Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[Olympia]

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av. På lik linje med å ta tattoveringer eller piercinger, uten sammenligning forøvrig.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av.

Men det er jo foreldrene som tar selve avgjørelsen her, da. (Selv om barnet kanskje har tatt avgjørelsen i praksis, uavhengig av om foreldrene tillater dette eller ei).

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

For meg bunner det i at barn ikke bør kunne ta såpass store avgjørelser som de ikke kan forutse konsekvensene av. På lik linje med å ta tattoveringer eller piercinger, uten sammenligning forøvrig.

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Og jeg blir like overrasket over hvorfor ikke barn skal få ta slike avgjørelser, når de ikke er direkte skadelig. Jeg mener ikke at barna skal styre og bestemme alt, men jeg synes det er greit å respektere barnet og tankene det har, feks om akkurat dette. Og så får man se hvilken vei det bærer.
Det at dere blir helt over at en 4,5 åring har "blitt vegetarianer", er for meg helt fjernt. Når man er 4,5 år så tror jeg ikke man nødvendigvis blir noen ting. Men det handler om å likevel bli hørt og respektert, og så får barnet heller leve på grønnsaker noen uker da?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Og jeg blir like overrasket over hvorfor ikke barn skal få ta slike avgjørelser, når de ikke er direkte skadelig. Jeg mener ikke at barna skal styre og bestemme alt, men jeg synes det er greit å respektere barnet og tankene det har, feks om akkurat dette. Og så får man se hvilken vei det bærer.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Nei, det hadde ikke jeg gjort heller. Men jeg hadde ikke KREVD at hun smakte på kjøtt/fisk under hver middag. Jeg har bare ikke gjort noe tema ut av det tror jeg? Og jeg har forstått det at HI har prata en del om akkurat dette med dyr og døden også, og hvorfor en spiser kjøtt og fisk.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Det virker jo som det er den linja HI har lagt seg på også, da. Sånn rent pragmatisk sett.

Og forresten: det er da helt vanlig å være vegetarianer pga at man "synes synd på dyrene", er det ikke? Som voksen, mener jeg? Bare at man sier det med litt andre ord, antakelig.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Jeg ville respektert at barnet mitt hadde slike tanker, men jeg hadde aldri proklamert at "OK, da har du blitt vegetarianer". Jeg hadde heller ikke tvangsforet med kjøtt, men gjort det klart, som i alle livets valg, hva JEG mener er sunt og greit og OK å gjøre, og jeg har ingen problem med at man spiser dyr. For meg er det å være vegetarianer av kostholdsoverbevisning noe annet enn å være det fordi det er trist at noe dør. Min fireåring er ikke moden nok til å se forskjellen, eller til å mene noe om kosthold.

Ja, det er slik jeg tenker også. Jeg ville aldri sagt at "min fireåring er vegetarianer", men jeg kunne sagt at "det er vanskelig å få fireåringen til å spise kjøtt". Om noen ser forskjellen. På samme måte sier jeg at fireåringen ikke er glad i brød og pasta, jeg sier ikke at han følger lavkarboprinsipper. Det var vel egentlig det jeg reagerte på i denne tråden, at det liksom skulle være greit at fireåringen velger sitt eget kosthold som går på tvers av resten av familien, fordi barnet mener det er feil å spise kjøtt. Det handler såvisst ikke om å tvinge i barnet mat, men om at man ikke tillater barnet å følge sin egen kostholdsfilosofi i så ung alder. Det blir da kanskje mest semantikk, men dog.

På samme måte har vi her i huset ikke særlig stor toleranse for jentefarger og guttefarger, jenteleker og gutteleker. Det betyr ikke at jeg tvinger sønnen min til å gå med rosa klær, men jeg godtar ikke dillet hans med at han ikke kan drikke av et rosa sugerør som han tilfeldigvis får tildelt i et barneselskap. Selv om han mener det er ekkelt, og at han får jentelus. :true story: Jeg respekterer at han synes det er ille med alt som går for å være jentete, men jeg aksepterer det ikke når det går utover hva man kan forvente av folk flest. Og slik synes jeg det blir med et barn som ikke kan spise kjøtt av hensyn til dyr. Man kan ikke tvinge, men man kan forsøke å snakke barnet til rette, og man trenger ikke å gi barnet full oppslutning rundt idéen sin.

[Hasselnøtt]

Veldig enig med Monsoon igjen. Jeg hadde nok ikke gjort noe stort nummer ut av det, tror jeg, og jeg oppfordrer svært kraftig, men tvinger ingen til å smake på noe som helst. Det kan godt hende at jeg i en spise-lite-kjøtt-periode oftere enn ellers hadde brukt bønner, egg eller annen proteinrik mat for å sørge for at avkommet fikk i seg proteiner på andre måter, men det hadde ikke blitt en ideologi ut av det. Sånn tenker jeg jo i grunnen alltid; hva spiser de mye av for tiden på eget initiativ, og hva må jeg "dytte på dem". (Eks; min ene datter elsker makrell i tomat, dermed svelger jeg litt lettere at hun ikke rører fisk når hun får det til middag, samtidig som jeg applauderer at hun faksisk spiser brokkoli siden hun ikke er så glad i den frukten hun får hver dag til lunsj osv. Jeg følger med og prøver å balansere, men det betyr ikke å endre eller tilpasse familiens totale kosthold).

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Man kan ikke tvinge, men man kan forsøke å snakke barnet til rette, og man trenger ikke å gi barnet full oppslutning rundt idéen sin.

Jeg tror jeg rett og slett bare sier amen til dette.

Jeg hadde selv store planer om å bli vegetarianer da jeg var liten. Det gikk fort over, ettersom det nærmet seg jul og min mor lurte på hva jeg skulle ha til julemat.
Mannen i mitt liv blir tvangsforet med fisk når det er fisk til middag. Det er ikke det beste han vet, men her blir det rett og slett ikke servert flere typer middag bare fordi noen ikke liker eller ikke vil ha det den dagen. Og det gjelder enten man er 38 eller 5,5 år.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Enig.
Jeg er utrolig overrasket over at så mange synes det er en selvsagt ting at så små barn skal få ta slike avgjørelser. Det er helt fjernt fra hvordan vi lever, i hvert fall. Selvsagt hører jeg på hva barna mine sier, men det er jeg som er voksen og jeg som bestemmer.

Jeg bestreber at vi skal bestemme sammen. Selvsagt går ikke det i alle situasjoner, men stort sett kommer vi frem til minnelige løsninger, som f.eks å servere rå gulrøtter, agurk eller sukkererter som tilbehør til veldig mange retter, samme om det passer eller ikke, fordi det er noe snupsen liker. Jeg ser ikke på å la barna bestemme litt over sin egen hverdag som hverken noe problem, eller som det første trinnet til helvete.