Tre dresser ødelagt i barnehagen

[Miss Norway]

Jeg er faktisk litt enig med bina denne gangen! :shock: :skummelt:

Har riktignok bare skummet gjennom tråden og ikke lest alle nyanser og toner og allverden, men at unger i barnehager utfolder seg max - og på bekostning av klær - synes jeg man får ta med seg i krigen. Slik jeg forstod det hadde barna fått beskjed om å ikke ake der det ikke var snø, men gjort det likevel? Om det var en eller 60 turer vites vel ikke. Og det var utrolig kjipt at ALLE dressene gikk fyken samtidig, og jeg skjønner at HI blir fortvilet og sint. Men de ansatte stod vel ikke og observerte dem en meter fra med armene i kors og nikket "Der kan dere se ja, nå revnet jammen dressen din også!" vel?

Jeg klarer likevel ikke å føle at barnehagens personale skal ha oppsyn både av barnas sikkerhet og sikkerheten til dressene. Det er vel kanskje en ting jeg føler at foreldrene selv må velge å gjøre til en del av oppdragelsen sin om de ønsker? En 4-åring vil vel ikke instinktivt vite at når snøen skrubbes bort og spisse steiner kommer frem under så er det stor risiko for at goretexfibre kan slites i stykker? Skal barnehagepersonalet pålegges å bruke tid og krefter på dette også? Jeg synes at det må være en foreldreoppgave. Og så får barnehagen heller gjøre sitt beste med å forhindre "høl-i-huet" adferd som klipping av klær og liming av parkdresser etc.

Å kreve erstatning synes jeg blir helt overdrevet.

Forøvrig er jeg enig med dem som nevner aldersfaktoren her. Før holdt parkdressene leenge. Nå er det forbruksvare nesten, for storesøster er endelig ikke så pysete lenger og tar igjen det tapte i akebakken, fjellskråningen og på skliene. Ingenting er skummelt lenger og da går det over stokk og stein - bokstavelig talt. Og selv om det er dyre dresser så BLIR de jo slitt med bruk og ikke minst vask selv om det ikke er synlige skader, og da tåler de jo mindre enn når de er helt nye.

Selv må jeg skjerpe meg hardt og ikke bli sur når klær og utstyr blir ødelagte i barnehagen (det blir de jo ukentlig, av alt fra skitt til lim til maling til matflekker og hull), eller å vaske parkdressene annenhver dag fordi de er så ufattelig møkkete og ekle. For det er jo bare sånn som man egentlig må regne med. Mr.Norway er mye flinkere; når barna kommer helmøkkete og fillete hjem fra barnehagen highfiver han dem og skryter av at de jammen må ha hatt det gøy idag! Nå merker jeg forresten at 6-åringen selv begynner å ta vare på klærne sine av eget ønske.

En av de mindre ungene i bhg vår sitter som en prinsesse i sandkassen dag ut og dag in i sin blekrosar reimadress med blekrosa tilbehør og børster av seg sand når hun får det på klærne sine, og hyler når hun blir møkkete og vil at personalet skal vaske bort flekken. Lurer på hvor hun har det fra gitt. En annen mamma bad en regnværsfredag om at personalet måtte passe på at regntøyet ikke ble møkkete når de var ute dagen, for de skulle rett å fjellet etterpå og da ville hun ikke at det skulle være skittent der. Dåne!

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

...........................................
En av de mindre ungene i bhg vår sitter som en prinsesse i sandkassen dag ut og dag in i sin blekrosar reimadress med blekrosa tilbehør og børster av seg sand når hun får det på klærne sine, og hyler når hun blir møkkete og vil at personalet skal vaske bort flekken. Lurer på hvor hun har det fra gitt. En annen mamma bad en regnværsfredag om at personalet måtte passe på at regntøyet ikke ble møkkete når de var ute dagen, for de skulle rett å fjellet etterpå og da ville hun ikke at det skulle være skittent der. Dåne!

Som vikar i barnehagen har jeg truffet noen av disse barna og foreldrene. Jeg synes det er fryktelig trist når en liten jente på snart tre år forteller meg at hun ikke kan grave i sandkassen fordi mamma blir lei seg når den pene dressen blir skitten .
Vi har en dress i barnehagen og opptil flere hjemme, det samme med regntøy. Det betyr at vi alltid har tørt og rent utetøy, men jeg ser at dressene som W bruker nå ikke er gode nok som barnehagedresser til lille E. Han sliter rett og slett tøyet ut!

Tøy blir ødelagt, både i barnehagen og hjemme. Vi har "hytte" i hagen og der er kvister og spiker, på to sier av tomta er det nettinggjerde. det er fort gjort å henge seg fast Sånn er det!
Hadde begge ungene kommet hjem fra barnehagen med ødelagt dresser hadde jeg nok blitt både sint og lei meg, men jeg tror nok at klærne hos oss blir mer slitt i vask og vanlig lek. Jeg synes også det er ergelig når HH-regnbuksa til 389,- flenget opp.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Selv må jeg skjerpe meg hardt og ikke bli sur når klær og utstyr blir ødelagte i barnehagen (det blir de jo ukentlig, av alt fra skitt til lim til maling til matflekker og hull), eller å vaske parkdressene annenhver dag fordi de er så ufattelig møkkete og ekle. For det er jo bare sånn som man egentlig må regne med.

