Er det greit å ignorere avdødes ønsker?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Om man velger å gå helt på tvers av avdødes ønsker så vil det uansett bare slå tilbake på en selv. Det er pårørende som skal leve med valget.

I tilfeller hvor avdøde har ønsket kistegrav, men pårørende av en del årsaker tenker at kremasjon er mest praktisk (og ikke minst billigst over tid+ større mulighet til familiegravsted) så tenker jeg at pårørende har gode grunner til å velge kremasjon. Er det snakk om at avdøde har vært livredd for kremasjon fordi man tror at sjelen ikke får fred og sånt så vil jo det bli et hensyn pårørende må ta og det er vel gjerne hos pårørende "plagene" vil bli størst i ettertid om man velger å ikke følge ønsket.

Ønskenes art, praktiske hensyn og pårørendes ønsker må veies opp. Jeg tenker i alle fall slik at avdødes stemme ikke nødvendigvis skal være den styrende, men at man av respekt skal la den stemmen få vekt i totalavgjørelsen.

I forhold til økonomi kan det også ligge hensyn. Avdøde kan ha ønsket seg gravsted på bestemt sted og ønsket seg det ene og det andre av omstendigheter rundt. Hvis det er satt av penger til dette er det OK, men hvis det er pårørende som skal betale for dette må de også få være med å bestemme dette.

Jeg kjenner at jeg synes det er helt greit at pårørende ikke vil bruke masse penger på å følge avdødes ønsker, da får den avdøde sette av penger selv.

Men at jeg ikke har spesielt sansen for "sorgtaklingsargumentet", jeg kjenner at jeg synes det er svært egosentrisk og må tenke litt etter hvorfor jeg reagerer så sterkt på det.