penger enn du har mage til å se at barnet kaster bort". (Alternativt å gi bort øremerkede penger.) Moralen bør da ikke være "Ikke gi pengene dine til et godt formål".

For det er jo ikke slik at alternativet til å gi pengene til Leger uten grenser er å bruke pengene på "en god start i livet". Det er da virkelig nok av konfirmanter som bruker pengene på ting som de virkelig hadde klart seg fint uten og som ikke gir noen "start" hverken her eller der. Og det må man bare regne med når man gir bort penger.