Jeg er enig med deg i det, og jeg hadde nok heller ikke reagert spesielt om mitt ene barn hadde kommet hjem fra barnehagen med revnet dress en dag.

Men - hadde jeg hatt tre barn, og det skjedde med alle tre på samme dag så hadde det vært noe annet. Jeg antar at Amor også (?) hadde sett på det med andre øyne om det var ett av barna dette hadde skjedd med. For meg handler dette om et det er TRE på samme dag - da snakker man ikke lenger om normal slitasje som man må regne med.

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

En av de mindre ungene i bhg vår sitter som en prinsesse i sandkassen dag ut og dag in i sin blekrosar reimadress med blekrosa tilbehør og børster av seg sand når hun får det på klærne sine, og hyler når hun blir møkkete og vil at personalet skal vaske bort flekken. Lurer på hvor hun har det fra gitt. En annen mamma bad en regnværsfredag om at personalet måtte passe på at regntøyet ikke ble møkkete når de var ute dagen, for de skulle rett å fjellet etterpå og da ville hun ikke at det skulle være skittent der. Dåne!

Du har nok bare skummet tråden, for det er da ingen her som synes slikt er bra! Alle må regne med at klærne blir skitne i en barnehage.

Men - det er ikke nødvendigvis positiv utfoldelse når man tillater ungene å ake på et slikt sted at klærne blir så ødelagte at de ikke kan repareres!

Turi oppsummerer forskjellen godt - en sunn holdning fra en person som jobber i en barnehage!

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

En av de mindre ungene i bhg vår sitter som en prinsesse i sandkassen dag ut og dag in i sin blekrosar reimadress med blekrosa tilbehør og børster av seg sand når hun får det på klærne sine, og hyler når hun blir møkkete og vil at personalet skal vaske bort flekken. Lurer på hvor hun har det fra gitt.

Ikke trekk alt for raske konklusjoner da! Snuppa vår var "hysterisk" redd for skitt og lort slik i 1 - 2 års alderen. Ble hun skitten på fingrene satt hun og hylte for å bli vasket. Og vi har en liten videosnutt av henne som 1,5 åring ute i snøen for første gang - der hun sitter å febrilsk børster snø av skoa sine og sier æsj-æsj-æsj... Og sand i sandkassa - fysj og æsj.

Det var slik at det nesten var pinlig å ta henne med på besøk eller i barnehagen for den saks skyld, fordi vi følte at alle tenkte som du - "lurer på hvor hun har det fra gitt". Vi måtte rett og slett lære henne til å grise. Jeg er sikker på vi er de eneste foreldrene som har oppfordret til gris ved middagsbordet....

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Ikke trekk alt for raske konklusjoner da! Snuppa vår var "hysterisk" redd for skitt og lort slik i 1 - 2 års alderen. Ble hun skitten på fingrene satt hun og hylte for å bli vasket. Og vi har en liten videosnutt av henne som 1,5 åring ute i snøen for første gang - der hun sitter å febrilsk børster snø av skoa sine og sier æsj-æsj-æsj... Og sand i sandkassa - fysj og æsj.

Gutten vår er også litt sånn. Særlig kliss på fingrene er uakseptabelt. Og vi har virkelig aldri sagt til ham at han ikke må grise seg til når han leker, så det er ikke oss han har lært det av.

I det første innlegget står det at den barnehageansatte sa at de hadde sagt til barna at de ikke skulle ake der det ikke var snø. De ansatte var altså enige i at det barna gjorde var noe de burde hindres i - de opplevde tydeligvis ikke aktiviteten som alminnelig og uproblematisk og noe man bare skulle la dem drive med. Det var altså ikke snakk om at Amor mente én ting og de ansatte noe annet om akkurat dette - det var bare at de ansatte ikke hadde greid å hindre barna i å gjøre det. (Vi her kjenner jo ikke de faktiske forholdene i barnehagen, eller hva konkret det var barna hadde gjort, så vi kan jo bare uttale oss ut fra det Amor og den ansatte sa.) Da kan jeg skjønne at man blir litt fortvilet. Pluss det at den ansatte lo da hun fortalte det. Jeg ville tro at dersom Amor hadde blitt møtt med en saklig og litt beklagende forklaring, ville hun vært langt mindre misfornøyd med barnehagen (selv om dressene naturligvis ville vært like ødelagt).

[Molly]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Ikke trekk alt for raske konklusjoner da! Snuppa vår var "hysterisk" redd for skitt og lort slik i 1 - 2 års alderen. Ble hun skitten på fingrene satt hun og hylte for å bli vasket. Og vi har en liten videosnutt av henne som 1,5 åring ute i snøen for første gang - der hun sitter å febrilsk børster snø av skoa sine og sier æsj-æsj-æsj... Og sand i sandkassa - fysj og æsj.

