NAV - Trygd - det hardner til for oss kronikere

[rine]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Latterliggjøring er en uting uansett. Jeg har vært provosert nok i denne tråden til at jeg sikkert har gått i den fella selv. I såfall ber jeg om unnskyldning.

Neida, jeg føler meg ikke latterliggjort av deg. Jeg knegger i grunn litt over at du og SF er litt i tottene på hverandre her, for jeg synes å huske at vi har hatt ganske like diskusjoner tidligere der SF og jeg har vært ganske .

Fikk en prikk av DM som var litt interessant: Hun skriver bl.a at jeg ikke må gå ut fra at alle har samme ressurser som meg, (ikke mentale, går jeg ut fra, jeg er jo lærer, men sånn ellers...) og jeg tror at mye av grunnen til at jeg har den holdningen jeg har i slike diskusjoner er at de fleste jeg omgås er ressurssterke mennesker. De har greit med penger, de fleste er ikke alvorlig syke og de har i stor grad mulighet til å regulere sin egen arbeidsdag og arbeidsmengde. Når slike mennesker sutrer, sier "burde jeg ikke ha rett på.." og "nå er det rett før jeg sykemelder meg, altså" klarer jeg ikke å presse fram den helt store empatien. Jeg omgås i liten grad rengjøringspersonale eller hjelpepleiere med slitasjeskader i armer og bein, og jeg tror faktisk at sympatien og forståelsen hadde vært mye større om jeg hadde gjort det og hørt de klage eller fått sykemelding/trygd. Jeg unner virkelig syke folk sykepenger og uføretrygd (ønsker ikke kutt hos virkelig syke mennesker!) og betaler skatt med glede, men jeg synes likevel det er mye rundt meg som vitner om at holdninger og moral er i ferd med å forvitre litt i befolkningen generelt.

[vixen]

Vet nesten ikke om det er noe man bør innrømme, men jeg jobber i i dette berømte Navet. Litt usikker på hvor mye jeg kan skrive på et forum når jeg faktisk jobber i det systemet.

Jeg ser jo eksempler på alle disse ytterpunktene som beskrives her. De som er syke og som virkelig, virkelig kunne tenke seg å jobbe. De som prøver gang på gang å søke uføretrygd, men der hverken vi eller legen anser brukeren som syk. De som er glade for velferdssystemet og de som er drit misfornøyde. Har møtt folk folk som har sagt at de fortjener en uføretrygd fordi de tidligere i livet har jobbet, mens andre kryper til korset og tørker tårene når de leverer en uføresøknad. De fleste ønsker å jobbe, men det varierer veldig hvor mye motstand som skal til før folk kaster inn håndkleet. De klare sakene er jo enkle og det er jo ikke de som diskuteres. De diffuse/grenseland-sakene er utrolig vanskelig for alle i hjelpeapparatet. Noen ganger når man frem med trøst og forståelse og noen ganger lykkes man med tvang og spark i ræva.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Vet nesten ikke om det er noe man bør innrømme, men jeg jobber i i dette berømte Navet. Litt usikker på hvor mye jeg kan skrive på et forum når jeg faktisk jobber i det systemet.

NAV er en stor etat med mange mange ansatte samt pågår en stor omorganisering. Der som på andre arbeidsplasser finnes det mennesker som ikke burde vært i jobben.
Dessverre er det sjelden det kommer frem det positive som dere gjør. Det koster å troppe opp på NAV da en alltid har vært selvstendig og klart seg selv. Men jeg har hatt meget (bortsett fra ett unntak) god erfaring og blitt møtt med respekt.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Hillary, her.

Dog skulle jeg ønske at jeg hadde vært dere foruten.

Hehe. Ja dette sier jeg ofte til folk jeg møter. Jeg skjønner jo at helst ikke vil ha møter med meg selv om det ikke er meg personlig de tenker på. Har også stor forståelse for at vi er vanskelig å få tak i,at papirer forsvinner osv. Dette oppleves jo som frustrerende for oss som jobber der også.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Hehe. Ja dette sier jeg ofte til folk jeg møter. Jeg skjønner jo at helst ikke vil ha møter med meg selv om det ikke er meg personlig de tenker på. Har også stor forståelse for at vi er vanskelig å få tak i,at papirer forsvinner osv. Dette oppleves jo som frustrerende for oss som jobber der også.

