Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Altså, jeg synes ikke at det er viktig for den dødes skyld, den døde vet jo ikke noe om det.

Det er fordi jeg synes det er smålig av de etterlatte. Og jeg er ikke ferdigtenkt på det, så dette blir litt spekulering. Men det har noe med at om man er glad i en person så er man det fordi man er glad i den personen som menneske, personens meninger, personens holdning til verden.
Det er en tillitserklæring å få vite hva en som man er glad i ønsker skal skje etter at den er død. Og den tilliten skal man, for seg selv, som rakrygget menneske, ikke tillate seg å bryte.

Så når etterlatte går helt i mot avdødes ønsker, spesielt om avdøde har hatt sterke meninger om noe og det ikke koster de avdøde noe spesielt, så synes jeg ikke at de synder mot den døde. Men jeg synes de synder mot seg selv.

Og, jeg har mistet min egen far, så jeg vet noe om hvordan det er å oppleve stor sorg. Og jeg må si at om det å ha en grav eller en urne eller det ene eller andre hadde hatt stor innvirkning på sorgen, vel, da er det feil fokus på hva tapet og sorgen etter et menneske egentlig er altså. Sorgen er at man ikke har det mennesket mer. Og om noen av søsknene mine hadde laget spetakkel over begravelse vs kremasjon med sorgargumentet i hånda så hadde de fått beskjed om å slutte å mememe seg. Det hadde ikke blitt godtatt.

Da skjønner jeg hva du mener. Tror jeg. Jeg har tenkt en del på hva jeg skal gjøre når et par av slektningene mine faller fra. All den tid jeg ikke kunne brydd meg mindre om hva de måtte ha av ønsker og ikke akter å finne ut hva de eventuelt måtte ønske engang så har igrunnen grublingen vært mest på om man kan ringe et eller annet byrå og bestille den billigste tilbudspakken med null innsats, om man kan la være å holde noen begravelse i det hele tatt, eller om man burde finne ut om det er et eller annet menneske der ute som bryr seg så mye om den døde at jeg burde engasjere meg i å finne vedkommende og se hva denne vil.

Det er jo ikke alle som er elsket av noen hverken når de lever eller dør - og disse har vel noen ønsker de også som regel. Som jeg ikke kan skjønne hvorfor noen skal bry seg om å anstrenge seg for å innfri. Hvis vi tar forbehold om at man skal avholde begravelse for noen man er glad i så blir det veldig annerledes. Men noen ganger skal man begrave noen man ikke er glad i også.