Det var slik at det nesten var pinlig å ta henne med på besøk eller i barnehagen for den saks skyld, fordi vi følte at alle tenkte som du - "lurer på hvor hun har det fra gitt". Vi måtte rett og slett lære henne til å grise. Jeg er sikker på vi er de eneste foreldrene som har oppfordret til gris ved middagsbordet....

Sånn var jeg da jeg var liten også! Mamma lagde sjokoladepudding og stappet hendene mine nedi for at jeg skulle lære å grise. Det funket ikke

[safran]

Opprinnelig lagt inn av mammami, her.

Hilsen ReimaTec-politiet
Seriøst - klistrelapper o.l funker bra på små hull, men ikke på 20 cm lange flenger. Og det er jo en utedress - ikke en tørrdrakt.

Det er sant. Jeg kjøpte forresten ReimaTec EN gang, aldri mer. Den ble helt flurete etter en ukes bruk, og hadde småhull på knær og i rompa. Det syns jeg var for dårlig, og forsøkte å reklamere. Kjerringa i butikken bare fnyste, men sa hun isåfall måtte sende den til fabrikken i Finland. Hun så gjorde, og de sendte dressen tilbake UTEN Å REPARERE DEN, med kommentar at dette var ikke en reklamasjonsgrunn.

Året etter kjøpte jeg en Friends bretex-dress til treåringen og HH (tech) til seksåringen. Den første dressen var like vanntett som Reimadressen, og det syntes ikke at den var brukt da den var blitt for liten. Den kostet en tusenlapp mindre enn Reima sin … Det ble flenge i HH-dressen og jeg ringte til fabrikken og spurte om de kunne reparere den for meg, jeg måtte ha fjernet foret for å få det skikkelig til. Jeg fikk beskjed om å sende den inn, så skulle de se på det. Etter et par uker kom dressen i retur, med en hyggelig lapp inni. Pluss at jeg fikk refundert portoen. DET kaller jeg service. Jeg var beredt på å betale. Trenger jeg å fortelle hvilket merke jeg valgte neste gang?

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

En av de mindre ungene i bhg vår sitter som en prinsesse i sandkassen dag ut og dag in i sin blekrosar reimadress med blekrosa tilbehør og børster av seg sand når hun får det på klærne sine, og hyler når hun blir møkkete og vil at personalet skal vaske bort flekken. Lurer på hvor hun har det fra gitt.

Her skal du være forsiktig med å dra slutninger. Jeg var også et sånt barn, og hylgrein og måtte skifte med en gang jeg hadde fått flekk på meg. En gang hadde jeg trampet i en glohaug (jeg trodde det var bare aske) og buksen min hadde fått svimerker nederst. Da var jeg så fortvilet at mamma måtte trøste meg. Hun kjeftet aldri for flekker eller søl. Sølte søsteren min, sa hun bare: Det går an å vaske, ikke sant mamma?

[Miss Norway]

Har nå gått i bhg en stund da, og kjenner godt til vedkommendes mamma. Har egentlig aldri hørt henne bli sint pga flekker, men hun roooser rene og pene klær så til de grader. Type "Åh så flink du har vært i dag, ikke en eneste tomatsuppeflekk på genseren! Heldigvis ses de på dongeribuksa di nesten ikke." etc.

Ellers ser jeg jo godt poenget ja. Kjenner jo flere unger som får panikk når det er fingermaling på gang feks.

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Den ble helt flurete etter en ukes bruk, og hadde småhull på knær og i rompa.

Safran - hva betyr flurete?

(Siden jeg sitter på jobb og skal ta igjen arbeidsoppgavene jeg ligger etter på, så lurte jeg veldig på det ja...)

[safran]

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Safran - hva betyr flurete?

(Siden jeg sitter på jobb og skal ta igjen arbeidsoppgavene jeg ligger etter på, så lurte jeg veldig på det ja...)

Er ikke flurete et ord? Den var veldig oppskrapet og nesten hull.

[Go\jenta]

Jeg sendte en slitt og hullete Reimatecdress til Hatex-fabrikken,(som var brukt i 3 og en halv mnd) og fikk beskjed om at de har reparert den kostnadsfritt.
Opplever at det har vært mye mer konstruktivt å forholde meg til de direkte, enn å gå gjennom butikken der dressen var kjøpt.

Vet ikke hvordan den er reparert.

[Vimsen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er ikke flurete et ord? Den var veldig oppskrapet og nesten hull.

Flussete.

[Soffers]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er ikke flurete et ord? Den var veldig oppskrapet og nesten hull.

Flurete er et ord ja! Eller 'fluråt' som vi sier på trøndersk. Man kan være 'fluråt på håret' (les: bustete for fint folk ) eller en busk kan være 'fluråt' og trenge en klipp.