Slettet den kommentaren men ja det koster mye for de fleste vil jeg tro å skulle be om hjelp fra NAV.

[Irma]

Jeg synes det -ea- skrev angående lærere var noe av det smartere jeg har lest på FP i historien, faktisk. Det illustrerte ekstremt godt FRP-logikken og generaliseringene vi ser en del av her i tråden, blant annet; "Vi har et holdningsproblem hos trygdede og uføre". Bytt det ut med "innvandrere", så er vi hos FRP. Det overrasker meg at du tar det -ea- skriver fornærmende og bokstavelig rine.

Det er en del som skrives i denne tråden som både overrasker og provoserer meg. Jeg oppfatter det som smålighet, men så skal det sies at jeg ser saken fra et sosialistsynspunkt. Mye av det jeg reagerer på går på det som har blitt understreket tidligere av flere. At de trygdede og uføre henges ut som problemet. Det har kommet en del konkrete eksempler både her og i tidligere tråder som tilsier at det ikke er særlig økning i antall uføre/trygdede i praksis, hvorfor presenteres da dette som et plutselig problem som har oppstått? Slik jeg har forstått det, er det eldrebølgen som skaper problemer med å opprettholde den velferden vi har hatt hittil. Ikke at antall uføre og trygdede har skutt i været, og arbeidskapasiteten totalt har gått ned. Når det gjelder dette med holdninger om at andre skal fikse egne problemer og at ting skal gå glatt, så er dette holdninger som er skapt makronivå og som berører oss alle, ikke noe som isolert dukker opp hos folk som blir syke eller uføre. Bare se på overskriftene i avisene; De største krisene er dårlig vei, høye bensinpriser eller mange minusgrader. At man definerer det å ta i bruk de rettighetene man faktisk har som utnyttelse og misbruk, det er virkelig drøyt altså. Å benytte seg av sine lovmessige rettigheter er ikke å misbruke systemet. Punktum. Så får man heller gråte sine modige tårer over at systemet er slik det er, og at noen får en utdanning man selv ikke ville fått eller ønsket å benytte seg av.

Det gnues og klages til stadighet om alle de som misbruker systemet med en gang NAV og trygdesystemet blir et tema. Jeg savner at de som kjører denne visa på repeat kommer med konkrete eksempler på hvordan det at noen få er kriminelle og svindler NAV skal løses i praksis? Gjerne på en måte som ikke rammer de sykeste og dårligst stilte. Skal vi kjøre en politietterforsker per tredje NAV-ansatt? Vi bør kanskje gjøre det samme i butikkene, man har mange kriminelle der også. En fra politiet ved hver butikkhylle. Det å leve i et velferdssamfunn har sin pris, kriminelle utnytter systemet. Problemet er at folk ser sitt snitt til å peke ut de som utnytter systemet selv, ofte uten at man nødvendigvis har detaljkunnskap om de man peker ut. Enten får man sende en melding til politiet ved mistanke om kriminalitet, eller så får man slutte og klage. Vi har alle et ansvar, ikke kun politiet og NAV.

Det å støtte kutt i uførepensjon er å støtte det å tråkke på de minst bemidlede vi har her i landet. De fleste på uførepensjon lever et liv i nøysomhet. Kutter vi der, så økes sosialhjelpsbudsjettet. Mange av de som lever på uførepensjon har såpass lite at de faktisk jevnt må suppleres med sosialhjelp. Jeg er stolt av å leve i et land hvor man som borger alltid er sikret et eksistensminimum. Uansett. Jeg er stolt av å leve i et land hvor man er sikret en grunnutdannelse, selv om utdannelsen gjennomføres senere enn planlagt. Det er en skam dersom AP gjennomfører kutt som rammer de som er svakest stilt økonomisk her til lands, en gruppe som ikke har fått tatt del i lønns- og velstandsutviklingen opp igjennom årene.

Når det gjelder dette med å dytte folk i rumpa, så har jeg erfart at det gjøres best med å møte folk med åpne ører og respekt. Det er lettere å la seg påvirke av et dytt i rumpa, hvis den som gjør det har mottagerens tillit. Iallefall hvis man vil oppnå noe. Slik NAV fungerer i dag, så er det iallefall ikke puter under armene og lyttende kozemozeholdninger som rår. Hadde man hatt mer kompetanse på relasjoner, samtaleteknikker, medmenneskelighet, kartlegging og endringsarbeid i den etaten, så tror jeg også man ville oppnådd mer enn det man gjør i dag. Jeg snakker om kroner og øre, og skattepengene våre, ikke bare om at brukerne skal føle seg godt behandlet. Det er nok et stykke dit, for kompetansemessig lekker NAV som en sil for tiden.

Irma - å makse ut det man har av rettigheter er definitivt i en hel del tilfeller helt unødvendig.

Og poenget er at vi har flere folk ute av arbeid enn vi over tid har råd til. Det problemet må vi løse. Du kan gjerne si at det er lusent å si at man ikke skal peke på gamle og syke, men hva mener du da? At de som er igjen som kan jobbe skal jobbe tolvtimersdager for å betale dette?

[Maylen]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Og poenget er at vi har flere folk ute av arbeid enn vi over tid har råd til. Det problemet må vi løse. Du kan gjerne si at det er lusent å si at man ikke skal peke på gamle og syke, men hva mener du da? At de som er igjen som kan jobbe skal jobbe tolvtimersdager for å betale dette?

Vi kan jo begynne med å fjerne kontantstøtten, behovsprøvd barnetrygd, samt ikke lage dobbeltytelser som skal komme i 2011, samtidig som politikerne sier vi ikke har råd til de syke.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Irma - å makse ut det man har av rettigheter er definitivt i en hel del tilfeller helt unødvendig.

Og poenget er at vi har flere folk ute av arbeid enn vi over tid har råd til. Det problemet må vi løse. Du kan gjerne si at det er lusent å si at man ikke skal peke på gamle og syke, men hva mener du da? At de som er igjen som kan jobbe skal jobbe tolvtimersdager for å betale dette?

Unødvendighet og misbruk er to forskjellige ting.

Jeg synes det er mer riktig å peke på de gamle i forbindelse med eldrebølgeproblematikken, enn å ensidig peke på de syke og uføre iallefall. Det betyr ikke at jeg mener at man ikke bør jobbe med å redusere disse budsjettpostene også, selvsagt skal man det. En solid styrking på NAV-fronten i forhold til kompetanse og ressurser vil nok hjelpe på. På den måten vil jo også kriminalitet lettere oppdages, via oppfølging og tiltak. Jeg tror man har mer økonomisk å hente ved tilrettelegging enn med skyldfordeling. Slik arbeidsmarkedet er nå, så er det ikke lett å fungere på halv tolv eller i en liten prosentstilling.

Vi velter oss nærmest i luksus her til lands sammenlignet med de fleste andre land i verden. Det bør være mange andre steder å hente inn penger i kassa enn ved å ramme og tråkke på de som allerede står svakest i samfunnet. De fleste andre steder, egentlig.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Neida, jeg føler meg ikke latterliggjort av deg. Jeg knegger i grunn litt over at du og SF er litt i tottene på hverandre her, for jeg synes å huske at vi har hatt ganske like diskusjoner tidligere der SF og jeg har vært ganske .

Du har stjålet henne.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Når slike mennesker sutrer, sier "burde jeg ikke ha rett på.." og "nå er det rett før jeg sykemelder meg, altså" klarer jeg ikke å presse fram den helt store empatien. Jeg omgås i liten grad rengjøringspersonale eller hjelpepleiere med slitasjeskader i armer og bein, og jeg tror faktisk at sympatien og forståelsen hadde vært mye større om jeg hadde gjort det og hørt de klage eller fått sykemelding/trygd. Jeg unner virkelig syke folk sykepenger og uføretrygd (ønsker ikke kutt hos virkelig syke mennesker!) og betaler skatt med glede, men jeg synes likevel det er mye rundt meg som vitner om at holdninger og moral er i ferd med å forvitre litt i befolkningen generelt.

Ok, da skjønner jeg jo mer. Vi har nok alle noen bilder i hodet når vi diskuterer. Og kanskje "skyggebokser" vi mot disse bildene mer enn vi tror når vi diskuterer.

Fin prikk fra DM. Og utrolig godt reflektert av deg også.

Forresten: Jeg har både pedagoger og NAV-folk (pedagog som jobber i NAV) i nær familie, så jeg er ikke så veldig kritisk til lærere eller NAV-folk generelt som det kan se ut til, altså.

[Michelle]

Irma! Du sier det så bra

Jeg har ikke pekt spesifikt på de syke. Debatten har tatt den retningen fordi det er mange syke som har engasjert seg og dermed dreid den den veien.

Det jeg hele tiden har snakket om er viljen til å overlate ansvar for seg selv til staten og at det er uheldig at for mange da altså har denne viljen. Enten de gråter mens de gjør det eller ser på det som uproblematisk. Poenget er at det koster veldig mye å ha mange som ikke jobber. Om de ikke jobber av grunn a, b eller c er ikke så relevant i forhold til samfunnsproblemet her.

Jeg har ikke trua på å sette svake grupperinger opp mot hverandre og ønsker dermed å poengtere at jeg ser generelt på dette med å forsørge seg selv eller overlate til andre å forsørge en. Jeg mener virkelig og av hele mitt hjerte at man så langt det er mulig skal forsørge seg selv når man er voksen.

Det betyr ikke at jeg vil piske en døende syk ut i arbeid eller at jeg ler av MEerne. Såpass forventer jeg igrunnen at de fleste på dette forumet kjenner meg - jeg er ikke en person uten empati. Men det betyr faktisk at en god del der ute som i dag ikke jobber burde jobbet. Og at jeg ser et problem i at man ender med trygd istedenfor jobb. Om det er alderstrygd, barnetrygd eller uføretrygd er mindre relevant.

Og nei - man kan ikke hente inn disse pengene andre steder. Hadde dette vært en liten fislepost på budsjettet så kunne man bare valgt å ta kuttene andre steder. Men denne økonomiske byrden er i ferd med å bli en dealbreaker - vi har ikke råd.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Men det er sånn på grensen til ikke mulig. For det at du dytter betyr i seg selv at du ikke forstår.


Jeg er dels enig.
Jeg var noe heldig - men ikke bare. Jeg lette rundt etter en løsning overalt og endte med å betale hele kalaset selv. Hun jeg gikk til sa rett ut at dette er den typen ting folk går og får en dullion behandlinger for - som ikke hjelper noenting. Jeg var helt stiv i overkroppen med betennelser og låsninger i nakke, skuldre og arm. Hun trente og pushet så jeg egentlig ønsket henne dit pepperen grodde - men det ble bra til slutt.

Jeg er igrunnen overrasket over at ikke feks leger er tøffere mot folk - eller mot meg - og sier at dette måtte jeg trene vekk. Jeg hadde tålt å få en sånn beskjed, men jeg tror ikke legen på en måte hadde hjerte til å være såpass hard mot meg.

Så bra for deg. Om du hadde kjent meg så hadde du visst utmerket godt at jeg kjempet lenge for å fortsette i jobben min som tegner. Det tror jeg de fleste gjør. Jeg hadde nesten nådd høyeste ansennitet og da jeg ble ferdig attført satt jeg med et studielån i på 400 000 kroner pga. ting som skjedde underveis med oss økonomisk. Hadde jeg fortsatt i den jobben hadde jeg hatt 50 000 kroner mindre i året enn som nyutdannet lærer. Jeg fikk et annet yrke ja, men økonomisk og den innsatsen jeg la i det vet jeg ikke om var verdt det.

Smilefjes. Bare for å kommentere siste innlegget ditt. Jeg kjenner deg herfra som ei empatisk dame med en veldig god innsikt. Mulig det er måten du formulerer deg i tråden her som gjør at den siden kommer litt dårlig frem

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Så bra for deg. Om du hadde kjent meg så hadde du visst utmerket godt at jeg kjempet lenge for å fortsette i jobben min som tegner. Det tror jeg de fleste gjør. Jeg hadde nesten nådd høyeste ansennitet og da jeg ble ferdig attført satt jeg med et studielån i på 400 000 kroner pga. ting som skjedde underveis med oss økonomisk. Hadde jeg fortsatt i den jobben hadde jeg hatt 50 000 kroner mindre i året enn som nyutdannet lærer. Jeg fikk et annet yrke ja, men økonomisk og den innsatsen jeg la i det vet jeg ikke om var verdt det.

Som sagt - jeg sa ikke at alle blir friske om de trener seg opp.

Jeg sa faktisk ikke det.

Det jeg sa var at legen ikke så ut til å ønske å gi meg noe spark i riktig retning den gangen det var meg. Og at jeg fant ut av det. Da det var meg. Det betyr at det finnes flere dette kan løses for. Og det at noen kan bli friske med innsats betyr fremdeles ikke at jeg noensinne så mye som litt antydet at du har lurt noen.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Ja, nettopp. Det er medisinske årsaker som ligger til grunn.

Nei, det er faktisk mange som faller ut av yrket sitt på grunn av mistrivsel altså. Jeg tror at om man hadde stått på grensen til å bli utbrent, har begynt å få muskelsmerter og mistrives i jobben og det hadde vært mer vanlig å gå til arbeidstilsynet på grunn av dårlig arbeidsmiljø istedet for å sykemelde seg, (og at arbeidstilsynet kunne ha fungert som det burde gjøre, noe som det ikke helt gjør i dag) så hadde vi hatt mange færre sykemeldte på grunn av muskelsmerter i hvert fall.

[Milfrid]

Det er ikke bare i Norge man kan makse ut av systemet. Her i USA, som ikke akkurat er kjent for sitt fantastiske sosialsystem så kan man faktisk ende opp med mer disponibelt om man jobber på minstelønn (som er 14500 $ i året) enn om man har en inntekt på 60 000 $ i året (som er en helt vanlig middelklasseinntekt). Dette fordi så lav inntekt utløser en haug med ordninger, så som gratis helsestell (ja, det finnes for de aller fattigste), gratis skolemat, food stamps (det er ufattelig mange millioner amerikanere som faktisk går på food stamps), tilskudd til bolig osv.

Når man setter opp regnestykket på hva en med 60 000 $ sitter igjen med og hva den med 14 500 $ sitter igjen med, så er det personen på minstelønn som er "vinneren". Og enda bedre, om man bare jobber deltid på minstelønn, så sitter man igjen med enda "mer". Jeg setter hermetegn rundt "vinner" og "mer", for det er jo ikke snakk om å leve noe hæla-i-taket-liv, uansett, men det er en smule tankevekkende at det faktisk ikke lønner seg å jobbe fulltid i feks et læreryrke. At man faktisk vil ha mer igjen (økonomisk that is) for å ikke jobbe.

Når forskning i tillegg viser at veldig mange av de som går på disse fattigmannsordningene jobber svart utenom, så blir det enda mer galt (det svarte arbeidsmarkedet her er gedigent).

Jeg er veldig for at man har et systemt for de som faller utenfor, for de som er syke eller psyke og for dem som mister jobben. Men jeg synes vi må være veldig, veldig forsiktig med å skape et system som er så godt at det ikke lønner seg å jobbe. Og det er folk som tenker slik! Jeg har feks en venninne (som er et arbeidsjern selv, det skal hun ha), som foreslo for en annen venninne at hun burde redusere stillingen sin til 50%, for da ville hun kvaifisere til sosialbolig. Det hadde nemlig en annen venninne av henne gjort, og det var jo såååå smart, så slapp hun å jobbe ræva av seg for å få det til å gå rundt. Og hun ville få en større leilighet enn den hun hadde. Men venninnen min ble av forslaget, for hun synes det viktigste er å klare seg selv.

Jeg ser at flere her mener at det at noen utnytter systemet er en pris vi må betale for at vi skal ha et velferdssystem, og at det er bedre at vi har noen snyltere, enn at det blir vanskelig(ere) for dem som trenger ytelsene. Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at det må være slik.

Ellers synes jeg diskusjonen har sklidd ut og blitt fryktelig tabloid. Jeg har diskutert mange nok ganger med både Rine og Smilet til å vite at de ikke synes at skattepengene bare skal gå tilbake til de friske og vellykkede. Eller at de synes det er dumt at man har ordninger som sykepenger og arbeidsledighetstrygd osv. Eller at det ikke finnes reelt syke mennesker som trenger hjelp. Eller at det bare er for alle å ta seg sammen, klippe håret og få seg en jobb.

Men det er vel et fakta faen at det norske samfunnet er bygget opp rundt at flest mulig skal jobbe og betale skatt, slik at vi kan ta oss av dem som ikke er i stand til å jobbe. Vi er tjent med at vi tar oss av dem. Men vi er også tjent med at de som kan jobbe gjør det. Og jeg tror at ved å gjøre det litt vanskeligere å motta for dem som har restarbeidsevne (ikke for dem som åpenbart ikke har det!), så vil samfunnet som helhet tjene på det. Og her tror jeg at Stat og arbeidsgiver har en like stor rolle som de som er syke, mht å tilrettelegge. I noen tilfeller tror jeg det er for lett å sparke folk ut i trygd framfor å holde dem i arbeid. Og det har også noe med lønnsnivået i Norge å gjøre. Det er dyrt å ha folk i arbeid. Derfor kan man ikke ha noen som fyller handleposer på butikken, står i døren på restauranter, hjelper til med å laste bilen på IKEA (det er en fyr som åpenbart er hjerneskadet, men som er stor og sterk og finner stor glede i å laste inn i bilen din), osv, osv, osv. Her har man også større tilrettelegging for rullestolbrukere. En lavere kasse, og vips kan en person i rullestol betjene den*.

Jeg tror at arbeid for trygd kunne vært en fin ting, jeg, for dem som har evne til å arbeide, men ikke passer inn i en jobb som krever at man stiller frisk og rask til en hver tid.

* jeg mener selvfølgelig ikke at man ikke kan jobbe andre steder enn i en kasse om man sitter i rullestol, jeg vet at det som relgel ikke er hodet det er noe galt med om man sitter i rullestol.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Nei, det er faktisk mange som faller ut av yrket sitt på grunn av mistrivsel altså. Jeg tror at om man hadde stått på grensen til å bli utbrent, har begynt å få muskelsmerter og mistrives i jobben og det hadde vært mer vanlig å gå til arbeidstilsynet på grunn av dårlig arbeidsmiljø istedet for å sykemelde seg, (og at arbeidstilsynet kunne ha fungert som det burde gjøre, noe som det ikke helt gjør i dag) så hadde vi hatt mange færre sykemeldte på grunn av muskelsmerter i hvert fall.

Jeg snakker om sykmeldinger. Mistrivsel i jobben er vel ikke en sykmeldingsårsak? Like lite som graviditet i seg selv er det. Det er helseplagene som følger med som man blir sykmeldt for.

Å varsle til arbeidstilsynet utløser per i dag også varslingsproblematikk. Mange har stått på kanten av sykmelding og varslet om arbeidsmiljøet (til leder, til arbeidstilsynet, til fagforening osv.) istedet, for å oppleve at det da ble mye, mye verre.

Sitat:

Avhandlingen viser at det å varsle, kan påvirke helsen i negativ retning.

Mer mobbing av varslere

Sitat:

En av landets fremste eksperter innen arbeidsrett professor Henning Jakhelln mener konsekvensene av å varsle ofte blir så store at han nå advarer mot varsling.

Jusekspert advarer mot varsling

Dette er realitetene per i dag. Det er bl.a. derfor jeg stilte spørsmålet tidligere i tråden om hvorvidt det er riktig at felleskassa alene tar regninga for bedrifter der slikt forekommer.

Jeg tror for øvrig man må skille litt mellom å synes jobben er litt kjip og når den er helseskadelig kjip. Altså mobbing etc.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg snakker om sykmeldinger. Mistrivsel i jobben er vel ikke en sykmeldingsårsak? Like lite som graviditet i seg selv er det. Det er helseplagene som følger med som man blir sykmeldt for.

Somatisering av mistrivsel er en svært utbredt sykemeldingsgrunn ja. Og om man får smerter på grunn av mistrivsel så er det nå mistrivselen som er hovedproblemet. Og jeg tror virkelig at man burde ha et mer aktivt arbeidstilsyn som man kunne tilkalt ved elendig arbeidsmiljø. Og det ser man jo også, at når miljøet blir dårlig, så blir folk sykemeldt.

kie, du var jo ikke lenge innom helsevesenet etter som jeg husker (men korriger gjerne om jeg husker feil) men du kan da umulig ikke ha fått med deg det? Sengeposter med elendig miljø og megahøy sykemeldingsprosent?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Og jeg tror at ved å gjøre det litt vanskeligere å motta for dem som har restarbeidsevne (ikke for dem som åpenbart ikke har det!), så vil samfunnet som helhet tjene på det. Og her tror jeg at Stat og arbeidsgiver har en like stor rolle som de som er syke, mht å tilrettelegge. I noen tilfeller tror jeg det er for lett å sparke folk ut i trygd framfor å holde dem i arbeid.

Her peker du på noe viktig. Selv om jeg tror gulrot funker bedre enn pisk. Altså: Ikke gjøre det vanskeligere å motta, men å gjøre det lettere å jobbe det man klarer.

Selv har jeg inntrykk av at jeg er litt vanskelig, brysom osv. nå som jeg gradvis begynner å få kapasitet til noe. Spesielt siden dette noe ikke er det jeg har gjort før. Det er liksom enklere om man heller bare kan passe inn i de boksene som er der fra gammelt av der man enten er syk, på kurs eller jobber for noen. Kanskje er jeg utakknemlig og kravstor, men jeg vil virkelig bruke den kapasiteten jeg har, selv om det ikke kan gjøres på tradisjonelt vis enda. Og samtidig vil jeg gjøre det i full visshet om at jeg ikke gjør noe feil i forhold til rettighetene mine. Altså ikke om jeg "mister" NAV-penger, for det er jo målet mitt at jeg gradvis skal gjøre. Men at jeg kan glede meg over å være delvis frisk og bruke det til noe uten å famle i blinde i forhold til regelverket og være redd for å uforvarende ta noe jeg ikke skulle ha.

Så der er altså min kravstorhet:

1. Jeg vil gjøre noe.
2. Jeg vil gjøre det med god samvittighet.
3. Som en bonus ville det vært fint om man kunne laget en aktivitetsplan basert på hva jeg kan gjøre nå slik at jeg hadde noe konkret å forholde meg til. Den store utfordringen ligger i at jeg befinner meg i grenselandet der det som er hobby og lystbetont aktivitet også kan bli jobb. Ikke bare selvstendig jobb, men det kan legge grunnlag for ansettelser andre steder også etterhvert.

Om noe skulle ha gjort meg passiv her ville det vært frykten for å trå feil. Så jeg fører opp timer som jobb på meldekortene selv om noen sier at jeg ikke skal. Fordi andre sier at jeg skal. Og fordi konsekvensene av å ta feil i en retning er verre enn konsekvensene av å ta feil i en annen retning.

Men det er skikkelig frustrerende, og ikke så lite distraherende, å famle rundt i ukjent terreng på den måten.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Jeg synes det -ea- skrev angående lærere var noe av det smartere jeg har lest på FP i historien, faktisk. Det illustrerte ekstremt godt FRP-logikken og generaliseringene vi ser en del av her i tråden, blant annet; "Vi har et holdningsproblem hos trygdede og uføre". Bytt det ut med "innvandrere", så er vi hos FRP. Det overrasker meg at du tar det -ea- skriver fornærmende og bokstavelig rine.

.

Jeg vet ikke hva jeg blir mest overrasket og sjokkert over her: At -eas- innlegg er noe av det smarteste du har lest på FP, (gigantisk fornærmelse til de fleste FPere, ikke bare lærere, vil jeg tro!) eller at du kaller mitt innlegg for Frp-logikk? Jeg tror (og mange med meg) at årsaken til økte trydeutbetalinger skyldes dårlige holdninger, ikke blant syke, men blant alle andre som prøver å få sin bit av kaka og kreve sin "rett", uansett. Overrasker det deg at jeg tok -eas-innlegg personlig? Det var jo myntet på meg ?! Det burde vel heller overraske deg at diverse uføretrygdede og syke i denne tråden tar mer eller mindre generelle utsagn dypt personlig.
Og så synes jeg snart vi bør finne på en annen hersketeknikk enn "det høres Frp ut." Den passer ikke alltid, selv om man prøver å plotte inn ordet "innvandrere" for å gjøre utsagnene enda styggere.

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Jeg snakker om sykmeldinger. Mistrivsel i jobben er vel ikke en sykmeldingsårsak? .

Her tar du veldig, veldig feil, Kie. I dag er det jo til og med nærmest stuerent å bruke sykemeldinger som en aksjonsform. (les politiet) og det er svært naivt å tro at ikke sivile også benytter denne lett tilgjengelige utveien når ting går litt trått på arbeidsplassen. Jeg vet at du ikke er fan av historier fra virkeligheten som "bevis", men jeg vet om mange. Mer enn fem.